Dette blir de viktigste kreftnyhetene på ASCO

Når verdens største kreftkongress ASCO åpner dørene i Chicago 29. mai, er store deler av abstract-programmet allerede kjent. Likevel er spenningen særlig knyttet til late breaking-presentasjonene – studier som ofte kan endre klinisk praksis, eller i hvert fall sette retningen for kommende behandlingsanbefalinger. 

HealthTalk følger ASCO-kongressen tett og vil intervjue norske leger og forskere om hvilke studier som kan endre behandlingspraksis – og hvilke som faktisk kan få betydning for norske pasienter.

Årets program gir et bredt bilde av hvor kreftbehandlingen er på vei: flere målrettede behandlinger testes tidligere i sykdomsforløpet, antistoff-legemiddelkonjugater utfordrer etablerte behandlingsregimer, og blodprøver og molekylær testing får en stadig viktigere rolle i behandlingsvalg.

For norske pasienter vil ikke alle disse resultatene få rask praktisk betydning. Flere av behandlingene må gjennom europeisk godkjenning, metodevurdering, prisforhandlinger og Beslutningsforum før de eventuelt kan tas i bruk. Men ASCO gir et tydelig bilde av hvor kreftbehandlingen er på vei: mer biomarkørstyrt, mer kombinasjonsbasert – og med stadig flere forsøk på å gripe inn tidligere i sykdomsforløpet.

Norsk lungekreftstudie blant høydepunktene

For norske onkologer blir det særlig interessant å følge lungekreftfeltet. En av late breaking-studiene presenteres av professor Bjørn Henning Grønberg, og undersøker om samtidig thorakal strålebehandling kan forbedre behandlingen av pasienter med utbredt småcellet lungekreft som får platinum/etoposid og durvalumab. Formålet å teste om 30 Gy fordelt på 10 fraksjoner med thorakal strålebehandling kan bedre overlevelsen hos pasienter med ES-SCLC som behandles med karboplatin/etoposid/durvalumab.

ADC-kappløpet fortsetter i lungekreft

Også innen ikke-småcellet lungekreft kommer flere viktige data. Et av de mest omtalte abstractene gjelder MSDs TROP2-rettede antistoff-legemiddelkonjugat sacituzumab tirumotecan, også kjent som sac-TMT. I fase 3-studien OptiTROP-Lung05 ble sac-TMT kombinert med immunterapien Keytruda (pembrolizumab) som førstelinjebehandling ved PD-L1-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft. Foreløpige ASCO-data viser at kombinasjonen reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 65 prosent sammenlignet med pembrolizumab alene, og responsraten var over 70 prosent mot 42 prosent i kontrollarmen.

Dette er viktig fordi MSD har bygget et omfattende fase 3-program rundt sac-TMT etter lisensavtalen med det kinesiske selskapet Kelun Biotech. Dersom overlevelsesdataene etter hvert støtter PFS-signalet, kan sac-TMT bli en viktig del av MSDs strategi for å forlenge Keytruda-franchisen inn i ADC-æraen.

BioNTech og Bristol Myers Squibb kommer også med data fra ROSETTA Lung-02, der pumitamig – et bispesifikt antistoff rettet mot PD-L1 og VEGF-A – kombineres med kjemoterapi i førstelinje ikke-småcellet lungekreft. Studien er interessant fordi den tester en ny måte å kombinere immunmodulering og VEGF-hemming på i samme legemiddel.

Målrettet behandling tidligere i sykdomsforløpet

En annen sentral lungekreftnyhet er Lillys LIBRETTO-432-studie. Her testes tyrosin kinasehemmeren Retsevmo (selpercatinib) som adjuvant behandling hos pasienter med operert RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft i stadium IB–IIIA. 

Lilly har tidligere meldt at studien nådde sitt primære endepunkt, med en statistisk signifikant og klinisk meningsfull forbedring i hendelsesfri overlevelse.

Dersom de detaljerte dataene er sterke, kan dette bidra til å flytte målrettet behandling enda tidligere i sykdomsforløpet – og samtidig øke presset for bred molekylær testing også hos pasienter med tidlig lungekreft.

Brystkreft: flytende biopsi, ADC og vedlikeholdsstrategier

Innen brystkreft er SERENA-6 blant de mest interessante studiene. Den viser hvordan ctDNA-testing kan brukes til å oppdage nye ESR1-mutasjoner hos pasienter med HR-positiv, HER2-negativ avansert brystkreft som får aromatasehemmer og CDK4/6-hemmer – og bytte aromatasehemmeren til camizestrant før radiologisk sykdomsprogresjon. Studien gikk også ved norske sentre, blant annet Oslo og Drammen.

Dette er prinsipielt viktig fordi behandlingen ikke bare styres av hva man ser på bildediagnostikk, men også av molekylære endringer fanget opp i blodprøver.

Flere ADC-studier blir også sentrale

DESTINY-Breast09 har allerede vist at Enhertu (trastuzumab derukstekan) kombinert med pertuzumab kan gi betydelig lengre progresjonsfri overlevelse enn dagens standard førstelinjeregime ved HER2-positiv metastatisk brystkreft. ASCO-dataene ser nærmere på behandlingsvarighet og kliniske utfall etter beste respons – et viktig spørsmål i en pasientgruppe der dype og langvarige responser kan reise nye diskusjoner om behandlingslengde.

I trippelnegativ brystkreft (TNBC) kommer det flere viktige bidrag. ASCENT-04/KEYNOTE-D19 undersøker Trodelvy (sacituzumab govitecan) kombinert med Keytrida (pembrolizumab) i førstelinje PD-L1-positiv metastatisk TNBC, mens TROPION-Breast02 undersøker Datroway (datopotamab derukstekan) hos pasienter som ikke er kandidater for immunterapi. AstraZeneca og Daiichi Sankyo har tidligere meldt at TROPION-Breast02 viste statistisk signifikant og klinisk meningsfull forbedring i både totaloverlevelse og progresjonsfri overlevelse sammenlignet med kjemoterapi i denne pasientgruppen. 

I tillegg presenteres PANKU-Breast02, der izalontamab brengitecan sammenlignes med legens valg av kjemoterapi hos pasienter med inoperabel lokalt avansert, tilbakevendende eller metastatisk trippelnegativ brystkreft. Samlet viser disse studiene hvor raskt ADC-feltet beveger seg i brystkreft.

Også HER2CLIMB-05 blir verdt å følge. Studien undersøker Tukysa (tucatinib) i kombinasjon med trastuzumab og pertuzumab som vedlikeholdsbehandling ved HER2-positiv metastatisk brystkreft. Resultatene kan få betydning for om Tukysa kan brukes som del av en kjemoterapifri førstelinje vedlikeholdsstrategi.

Pankreaskreft: stor interesse for daraxonrasib

Et annet høydepunkt blir Revolution Medicines’ daraxonrasib ved metastatisk pankreaskreft. Legemidlet er en RAS-hemmer og har allerede fått stor oppmerksomhet etter at FDA åpnet for expanded access for enkelte pasienter med tidligere behandlet metastatisk pankreatisk duktalt adenokarsinom.

Ny pille mot pankreaskreft får tidlig FDA-godkjenning — men ikke for norske pasienter

Bakgrunnen er fase 3-data der daraxonrasib viste median totaloverlevelse på 13,2 måneder mot 6,7 måneder med standard kjemoterapi i andrelinje. De detaljerte resultatene skal presenteres i en plenary session under ASCO.

Dette blir viktige fordi pankreaskreft fortsatt er et av områdene der behovet for bedre behandling er størst. Dersom daraxonrasib viser en tydelig overlevelsesgevinst, kan det bli et av de mest omtalte funnene på årets kongress.

Sarkom: fase 3-data i sjelden kreftform

Blant late breaking-studiene er også SARC041, en fase 3-studie som sammenligner Verzenios (abemaciclib) med placebo hos pasienter med avansert dedifferensiert liposarkom.

Dette er en sjelden og vanskelig behandlingsbar kreftform, og store randomiserte studier er relativt uvanlige. Derfor kan resultatene få stor betydning, selv om pasientgruppen er langt mindre enn i de store lunge-, bryst- og tarmkreftstudiene.

Tarmkreft, prostata og hematologi

Innen metastatisk kolorektalkreft blir BREAKWATER-studien viktig. Studien undersøker Braftovi (encorafenib) i kombinasjon med cetuksimab og FOLFIRI som førstelinjebehandling hos pasienter med BRAF V600E-mutert metastatisk kolorektalkreft.

Dette er en pasientgruppe med dårlig prognose og behov for mer effektive behandlingsregimer. ASCO-presentasjonen inkluderer progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse, og kan bidra til å etablere kombinasjonen som et viktigere alternativ tidligere i behandlingsforløpet.

Prostatakreft: PARP-hemmer tidligere i sykdomsforløpet

På prostatakreftfeltet ventes data fra TALAPRO-3. Studien undersøker Talzenna (talazoparib) kombinert med enzalutamid hos pasienter med metastatisk kastrasjonssensitiv prostatakreft og HRR-genforandringer.

Topplinjeresultater har vist en klinisk meningsfull gevinst i radiografisk progresjonsfri overlevelse. ASCO-dataene vil bli viktige for vurderingen av om PARP-hemmere bør flyttes tidligere i sykdomsforløpet hos biomarkørutvalgte pasienter.

Gynekologisk kreft: RUBY viser langvarig effekt

Også innen gynekologisk kreft kommer det viktige langtidsdata. Oppdaterte fireårsdata fra fase 3-studien RUBY viser at effekten av immunterapien Jemperli (dostarlimab) i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel vedvarer over tid hos pasienter med primær avansert eller residiverende endometriekreft med dMMR/MSI-H-status.

Etter fire års oppfølging var 57,9 prosent av pasientene i denne biomarkørgruppen fortsatt progresjonsfrie når dostarlimab ble lagt til kjemoterapi, mot 15,7 prosent blant pasientene som fikk kjemoterapi alene.

RUBY-studien inkluderte pasienter med primær avansert endometriekreft i FIGO stadium III eller IV, eller første tilbakefall av sykdommen. Pasientene ble randomisert til dostarlimab eller placebo i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel, etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med dostarlimab eller placebo i inntil tre år.

De oppdaterte dataene styrker inntrykket av at pasienter med dMMR/MSI-H-sykdom kan ha særlig stor og langvarig nytte av immunterapi lagt til standard kjemoterapi. En statistisk modellanalyse antyder samtidig at en betydelig andel av pasientene kan ha langvarig sykdomskontroll forenlig med mulig kurasjon. Det bør likevel formuleres varsomt: Forfatterne understreker at dette er modellbaserte prediksjoner, ikke dokumentasjon på at pasientene faktisk er kurert.

Også NRG-GY018-studien blir relevant å følge. Her presenteres oppdaterte analyser av totaloverlevelse og påfølgende behandling hos pasienter med endometriekreft behandlet med Keytruda (pembrolizumab) i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel. Resultatene kan gi mer kunnskap om hvor varig gevinsten av immunterapi er, og hvordan senere behandlingslinjer påvirker totaloverlevelsen.

Hematologi: nye forsøk på å flytte behandling tidligere

I hematologi rettes oppmerksomheten mot både lymfom og myelomatose.

I frontMIND-studien legges Minjuvi (tafasitamab) og lenalidomid til R-CHOP ved nydiagnostisert diffust storcellet B-cellelymfom. Studien er interessant fordi R-CHOP lenge har vært ryggraden i førstelinjebehandlingen, samtidig som flere nye kombinasjoner nå forsøker å forbedre resultatene i denne pasientgruppen.

Innen myelomatose kommer late breaking-data fra SUCCESSOR-2, der mezigdomide, karfilzomib og deksametason sammenlignes med karfilzomib og deksametason alene hos pasienter med tilbakevendende eller refraktær myelomatose. Studien kan gi viktig kunnskap om hvilken rolle CELMoD-legemidler kan få i kombinasjonsbehandling ved myelomatose.

I tillegg presenteres MajesTEC-9, der teclistamab som monoterapi sammenlignes med standardbehandling hos pasienter med myelomatose så tidlig som i andre behandlingslinje. Studien blir særlig viktig fordi teclistamab er et bispesifikt antistoff, og resultatene kan bidra til å flytte denne typen behandling tidligere i sykdomsforløpet.