Tredje forsøk for Breyanzi: Ny pris kan åpne for CAR-T-konkurranse i Norge
Mandag skal Beslutningsforum for tredje gang ta stilling til Breyanzi. Etter to tidligere avslag og nye prisforhandlinger kan Norge få en ny CAR-T-behandling for pasienter med aggressivt B-cellelymfom – og for første gang et reelt valg mellom to CD19-rettede CAR-T-behandlinger i klinisk praksis.
Mandag 27. april skal Beslutningsforum på nytt vurdere Breyanzi. Denne gangen gjelder saken flere grupper pasienter med aggressivt B-cellelymfom, både etter tilbakefall og ved sykdom som ikke har respondert på tidligere behandling. Behandlingen vurderes nå med ny pris.
Breyanzi, med virkestoffet lisokabtagen maraleucel, er en CAR-T-celleterapi fra Bristol Myers Squibb (BMS). Behandlingen er allerede godkjent på EU-nivå, men har så langt ikke vært tatt i bruk i norsk spesialisthelsetjeneste.
To tidligere nei
Breyanzi har tidligere fått nei i Beslutningsforum. I oktober 2025 ble behandlingen ikke innført fordi Beslutningsforum mente det ikke var dokumentert fordeler som kunne tilsi at behandlingen kunne ha en høyere pris enn konkurrenten Yescarta som ble innført i august 2023. I februar i år fikk Breyanzi på nytt avslag, denne gangen med begrunnelsen at det ikke var tilbudt en pris som sto i et rimelig forhold til dokumentert klinisk nytte. Sykehusinnkjøp ble bedt om å gjenoppta forhandlingene med leverandøren.
Nå kommer saken tilbake med ny pris. Dersom Beslutningsforum sier ja denne gangen, vil det markere et viktig skifte i norsk CAR-T-behandling av aggressivt B-cellelymfom. Til nå har Yescarta, med virkestoffet axikabtagen ciloleucel, vært den sentrale CD19-rettede CAR-T-behandlingen for disse pasientgruppene i Norge.
Vil fortrenge Yescarta
I den oppdaterte metodevurderingen skriver DMP at liso-cel vil fortrenge axi-cel dersom metoden innføres. Basert på innspill fra medisinske fageksperter anslår DMP at de to behandlingene i utgangspunktet vil få om lag 50 prosent markedsandel hver, men at dette kan endre seg etter hvert som man får mer erfaring i norsk klinisk praksis.
DMP understreker samtidig at det ikke finnes direkte sammenlignende data mellom Breyanzi og Yescarta. Ifølge de medisinske fagekspertene tyder tilgjengelige publikasjoner på at effekten av de to CAR-T-produktene er relativt lik. Faktorer som akutt toksisitet og tid fra leukaferese til infusjon kan derimot bli avgjørende for hvilket produkt klinikerne velger for den enkelte pasient.
Dermed kan en eventuell innføring av Breyanzi gi norske klinikere et nytt handlingsrom. Der Yescarta i praksis har hatt en de facto enerposisjon, kan det nå bli direkte konkurranse mellom to CAR-T-behandlinger i samme behandlingsområde.
Etter Sverige og Danmark
Et ja vil også komme etter at flere av Norges naboland allerede har åpnet for Breyanzi. I Sverige anbefalte NT-rådet Breyanzi til behandling av DLBCL i andre og tredje linje i juni 2024. I Danmark anbefalte Medicinrådet liso-cel til DLBCL i andre og tredje behandlingslinje i mars 2025.
I januar i år anbefalte NT-rådet i Sverige også Breyanzi ved residiverende eller refraktært mantelcellelymfom etter minst to tidligere systemiske behandlingslinjer, inkludert en BTK-hemmer.
BMS: Viktig med flere valgmuligheter
BMS har tidligere understreket overfor HealthTalk at selskapet mener flere CAR-T-alternativer vil være viktig for klinikerne.
– I praksis tror vi behandlere vil vurdere hver enkelt pasients profil opp mot egenskapene til de tilgjengelige CAR-T-behandlingene. At klinikere får flere valgmuligheter tilpasset den enkelte pasient, kan være viktig både for pasienten og for helsevesenets ressursbruk, sa administrerende direktør i BMS Norge, Jens T. Østby, til HealthTalk i februar.
BMS har frem til nå valgt å ikke markedsføre Breyanzi i Norge. Ifølge selskapet henger det sammen med hvordan CAR-T-behandling innføres i spesialisthelsetjenesten.
– Implementeringen av CAR-T-behandling på sykehus er en relativt omfattende prosess, som forutsetter at preparatene er godkjent for bruk. Behandlinger som har fått avslag i Beslutningsforum, skal hovedsakelig ikke tas i bruk, og den administrative prosessen for CAR-T-preparater er betydelig. Derfor har vi avventet markedsføring til preparatet eventuelt blir innført, sier Østby.
Ikke nødvendigvis umiddelbar oppstart
Selv om Beslutningsforum skulle si ja mandag, betyr ikke det nødvendigvis at behandlingen kan tas i bruk umiddelbart. I prisnotatet fra Sykehusinnkjøp fremgår det at faktisk oppstartstidspunkt vil avhenge av at leveranse- og teknisk afereseavtale er ferdigforhandlet, og at nødvendige forberedelser, inkludert kvalifisering av behandlingssentre, er gjennomført.
For pasientene og klinikerne vil likevel en positiv beslutning være et tydelig signal: Norge kan være på vei fra én til to CAR-T-behandlinger i et område der både pris, dokumentasjon, toksisitet og logistikk får stor betydning for hvilken behandling som faktisk blir valgt.