Bovim foreslår nærhelsereform – vil belønne behandling nærmere pasientene

OSLO (HealthTalk): Gunnar Bovim, leder av Helsereformutvalget, presenterte mandag utvalgets forslag til hvordan norsk helsevesen bør organiseres og finansieres i fremtiden.

Et av hovedgrepene er en nærhelsereform, som skal gi pasientene et mer omfattende og bedre samordnet helsetilbud nær der de bor.

– Helsetjenester nærmere der folk bor. De skal være bedre fordi de er understøttet av flere kompetanser, og vi skal sørge for at vi unngår dobbeltarbeid, sa Bovim under fremleggelsen.

Han understreket at reformen også skal bidra til mer effektiv ressursbruk.

– Dermed mener vi at dette også kan være, og det bør være ressursbesparende.

Vil endre finansieringen

Utvalget foreslår ingen grunnleggende endringer i organiseringen av helsetjenestene eller fordelingen av ansvar mellom sykehus og kommuner.

Kommunene skal fortsatt ha ansvar for blant annet fastlegeordningen, hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, omsorgsboliger og faste sykehjemsplasser.

Det nye skal først og fremst være finansieringsordninger som gjør det mer attraktivt å utvikle og tilby tjenester nærmere pasientene.

Bovim tok til orde for innsatsstyrt finansiering av nærhelsetjenestene.

– Jo mer som skjer nærmere der folk bor, jo bedre finansiering for aktiviteten, sa han.

Tanken er at økt aktivitet lokalt også skal gi økte inntekter, slik at det blir økonomisk attraktivt å etablere og videreutvikle slike tilbud.

Skal unngå dobbeltarbeid

Utvalget legger også vekt på digitalisering som et virkemiddel for bedre samhandling mellom tjenestene.

Bovim fremhevet behovet for sømløs digital kommunikasjon innenfor den nye nærhelsetjenesten.

Et sentralt spørsmål blir hvordan reformen skal gi lavere samlet ressursbruk dersom flere tjenester bygges opp lokalt, samtidig som sykehusene opprettholder dagens kapasitet.

Utvalgets forslag innebærer dermed ikke en grunnleggende omfordeling av ansvaret mellom stat og kommune, men et forsøk på å få helsetjenestene til å samarbeide bedre gjennom nye finansieringsordninger og digital samhandling.

Vil ha årlig stortingsmelding

Helsereformutvalget foreslår også at regjeringen skal legge frem en årlig stortingsmelding om helse- og omsorgstjenesten.

Forslaget innebærer at Stortinget regelmessig skal få anledning til å diskutere utviklingen i helsetjenesten og følge opp de langsiktige utfordringene sektoren står overfor.

En årlig stortingsmelding vil dermed kunne gi helsepolitikken en mer kontinuerlig nasjonal oppfølging, fremfor at større spørsmål om organisering og ressursbruk først og fremst behandles gjennom enkeltstående reformer og utredninger.

Sterkere statlig styring av digitaliseringen

Et annet forslag er et digitalt løft med sterkere statlig styring.

Utvalget ønsker bedre sammenheng mellom digitale løsninger i kommunene og spesialisthelsetjenesten, slik at helsepersonell kan dele og bruke nødvendig informasjon på tvers av tjenestene.

Bovim trakk også frem behovet for mer utadrettede spesialisthelsetjenester, der kompetansen fra sykehusene i større grad brukes til å støtte behandling og oppfølging nær pasientene.

Utvalget ønsker dessuten mer forutsigbare rammevilkår for private tjenesteytere.

Samlet peker anbefalingene mot en reform der hovedstrukturen i helsetjenesten videreføres, men der finansiering, digital samhandling og organiseringen av tjenestene skal endres for å gi pasientene et mer sammenhengende tilbud.

Vestre: Gode løsninger blir stående som piloter

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreket under fremleggelsen at Norge allerede har en helsetjeneste med gode resultater og høy ressursbruk. Likevel mener han behovet for en omfattende reform er stort.

Han viste særlig til pasienter som blir kasteballer mellom sykehus og kommunale tjenester, og pårørende som må koordinere behandlingen og gjentatte ganger fortelle den samme sykehistorien.

Vestre pekte også på et paradoks: Nye løsninger som kan gi bedre og mer effektive helsetjenester, blir ikke nødvendigvis tatt i bruk i større skala.

Han viste til at gode prosjekter blir stående på pilotstadiet fordi sykehus og kommuner ikke klarer å bli enige om hvem som skal dekke kostnadene, og hvem som skal hente ut gevinstene.

Helseministeren trakk frem regjeringens Prosjekt X, der 14 utprøvinger tester nye måter å organisere tjenester på tvers av sykehus og kommuner.

Et av eksemplene er «Én vei inn» i Vestfold, der kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider om et felles mottak for pasienter med behov for psykisk helsehjelp.

Vestre understreket at målet med reformen er at pasienter og pårørende skal møte en mer sammenhengende helsetjeneste, samtidig som helsepersonell får bruke mer av tiden sin på pasientbehandling.

Vil endre finansieringen

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre varslet under fremleggelsen at regjeringen vil foreslå endringer i finansieringssystemet for å styrke forebygging og samarbeid mellom sykehus og kommuner.

– Skal vi få til dette, må vi endre finansieringssystemet slik at det belønner forebygging og samhandling. For det gjør det faktisk ikke i dag, sa Vestre.

Han varslet også at regjeringen vil foreslå å innføre «Én vei inn» i psykisk helse, slik at pasientene kan få riktig behandling på riktig nivå og til riktig tid.

En slik modell er allerede prøvd ut i Vestfold gjennom Prosjekt X, der kommuner og spesialisthelsetjenesten samarbeider om et felles mottak for pasienter med psykiske helseutfordringer.

Vestre understreket samtidig at dagens organisering og styring av helsetjenesten ligger fast mens regjeringen arbeider videre med reformen.