Økende forekomst av tarmkreft hos unge: – En tydelig trend globalt

ONKOKIRURGISK VÅRMØTE, OSLO (HealthTalk): Det var hovedbudskapet da onkolog og stipendiat Mari Ystgaard ved Oslo universitetssykehus presenterte data om såkalt «early onset» kolorektal cancer.

– Det har vært en økende forekomst globalt de siste 30 årene, sa Ystgaard, onkolog og stipendiat ved Oslo universitetssykehus. Hun delte siste nytt om såkalt «early onset» kolorektalkreft i pasienter under 50 år på OnkoKirurgisk vårmøte på Hotel Bristol i Oslo denne uken.

Hun viste til en studie publisert i Lancet, der forekomsten ble undersøkt i 50 land. I 27 av disse ble det påvist økning. Utviklingen gjelder ikke bare høyinntektsland som USA, Canada og Australia, men også regioner i Latin-Amerika, Karibien og Asia.

– Antageligvis har det sammenheng med økonomisk utvikling i disse landene, forteller hun.

Norske data fra Kreftregisteret viser en tilsvarende utvikling.

– Insidensen hos personer under 50 år har økt med 66 prosent fra 1993 til 2022, sa Ystgaard.

Økningen gjelder særlig venstresidig tykktarmskreft og endetarmskreft, mens høyresidig tykktarmskreft har vært relativt stabil. Det er heller ikke store kjønnsforskjeller i denne aldersgruppen.

Flere unge diagnostiseres med metastatisk sykdom

Ystgaard pekte også på at sykdommen ofte oppdages sent hos yngre pasienter.

– Det er en større andel av de unge som har metastatisk sykdom på diagnosetidspunktet sammenlignet med de øvrige aldersgruppene, sa hun.

Hun viste til en såkalt «birth cohort»-effekt, der risikoen for å utvikle sykdommen øker i nyere fødselskohorter.

– De som er født i 1990 har omtrent fire ganger så høy risiko for å få endetarmskreft før fylte 50 år sammenlignet med en referansepopulasjon født i 1949, sa Ystgaard.

Dette tyder på at endringer i miljø og livsstil spiller en viktig rolle.

Ledende dødsårsak blant unge i USA

Tall fra USA viser at utviklingen også har konsekvenser for dødelighet.

– I USA er kolorektal kreft nå den dødeligste kreftsykdommen blant menn under 50 år, og nummer to blant kvinner etter brystkreft, forteller hun.

Årsakene er sammensatte

Selv om en større andel av unge pasienter har arvelig disposisjon, gjelder dette langt fra alle.

– De fleste tilfellene er sporadiske, sa Ystgaard.

Hun pekte på at sykdommen sannsynligvis skyldes et samspill mellom genetisk sårbarhet og miljøpåvirkninger gjennom livet – det såkalte «exposomet».

Mulige risikofaktorer inkluderer blant annet:

• Overvekt og metabolsk syndrom

• Lav fysisk aktivitet

• Sukkerholdige drikker og ultraprosessert mat

• Alkohol

Samtidig understreket hun at sammenhengene ikke er entydige.

– For eksempel har land med svært ulik forekomst av overvekt likevel samme økende trend, sa hun.

Flere tidlige livsfaktorer er også undersøkt, blant annet blant barn som er ammet og født med keisersnitt, men resultatene er sprikende.

Mikrobiomet kan spille en rolle

En mulig forklaring kan være endringer i tarmens mikrobiom.

– De som har early onset kolorektal cancer har en annen mikrobiomsignatur, sier Ystgaard.

Hun trakk særlig frem toksinet colibactin fra E. coli, som er funnet i høyere grad hos yngre pasienter.

Få behandlingsmessige forskjeller

Til tross for økende forekomst er det foreløpig begrenset evidens for å behandle yngre pasienter annerledes.

– Verken i norske eller internasjonale retningslinjer er det aldersspesifikke behandlingsanbefalinger, forteller Ystgaard.

Hun viser til en konsensusartikkel som anbefaler at alle under 50 år får tilbud om genpanel for å avdekke arvelig kreft, og at fertilitetsbevarende tiltak kan være aktuelt, særlig hos unge kvinner som skal ha bekkenbestråling.

Uavklart prognose

Når det gjelder prognose, er bildet sammensatt.

Yngre pasienter får ofte mer intensiv behandling og har større sannsynlighet for å fullføre den, men dette gir ikke nødvendigvis bedre resultater.

– For høyrisiko stadium III var det faktisk større risiko for tilbakefall hos de under 50 år, sier Ystgaard.

For metastatisk sykdom spriker funnene, med studier som viser både bedre, dårligere og lik overlevelse sammenlignet med eldre pasienter.

Screening: Neppe lavere alder med det første

Den økende forekomsten har reist spørsmål om screening bør starte tidligere.

– I Norge starter screening ved 55 år, mens den i USA er senket til 45 år, forteller Ystgaard.

Hun mente likevel at det er lite sannsynlig at screeningalderen vil senkes i Norge med det første, fordi den absolutte risikoen fortsatt er lav hos yngre.

Som alternativ nevnte hun risikobasert screening, for eksempel basert på BMI eller familiehistorie, men påpekte at dette kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Vi må ruste oss for fremtiden

Ystgaard avsluttet med å understreke at utviklingen krever økt oppmerksomhet fra helsevesenet.

– Dette er noe vi alle ser i klinikken, og det får stor oppmerksomhet både i fagmiljøet og i media, sier hun.

Hun fremhevet også Norges unike muligheter til å bruke registerdata i forskning.

– Vi har gode forutsetninger for å finne ut hva som øker risikoen og hva vi kan gjøre for å forebygge, sa Ystgaard.