Farmastat-sjef: – Novo Nordisk er i realiteten størst i Norge

Tirsdag publiserte HealthTalk en sak om statistikk på de største legemiddelselskapene og legemidlene i Norge i 2022, basert på «Først & Størst»-statistikken fra Farmastat. I saken ble det blant annet poengtert at Novo Nordisk har hatt en knallvekst og gått opp på andreplass på listen over Norges ti største legemiddelselskaper, kun bak generikaselskapet Sandoz.

AIP-statistikk gir ikke hele bildet

Christian Gilhuus-Moe, administrerende direktør i Farmastat, påpeker overfor HealthTalk at statistikken ikke gir det hele bildet på utviklingen i det norske legemiddelmarkedet.

– Det statistikken ikke plukker opp, er at Sykehusinnkjøp i snitt oppnår 40 prosent rabatt på sine innkjøp av legemidler. I vår statistikk opererer vi med apotekenes innkjøpspris (AIP), som er før rabatt.

Han understreker derfor at tallene i statistikken ikke gjenspeiler selskapenes faktiske omsetning, og at Sandoz, som markedsfører og selger generiske og biotilsvarende legemidler med stor rabatt, i realiteten ikke er «soleklart på førsteplass», slik HealthTalk skrev tirsdag.

– De har ikke 2,6 milliarder kroner i reell omsetning. Det er vel heller indikasjoner på at det faktisk er Novo Nordisk som er størst i Norge, basert på de faktiske salgstallene. Realiteten er nok at Novo Nordisk er størst.

Tror folk vil kjøpe slankelegemidler

Som HealthTalk skrev tirsdag, er det ikke sikkert Novo gjør det like sterkt i 2023. Grunnen til det er at Legemiddelverket ikke vil gi generell refusjon på blå resept til slankelegemidlene Wegovy eller Saxenda. Dermed må de fleste betale for dette av egen lomme.

– Hvordan tror du refusjonsinnstrammingene vil påvirke Novo Nordisk i 2023?

– Jeg skal være forsiktig med å mene for mye om det, men jeg tror forsåvidt det vil være en betalingsvillighet i befolkningen for disse produktene. Jeg er også helt sikker på at samfunnet kommer til å få gevinsten av en bedre helse i befolkningen.

– Du tror altså at de vil kunne beholde den solide posisjonen fra 2022?

– Jeg tror produktene kommer til å selge. Hvorvidt de kommer til beholde markedsandelene sine vil jeg ikke begi meg ut på å mene så mye om. Men at de får en fortsatt betydelig posisjon i markedet er ganske åpenbart. Disse produktene er viktig for folk, sier Farmastat-sjefen.

Mer generika og faseforskyvninger

Gilhuus-Moe sier sier videre at en trend i 2022 var en sterkere vekst i generikamarkedet, og at andelen generikaprodukter på RX-området (reseptbelagte legemidler) er økende.

– Dette har jo en sammenheng med hvordan man klarer å ha byttelister i apotekene. I dag er det jo slik at dersom du kommer på apoteket og ber om å hente ut et originalpreparat, så kan farmasøyten dele ut et annet produkt dersom det finnes et generisk alternativ.

Videre viser Farmastat-sjefen til at statistikken deres baserer seg på AIP, og at dataene omhandler når varene kommer inn til apoteket, ikke når de går ut. Dette kan i visse tilfeller føre til det Gilhuus-Moe betegner som faseforskyvning.

– Et eksempel er at apotekene for eksempel kjøper inn en del nikotintyggegummi i desember, ment for alle nyttårsforsettene om å slutte å røyke i januar. Slik faseforskyvning ser vi spesielt på OTC-markedet. Poenget mitt er at koblingen mellom en salgskampanje og faktisk salg ikke alltid er én til én, sier Gilhuus-Moe, og legger til:

– Et enda artigere eksempel var da et stort parti med allergimedisiner ble kjøpt inn i forbindelse med en kampanje rettet mot juletre-allergikere. De ble kjøpt inn i desember, men endte med å bli solgt midt i pollensesongen i stedet.

Spent på budsjettpåvirkning

– Hva med de største legemidlene? Ser du noen interessante trender?

– Det er ikke så store forskjeller mellom legemidlene helt i toppen, selv om de bytter litt plass fra år til år. Men det blir spennende å se fremover nå hvordan innstrammingene i helsevesenet vil påvirke legemiddelsalget, og hvordan det kortsiktige vil påvirke det langsiktige.

– Hva mener du med det?

– Det er ikke sikkert at de kortsiktige besparelsene på behandlingene av pasientene vil gi en langsiktig besparelse for helsekostnadene i Norge.

Avslutningsvis peker Gilhuus-Moe på at det kommer stadig flere nye produkter på markedet.

– Nye metoder må ta innover seg den økte oppdragsmengden de får, og Sykehusinnkjøp må kunne håndtere økningen i anbud og anbudsprosesser, sier han.