HealthTalk på Arendalsuka: Erna Solberg og helsetopper i to direkesendte debatter

Erna Solberg, stortingsrepresentant og tidligere statsminister, er med på å kaste glans over HealthTalks tilstedeværelse på Arendalsuka i år. 

– De to arrangementene handler i bunn og grunn om det samme: Hvordan Norge skal klare å gi pasientene tilgang til medisinsk innovasjon innenfor et helsevesen som får stadig knappere ressurser, sier HealthTalk-redaktør Hans Anderssen, som er moderator for begge møtene. 

Tirsdag 11. august leder han debatten «Fremtidens helsevesen – innovasjon eller kostnadsbombe?», der tidligere statsminister Erna Solberg får en sentral rolle. Dagen etter møter han blant andre AstraZenecas Europa-sjef Stefan Woxström i arrangementet «Betaler norske pasienter prisen for lave legemiddelpriser?».

Begge debattene finner sted i Hjertekammeret i Kulturkammeret og sendes direkte på HealthTalk.no.

– Hvorfor arrangerer HealthTalk to debatter med disse temaene i år?

– Norsk helsevesen står overfor flere store utfordringer samtidig. Befolkningen blir eldre, flere lever med kroniske sykdommer, og behovet for behandling og oppfølging øker. Samtidig vet vi at tilgangen på helsepersonell blir en av de største begrensningene i årene fremover, sier Anderssen

Han peker på at det parallelt skjer en medisinsk og teknologisk utvikling som gir oss helt nye muligheter. 

– Nye legemidler, bedre diagnostikk, kunstig intelligens, persontilpasset behandling og mer presis teknologi kan gi pasienter lengre og bedre liv. Spørsmålet er om vi klarer å organisere og finansiere helsevesenet slik at vi faktisk kan ta denne innovasjonen i bruk.

– Innovasjon kan ikke bare vurderes som en kostnad

– Den første debatten har tittelen «Fremtidens helsevesen – innovasjon eller kostnadsbombe?». Er dette nødvendigvis en motsetning?

– Nei, og det er nettopp dette spenningsforholdet vi ønsker å undersøke. Nye behandlinger og teknologier kan være kostbare, men de kan også redusere behovet for sykehusinnleggelser, forkorte behandlingstiden og frigjøre helsepersonell. Dersom en ny løsning gjør at en pasient slipper innleggelse eller kan følges opp med mindre bruk av personell, må også denne gevinsten tas med i regnestykket.

Samtidig mener HealthTalk-redaktøren at vi må være ærlige om at ikke all innovasjon automatisk gjør helsevesenet mer bærekraftig. 

– Nye muligheter kan også skape økt etterspørsel, nye oppgaver og høyere forventninger. Derfor må vi diskutere hvilke innovasjoner som faktisk gir bedre helse og bedre ressursutnyttelse – og hvordan vi skal klare å ta dem i bruk.

– Hva ønsker du å få svar på i debatten?

– Jeg vil blant annet spørre hvordan Norge skal møte et økende behandlingsbehov med begrenset tilgang på helsepersonell. Vi skal også diskutere hva helsevesenet må slutte å gjøre for å få plass til nye og mer effektive løsninger.

Han peker på at det er bred enighet om at helsevesenet må endres, men omstillingene går ofte sakte. 

– Derfor blir gjennomføring et viktig tema: Hvem har ansvaret for at nødvendige endringer faktisk skjer? Og hvordan bør personell, kapasitet og gjennomføringsevne vektlegges når nye behandlinger og teknologier skal vurderes og tas i bruk?

– Hvem møter publikum i denne debatten?

– Vi har ønsket å samle mennesker som ser utfordringene fra svært ulike posisjoner. Stortingspolitikerne Erna Solberg fra Høyre og Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet representerer det politiske nivået. Jan Frich er leder av Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, mens Gunnar Bovim leder Helsereformutvalget.

– I panelet deltar også Andreas Stensvold, fagdirektør ved Sykehuset Østfold, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Ståle Ørstavik Clementsen, leder av Overlegeforeningen. Det gir oss perspektiver fra politikk, sykehusledelse, klinisk praksis, helsepersonell og næringsliv.

Kan lave priser forsinke tilgangen?

Onsdag 12. august retter HealthTalk søkelyset mot forholdet mellom legemiddelpriser og pasientenes tilgang til nye behandlinger.

– Hvorfor stiller dere spørsmålet om norske pasienter betaler prisen for lave legemiddelpriser?

– Norge har etablert et system som skal sikre mest mulig helse for pengene. Myndighetene forhandler om rabatter og sier nei dersom kostnaden ved en behandling vurderes som for høy sammenlignet med den dokumenterte effekten. Det er både legitimt og nødvendig. Fellesskapets ressurser er begrensede.

– Samtidig har norske pasienter i flere saker måttet vente lenge på behandlinger som allerede er godkjent og tatt i bruk i andre land. Legemiddelindustrien hevder også at små markeder med lave priser kan bli nedprioritert når selskapene bestemmer hvor nye legemidler skal lanseres, og hvor kliniske studier og investeringer skal legges. Vi ønsker å undersøke om prispresset kan ha konsekvenser som ikke kommer tydelig nok frem i den norske debatten.

– Legemiddelindustrien har også en klar økonomisk interesse av å advare mot lave priser?

– Absolutt. Derfor skal vi utfordre begge sider. Industrien må forklare hvorfor den ofte kommer tilbake med en lavere pris etter at en behandling først har fått nei. Hvis selskapene kan redusere prisen betydelig etter en langvarig prosess, er det rimelig å spørre hvorfor de ikke ga sitt beste tilbud tidligere.

– Samtidig må myndighetene svare på om jakten på lavest mulig pris kan få konsekvenser for pasienttilgangen. Målet kan ikke bare være å oppnå en lav pris. Målet må være å sikre bærekraftig tilgang til effektive behandlinger innenfor rammene av en offentlig finansiert helsetjeneste.

MFN kan endre det internasjonale prisbildet

– USAs såkalte MFN-politikk blir også et tema. Hvorfor er den relevant for Norge?

– MFN står for «Most Favoured Nation» og handler om å knytte amerikanske legemiddelpriser tettere til prisene i andre sammenlignbare land. USA er verdens klart største og mest lønnsomme legemiddelmarked. Dersom lave priser i Norge og Europa får større betydning for hva selskapene kan ta betalt i USA, kan det påvirke selskapenes globale prisstrategier.

– Det kan igjen få betydning for hvilke land som får tilgang til nye legemidler først. Spørsmålet er om små lavprisland som Norge risikerer å bli skjøvet bakover i lanseringskøen, eller om industrien overdriver denne risikoen for å styrke sin posisjon i prisforhandlingene. Dette ønsker vi å få en reell debatt om.

– AstraZenecas Europa-sjef Stefan Woxström kommer til Arendal. Hva vil du spørre ham om?

– Jeg vil spørre hvordan et av verdens største legemiddelselskaper vurderer Norge som marked. Hvor attraktivt er Norge for lanseringer, kliniske studier og investeringer? Har det norske prisnivået allerede fått konsekvenser, eller er dette først og fremst en mulig fremtidig risiko?

– Woxström må også svare på hvilket ansvar industrien selv har. Det er lett å si at lave priser truer pasienttilgangen, men selskapene må være åpne om hvordan de prioriterer mellom markeder og hvorfor de setter prisene som de gjør.

Etter den innledende samtalen møter Woxström Jan Frich, leder av Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Trygve Ottersen, direktør for Direktoratet for medisinske produkter, Fredrik Schjesvold, leder for Oslo myelomatosesenter, og Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

– Her får vi representert industrien, myndighetene, beslutningssystemet, klinikerne og pasientene. Ambisjonen er å komme forbi de etablerte posisjonene og få frem hvor det faktisk er uenighet – og hva som kan gjøres for å gi pasientene raskere tilgang uten at kostnadene blir uholdbare, sier Anderssen.

Åpent for publikum og direktesendt

– Hvorfor bør folk komme til Kulturkammeret eller følge sendingene på nett?

– Dette er ikke bare debatter for dem som arbeider i helsevesenet. Spørsmålene handler om hvilke behandlinger vi skal tilby, hvordan vi skal bruke helsepersonellet vårt, og hvor mye fellesskapet er villig til å betale for nye medisinske muligheter. Det berører oss alle som pasienter, pårørende og innbyggere.

– Begge arrangementene er åpne og gratis. De sendes også direkte på HealthTalk.no og blir tilgjengelige som opptak etter Arendalsuka.