Storbritannia lytter til USA - vil bruke mer penger på legemidler

Storbritannias regjering forbereder seg på å øke National Health Service (NHS’) utgifter til amerikanske legemidler for å unngå fremtidige tollsatser fra Donald Trump. 

Ifølge The Telegraph har britiske myndigheter signalisert til legemiddelselskapene at man vil nærme seg USAs nivå på hvor stor andel av BNP som brukes på legemidler – et løfte som skal være gitt som del av forhandlingene om NHS’ utgifts­tak på medisiner. 

I Norge kalles dette taket for terskelverdien – den maksimale summen det offentlige er villig til å betale for ett godt leveår – som i dag ligger på rundt 250 000 - 875 000 kroner. Denne terskelverdien har ikke vært justert på over ti år, til tross for prisvekst og medisinske fremskritt.

Bakgrunnen er president Trumps krav om at andre land må slutte å være “gratispassasjerer” på amerikansk innovasjon, og i stedet betale mer for amerikanske legemidler. I en nylig handelsavtale mellom USA og Storbritannia ble det slått fast at britene skal vurdere legemiddelprisene i lys av “presidentens bekymringer”.

Ligger langt bak både USA og europeiske land

I dag bruker Storbritannia 0,28 prosent av BNP på nye, innovative legemidler – under halvparten av nivået i USA (0,78 prosent), og lavere enn flere europeiske land som Tyskland (0,4 prosent) og Italia (0,5 prosent). Nå skal britene gradvis nærme seg det amerikanske nivået, men regjeringen har ikke oppgitt noen tidsplan eller konkrete tiltak.

Ordningen for prising av patenterte legemidler, kjent som VPAG (Voluntary Scheme for Branded Medicines Pricing, Access and Growth), setter i dag et tak på NHS’ legemiddelutgifter gjennom at produsentene må betale tilbake salgsover­skudd når kostnadene overstiger en viss grense. Denne ordningen har lenge vært omstridt, særlig fra amerikansk side.

Storbritannia er hjem til store innovative legemiddelselskaper som GlaxoSmithKline (GSK) og AstraZeneca, som begge har hovedkvarter i landet. For britiske myndigheter er det avgjørende å skape et konkurransedyktig hjemmemarked for at disse selskapene skal fortsette å investere og ha sin base i Storbritannia, fremfor å flytte virksomhet til USA.

Press fra Det hvite hus og industrien

Telegraph skriver at amerikanske myndigheter har vært spesielt kritiske til at NHS betaler mindre for legemidler enn andre land, blant annet gjennom store rabatter fra industrien. Tidligere i år ba Trump de 17 største legemiddelselskapene om å “forhandle hardere” med utenlandske myndigheter og true med toll dersom land ikke aksepterer høyere priser.

Sentrale representanter for amerikanske myndigheter og legemiddelindustrien har i økende grad snakket om en “NATO”-modell for legemidler, der velstående land forplikter seg til å bruke en viss andel av BNP på innovative medisiner – på samme måte som NATO-land har en målsetting om å bruke minst 3,5 prosent av BNP på forsvaret.

Pfizers toppsjef Albert Bourla sa i juni at britenes lave legemiddelutgifter betyr at de har rom til å betale mer:

– Vi representerer i Storbritannia 0,3 prosent av BNP per capita. Det er det de bruker på medisiner. Så ja, de kan øke prisene

Paralleller til norsk debatt

Europeiske myndigheter regulerer legemiddelpriser på ulike måter. Norge er spesielt strenge, og nekter å betale for legemidler som ikke oppfyller en terskelverdi for kostnadseffektivitet.

Også i Norge pågår det en debatt om betalingen for nye legemidler. Norske myndigheter har i over ti år operert med en uendret terskelverdi for kostnad per kvalitetsjustert leveår (QALY). Den strenge kostnadseffektivitets­vurderingen har ført til at enkelte legemidler ikke blir tatt i bruk, selv om de er godkjent i EU.

I lys av utviklingen i Storbritannia kan spørsmålet bli om Norge – som også er et av de mest restriktive landene i Europa – på sikt vil møte økende press for å heve terskelverdien og bruke en større andel av BNP på legemidler.