Ingen overlevelsegevinst med palbociclib:  – Nye data viser klare forskjeller mellom CDK4/6-hemmere

Samtidig viser nye analyser at pasienter som fikk palbociclib adjuvant, i langt mindre grad mottar CDK4/6-hemmere ved senere metastatisk sykdom.

CDK4/6-landskapet er endret

De nye overlevelsesdataene fra monarchE-studien har endret forståelsen av CDK4/6-hemmere i adjuvant behandling. For første gang er det dokumentert at en CDK4/6-hemmer ikke bare reduserer risikoen for tilbakefall, men også forbedrer totaloverlevelse hos pasienter med høyrisiko HR-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft.

– For første gang ser vi en signifikant overlevelsesgevinst med en CDK4/6-hemmer i adjuvant setting, sa førsteforfatter Stephen Johnston til HealthTalk da han presenterte dataene på ESMO 2025.

Verzenios er første CDK4/6-hemmer som viser økt overlevelse i adjuvant behandling av brystkreft

Ifølge Johnston er effekten drevet av at færre pasienter utvikler metastatisk sykdom. – Vi forventer at overlevelseskurvene vil fortsette å skille seg ytterligere over tid, sa han.

Resultatene har samtidig tydeliggjort at adjuvant CDK4/6-behandling ikke er en klasseeffekt, men avhenger av legemiddel, behandlingsregime og pasientseleksjon.

Bekrefter dagens praksis i Norge

Da HealthTalk tidligere intervjuet overlege og styremedlem i Norsk Brystcancergruppe (NBCG), Egil Støre Blix, understreket han at funnene fra monarchE-studien vil styrke og bekrefte dagens behandlingspraksis.

– Dette er en pasientgruppe som vi vet – også fra real-world-data – har høy risiko for tilbakefall og død. Vi har forventet og håpet at behandlingen ikke bare beskytter mot residiv, men også øker sjansen for overlevelse, og det ble bekreftet i dag, sa Blix.

Han understreker at overlevelsesgevinsten ikke bare er statistisk signifikant, men også klinisk meningsfull for norske pasienter.

PALLAS i dette landskapet: fortsatt negativ

Det er i lys av disse funnene langtidsdataene fra PALLAS-studien må forstås. Studien, som undersøkte palbociclib i kombinasjon med standard adjuvant endokrin behandling hos pasienter med stadium II–III HR-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft, viser fortsatt ingen signifikant gevinst i invasiv sykdomsfri overlevelse (iDFS), fjernmetastasefri overlevelse (DRFS) eller totaloverlevelse (OS) sammenlignet med endokrin behandling alene.

Etter 7 års oppfølging var totaloverlevelsen i praksis identisk mellom behandlingsarmene, og bekrefter konklusjonen fra tidligere analyser: palbociclib har ingen dokumentert rolle som adjuvant standardbehandling i denne pasientgruppen.

Justert vs ujustert OS: hvorfor analysen er viktig

En ujustert analyse av overlevelse etter tilbakefall viste kortere post-recurrence OS hos pasienter som tidligere hadde fått palbociclib. Denne forskjellen forsvant imidlertid når man justerte for kliniske faktorer og behandling gitt etter tilbakefall.

Ifølge studiens førsteforfatter Angela DeMichele understreker dette betydningen av detaljerte langtidsanalyser i adjuvante studier:

– PALLAS viser hvorfor behandling etter residiv må tas med i vurderingen når vi analyserer overlevelsesdata i denne typen studier, sa hun under presentasjonen på San Antonio Breast Cancer Symposium 2025.

Færre CDK4/6-hemmere ved tilbakefall

Den mest oppsiktsvekkende nye observasjonen i PALLAS er knyttet til behandling ved metastatisk sykdom. Pasienter som hadde fått palbociclib i adjuvant setting, var omtrent 50 prosent mindre tilbøyelige til å få CDK4/6-hemmer ved senere tilbakefall sammenlignet med pasienter som kun hadde fått endokrin behandling.

I stedet mottok disse pasientene oftere kjemoterapi eller antistoff–legemiddel-konjugater som førstelinjebehandling i metastatisk fase.

Dette reiser viktige spørsmål om behandlingssekvensering og om adjuvant bruk av CDK4/6-hemmere kan påvirke senere behandlingsvalg – selv når den adjuvante behandlingen ikke har gitt dokumentert gevinst.

– Studien viser hvordan adjuvant behandling kan påvirke senere behandlingsvalg ved metastatisk sykdom, og hvorfor både effekt, sekvensering og langtidsoppfølging må vurderes samlet når nye legemidler tas i bruk tidlig i sykdomsforløpet, sa DeMichele.

Skiller seg tydelig fra abemaciclib

PALLAS-resultatene står i skarp kontrast til funnene fra monarchE-studien. Med en median oppfølgingstid på 6,3 år reduserte to års behandling med abemaciclib i kombinasjon med endokrin behandling risikoen for død med 15,8 prosent sammenlignet med endokrin behandling alene (HR 0,84; 95 % KI 0,72–0,98).

Dette er første gang en CDK4/6-hemmer dokumenterer en statistisk signifikant og klinisk meningsfull forbedring i totaloverlevelse i adjuvant behandling av HR-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft.

Også data fra andre CDK4/6-hemmere peker i samme retning når det gjelder sykdomskontroll – men uten dokumentert overlevelsesgevinst. Under ESMO-kongressen ble femårsdata fra fase 3-studien NATALEE presentert. Studien undersøker ribociclib (Kisqali) i kombinasjon med endokrin behandling hos pasienter med stadium II og III HR-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft.

Ved en median oppfølging på 58,4 måneder viste NATALEE-studien en 28,4 prosent reduksjon i risiko for tilbakefall (HR 0,716; 95 % KI 0,618–0,829; p<0,0001) sammenlignet med endokrin behandling alene. Studien viste også en 29,1 prosents reduksjon i risiko for fjernmetastaser. Når det gjelder totaloverlevelse, ble det imidlertid kun rapportert en positiv trend – uten statistisk signifikant gevinst.

– Dermed fremstår Verzenios per i dag som den eneste CDK4/6-hemmeren som har dokumentert en signifikant forbedring i totaloverlevelse i adjuvant setting, sier overlege Egil Støre Blix.

Samlet understreker funnene at CDK4/6-hemmere ikke er klinisk utbyttbare i tidlig brystkreft, til tross for felles virkningsmekanisme – og at resultatene fra PALLAS bidrar til å forklare hvorfor.