- Dette er de viktigste urologinyhetene

En av studiene som var imøtesett med stor interesse var den forskerinitierte Radicals- studien. Tidligere har studien rapportert på data om stålebehandling: - Hvis man er operert for prostatakreft og har visse risikofaktorer for tilbakefall så er spørsmålet, gir det mening å stråle rett etter operasjon eller skal man vente til PSA-verdien stiger og at man dermed har hatt et tilbakefall? Studien viste at det ikke er smart å gi strålebehandlingen rett etter operasjon. Det er bedre å vente, forteller Daniel Heinrich.

- Må persontilpasse behandlingen

PÅ ESMO kom de siste resultatene fra RADICALS-HD studien der forskerne så på om strålebehandling etter kirurgisk fjerning av prostatakjertelen bør kombineres med hormonbehandling (ADT) og eventuelt hvor lenge pasientene bør hormonbehandles.

- Resultatene er ikke slik at vi umiddelbart endrer vår praksis. Det skyldes at kortvarig hormonbehandling ikke ser ut til å forbedre resultatene versus radioterapi alene. Det går imidlertid bedre med de pasientene som har fått langvarig hormonbehandling, sier Heinrich og legger til:

- Endepunktet i studien var metastasefri overlevelse (MFS). Jeg har snakket med flere norske urooklologer her på ESMO og konklusjonen er at vi bør gi hormonbehandling til færre pasienter enn i dag, mens de som virkelig trenger det bør få langvarig hormonbehandling. Så det sentrale spørsmålet er, hvordan vi kan persontilpasse behandlingen bedre, sier Heinrich.

RADICALS-HD studien ble utført i Storbritannia, Canada, Danmark og Irland, og inkluderte 2 839 menn som ble tilfeldig tildelt enten 24 måneder ADT, 6 måneder ADT eller ingen ADT. Forskerne sammenlignet stråling alene versus korttidsbehandling med ADT hos 1480 menn; og langtidsbehandling ADT versus korttidsbehandling ADT hos 1523 menn.

Ved en median oppfølging på mer enn 9 år fant etterforskerne at den lengre ADT-varigheten forbedret metastasefri overlevelse (MFS) sammenlignet med en 6-måneders behandling (HR 0,77), med en 10-års MFS-rate på henholdsvis 78% mot 72%.

Trippelkur av nyrekreft

Å legge til tyrosinkinasehemmeren cabozantinib (Cabometyx) til dobbelt immunsjekkpunkthemming forbedret progresjonsfri overlevelse (PFS) hos pasienter med avansert nyrecellekarsinom. Det ble avdekket i fase 3-studien COSMIC-313.

- Trippelkur i førstelinjebehandling av nyrekreft hindrer sykdomsprogresjon i forhold til dobbel immunterapi alene. Jeg hadde egentlig forventet at resultatet skulle være motsatt, sier Heinrich.

Blant 550 pasienter med middels og stor risiko med tidligere ubehandlet sykdom hadde de som ble behandlet med trippelkuren en median progresjonsfri overlevelse (PFS) som ikke ble nådd sammenlignet med 11,3 måneder for pasienter randomisert til de to immunterapimedisinene nivolumab (Opdivo) og ipilimumab (Yervoy) alene. Hazard ratio var 0,73.

- Dette er den første studien som bruker en standard dobbel immunterapibehandling - nivolumab og ipilimumab - som kontrollarm. Resultatene viser at trippelbehandlingen gir en statistisk signifikant og en klinisk meningsfull forbedring i progresjonsfri overlevelse sammenlignet med nivolumab og ipilimumab alene.

Konklusjonen er at pasienter med middels og stor risiko skal ha en tyrosinkinasehemmer på toppen av immunterapien, sier Heinrich.

Immunterapikombo reduserte ikke tid til tilbakefall

I en annen nyrestudie ble de to immunterapiene Opdivo (nivolumab) og Yervoy (ipilimumab) gitt til pasientene i studiearmen.

- Pasienter som fikk både Opdivo (nivolumab) og Yervoy (ipilimumab) som adjuvant behandling etter å ha fått nyren fjernet, oppnådde ikke bedre sykdomsfri overlevelse (DFS) enn pasientene som fikk placebo. Dette er det overraskende resultatet fra fase 3 studien CheckMate -914, sier Heinrich.

- Studien slutter seg til en rekke andre studier med immunterapi i adjuvant setting som heller ikke viser gevinst, eller som i KEYNOTE-564 studien med PD-1-hemmeren pembrolizumab (Keytruda) som viste kun gevinst på sykdomsfri overlevelse (DFS) og ikke på totaloverlevelse.

- Per dags dato har vi derfor ikke noe grunnlag til å bruke immunterapi adjuvant etter nyreoperasjon, sier Heinrich.

- Hva er årsaken til at disse studiene ikke viser effekt?

- Det kan være at pasientene ikke har stor nok risiko for tilbakefall - som igjen skyldes at kirurgene har vært dyktige. Det kan også være at man ikke har forstått virkemekanismen til immunterapi godt nok. Det som uansett er bra er at også negative studier blir valgt ut til å presenteres på presidentials, sier han.

Les også: Nyrestudie feilet: Effektiv immunterapikombinasjon reduserte ikke tid til tilbakefall

- Doktor Robert Motzer som ledet fase 3 studien CheckMate -914 forteller til HealthTalk at om lag 50 prosent av pasientene valgte å avslutte behandlingen med immunterapikombinasjonen og det til tross for at de bare skulle stå på den i seks måneder. Hvor tror du det skyldes?

- Jeg tenker at det er et tegn på at pasientene kjenner bivirkningene på kroppen. Vi må dessuten huske på at det er annerledes å bli behandlet med immunterapi i en adjuvant setting sett opp mot behandling etter man har fått påvist spredning. Ved adjuvant behandling er man operert og antatt frisk og så får man en behandling som legen forteller pasienten er “for sikkerhets skyld”. Det er klart at dersom pasienten da opplever tøffe bivirkninger er det mer krevende å motivere seg for behandlingen, sier Heinrich.