BMS vil ikke klage inn Opdivo-anbudet – men mener Sykehusinnkjøp må «rydde opp»
BMS Norge har ingen planer om å klage Opdivo-saken inn for KOFA eller domstolene. Men BMS Norge-sjef Jens Torup Østby stiller spørsmål ved om Oslo universitetssykehus kan velge bort subkutan Opdivo i den gjeldende avtaleperioden.
Publisert
Torup Østby bekrefter at selskapet ikke har planer om å ta saken videre, verken i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller til domstolene.
– Men vi forventer at en profesjonell aktør som Sykehusinnkjøp rydder opp når det nå påpekes uklare forhold i en betydelig anskaffelsesprosess, skriver Østby i en e-post til HealthTalk.
BMS reagerte på OUS-praksis
HealthTalk dokumenterte nylig hvordan onkologianbudet 2607 – Norges største legemiddelanbud, verdt 6,3 milliarder kroner – ble avlyst og lyst ut på nytt med et nytt avtalepunkt, etter at BMS reagerte på at OUS ikke tok i bruk subkutan Opdivo, som var rangert med lavest behandlingskostnad.
Innsyn HealthTalk har fått, viser at kontakten mellom Sykehusinnkjøp og OUS før avlysningen bestod av én telefonsamtale uten referat. Ingen andre helseforetak ble konsultert om behovet for endringen, og de interne vurderingene bak avlysningen er unntatt offentlighet.
Jusprofessor Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo har tidligere sagt til HealthTalk at saken kan «dreie seg om flere alvorlige lovbrudd», og at både prosessen og begrunnelsen må dokumenteres og være etterprøvbar.
Sykehusinnkjøp HF avviser kritikken. Innkjøpsorganet viser til at konkurransen ble avlyst lenge før tilbudsfrist og kontraktsignering, at det derfor ikke var snakk om et «gjennomført anbud», og at ingen leverandører har klaget på prosessen.
Torup Østby mener likevel saken reiser et spesielt viktig prinsipielt spørsmål som bør avklares:
Kan Oslo universitetssykehus (OUS) velge bort subkutan Opdivo i dagens avtaleperiode, når behandlingen er rangert med lavest behandlingskostnad?
Reagerer på dagens praksis
Dagens rammeavtale i onkologianbudet gjelder fra 1. oktober 2025 til 30. september 2026. Det nye punktet som åpner for å velge mellom ulike administrasjonsformer av samme virkestoff fra samme leverandør, gjelder først fra 1. oktober 2026.
Spørsmålet som står igjen, er derfor om OUS har hjemmel til å praktisere denne fleksibiliteten allerede nå.
HealthTalk har spurt BMS om selskapet mener OUS i praksis opptrer som om den nye formuleringen allerede gjelder i dagens avtaleperiode.
– Vi har i hvert fall ikke fått andre forklaringer, skriver Østby til HealthTalk.
BMS Norge-sjefen understreker at utgangspunktet for at de kontaktet Sykehusinnkjøp var en forventning om forutsigbarhet og det Torup Østby beskriver som «en viss grad av orden» i anskaffelsesprosesser av denne størrelsen.
– At responsen på vår henvendelse om manglende etterlevelse av inneværende anbud er at Sykehusinnkjøp endrer konkurransegrunnlaget for et kommende anbud, uten videre forklaring, fremstår uryddig. Vi får det heller ikke til å stemme overens med regjeringens tydelige ambisjon om å vektlegge personellbesparelser i enda større grad ved prioritering i fremtiden, skriver han.
– Sykehusinnkjøp viser til at infusjon kan åpne for persontilpasset dosering. Mener BMS at dette er en tilstrekkelig medisinsk begrunnelse for at OUS i praksis ikke har tatt i bruk subkutan Opdivo?
– Vi forventer at det fremgår tydelig av konkurransegrunnlaget hvilke forhold som vektes inn i en rangering, hvorfor og hvordan det beregnes. Mindre avvik grunnet medisinske hensyn skal det selvsagt være rom for, men når noe tillates å gi systematisk utslag i en anskaffelsesprosess bør det reflekteres i konkurransegrunnlaget, sier Torup Østby.
OUS: Rangeringen reflekterte ikke hybriddosering
OUS svarer nå at sykehuset har gjort grundige medisinske vurderinger ved Kreftklinikken, med involvering av sentrale fagmiljøer.
Sykehuset viser til et grunnleggende medisinsk prinsipp om å gi lavest mulig dose som samtidig gir ønsket behandlingseffekt.
– Intravenøs administrasjon gjør det mulig å benytte hybriddosering, der dosen tilpasses pasientens kroppsvekt opp til et fast dosetak. Våre vurderinger tilsier at dette for mange pasienter gir minst like god behandling samtidig som legemiddelbruken reduseres, skriver OUS i et svar til HealthTalk.
Sykehuset mener denne muligheten ikke var reflektert i anbudsrangeringen.
– Da rangeringen mellom subkutan og intravenøs administrasjon ble gjort i anbudet, var ikke denne muligheten reflektert i kostnadsvurderingene, skriver OUS.
OUS opplyser at valget av intravenøs Opdivo bygger på en samlet medisinsk, organisatorisk og helseøkonomisk vurdering ved Kreftklinikken.
– Denne vurderingen er gjort på avdelingsnivå og ligger til grunn for vår praksis. Vi har konkludert med at intravenøs administrasjon, med mulighet for hybriddosering, for mange pasienter gir minst like god behandling samtidig som legemiddelbruken kan reduseres, skriver sykehuset.
Kan ikke offentliggjøre beregningene
Juss-professor Befring har pekt på manglende åpenhet og etterprøvbarhet som en sentral del av problemet. OUS har tidligere opplyst at sykehusets egne kostnadsberegninger ikke kan deles med HealthTalk fordi de bygger på konfidensielle legemiddelpriser.
På spørsmål om hvordan offentligheten da kan etterprøve at OUS’ modell gir lavere samlet kostnad enn å følge anbudets rangering, svarer sykehuset at det er bundet av reglene som gjelder for konfidensielle legemiddelpriser.
– Disse gjelder alle helseforetak og er en forutsetning for dagens system med fortrolige prisavtaler. Vi kan derfor ikke offentliggjøre beregninger som vil kunne avsløre slike priser, skriver OUS.
Sykehuset fastholder likevel at egne analyser støtter praksisen.
– Hovedkonklusjonen fra våre analyser er imidlertid at hybriddosering gjør det mulig å opprettholde ønsket behandlingseffekt samtidig som legemiddelbruken reduseres. Våre vurderinger tilsier derfor at dette gir en mer effektiv samlet ressursutnyttelse, skriver OUS.
Avviser at bemanning var isolert forklaring
I en e-post 30. januar skrev en fagrådgiver i Sykehusinnkjøp at en kliniker ved OUS hadde opplyst at økt legemiddelkostnad ved overgang til subkutan Opdivo ville gjøre det nødvendig å redusere bemanningen for å kompensere.
HealthTalk har spurt OUS om dette var en korrekt beskrivelse av sykehusets vurdering, og om hensynet til bemanning og budsjettmessige konsekvenser for avdelingen er en sentral forklaring på at OUS ikke har tatt i bruk subkutan Opdivo.
OUS svarer at vurderingen hele tiden har vært medisinsk, organisatorisk og helseøkonomisk samlet.
– Den viktigste faglige begrunnelsen er at intravenøs administrasjon gjør det mulig å benytte hybriddosering og dermed tilpasse dosen til pasientens kroppsvekt. Våre vurderinger tilsier at dette gir minst like god behandling samtidig som legemiddelbruken reduseres, skriver OUS.
Sykehuset avviser ikke at økonomi og ressursbruk er relevante hensyn.
– Ressursbruk og økonomiske konsekvenser er relevante hensyn i spesialisthelsetjenesten, men de er vurdert sammen med de medisinske forholdene og ikke isolert, skriver OUS.
Dermed står kjernen i uenigheten igjen:
OUS mener intravenøs administrasjon med hybriddosering gir bedre ressursutnyttelse for mange pasienter. BMS mener at dersom slike vurderinger skal gi systematiske utslag i praktiseringen av en nasjonal rammeavtale, bør de fremgå tydelig av konkurransegrunnlaget.
