ESMO 2026:
Meltzer roser data på overlevelse ved tarmkreft - men har forbehold
Ahus-overlege Sebastian Meltzer omtaler langtidsresultatene fra CheckMate 8HW som veldig gode. Dobbel immunterapi ved MSI-H/dMMR metastatisk tarmkreft ga overlevelsesgevinst, men Meltzer mener økt toksisitet må inn i vurderingen, og avventer umiddelbar praksisendring.
ESMO, MADRID (HealthTalk): De endelige overlevelsesresultatene fra CheckMate 8HW ble presentert av Sara Lonardi på ESMO 2026. Median oppfølging var 68,1 måneder, tilsvarende omtrent 5,7 år.
– Det som ble lagt frem i dag, var femårsdata for overlevelse som vi har vært veldig interessert i å se, og det var veldig gode resultater, sier Sebastian Meltzer, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), til HealthTalk.
Se videointervju med Meltzer etter presentasjonen her:
Gevinst i totaloverlevelse
Den randomiserte fase 3-studien omfatter pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft med høy mikrosatellittinstabilitet eller mangelfull reparasjon av feil i DNA, såkalt MSI-H/dMMR.
I CheckMate 8HW ble kombinasjonen av immunterapiene nivolumab (Opdivo) og ipilimumab (Yervoy) sammenlignet med nivolumab alene og med kjemoterapi, eventuelt kombinert med målrettet behandling.
Nøkkeltallene fra studien viser at:
Kombinasjonen ga statistisk signifikant bedre totaloverlevelse enn nivolumab alene i analysen på tvers av behandlingslinjene. Hasardratio (HR) for død var 0,61, med et 95 prosent konfidensintervall på 0,46–0,82.
Også sammenlignet med kjemoterapi i førstelinje var overlevelsesgevinsten statistisk signifikant. Her var HR 0,37, med et 95 prosent konfidensintervall på 0,24–0,57.
Median totaloverlevelse var fortsatt ikke nådd i immunterapigruppene. I kjemoterapigruppen var den 50,1 måneder.
De oppdaterte, beskrivende analysene viste også vedvarende effekt på sykdomskontroll. På tvers av behandlingslinjene var median progresjonsfri overlevelse ikke nådd med kombinasjonen, mot 39,3 måneder med nivolumab alene. Objektiv respons ble registrert hos henholdsvis 72 og 58 prosent.
Da kombinasjonen ble sammenlignet med nivolumab alene hos pasienter i førstelinje, gikk også resultatet i kombinasjonens favør, med HR 0,66 for død. Forskjellen nådde imidlertid ikke studiens forhåndsdefinerte grense for statistisk signifikans: P-verdien var 0,0432, mens grensen var satt til 0,0058.
Veier gevinsten mot bivirkningene
I intervjuet rett etter presentasjonen viser Meltzer til de fremlagte tallene for femårsoverlevelse med dobbel og enkel immunterapi.
– Vi ser at forskjellen i overlevelse mellom de to gruppene, altså dem som fikk dobbel immunterapi, og dem som fikk enkel immunterapi, er veldig liten. Etter fem år er den på elleve prosent, sier han.
Meltzer mener tilleggsgevinsten må veies opp mot bivirkningsbelastningen.
– Dobbel immunterapi gir mye mer toksisitet enn det man får av enkel immunterapi, sier han.
Må velge pasientene nøye
Ahus-overlegen forteller at erfaringene ved sykehuset gjør dem særlig oppmerksomme på hvem som kan tåle bivirkningene av kombinasjonsbehandlingen.
– For å gi dobbel immunterapi må vi selektere pasientene veldig godt på forhånd, mens vi i de aller fleste tilfellene nok vil fortsette å gi monoterapi til disse pasientene.
Studien inkluderte pasienter med ECOG-funksjonsstatus 0 eller 1, altså et godt funksjonsnivå. Meltzer peker på at pasientene han møter i klinisk praksis, ofte skiller seg fra denne gruppen.
– Hos oss er pasientene ofte i dårligere form, og de er ofte eldre.
Han mener derfor at yngre pasienter med god allmenntilstand er dem man særlig må ha i tankene når dobbel immunterapi vurderes.
Langtidsoppfølgingen viste ingen nye sikkerhetssignaler eller ytterligere behandlingsrelaterte dødsfall, ifølge abstraktet. Det innebærer likevel ikke at den kjente bivirkningsbelastningen er borte.
Avventer den endelige publikasjonen
Studieforfatterne mener resultatene styrker kombinasjonens rolle som et standardalternativ i førstelinje for denne pasientgruppen. Meltzer vil se nærmere på dokumentasjonen før han trekker konklusjoner om endringer ved eget sykehus.
– Dette er interessante data, men vi må vente på den endelige publikasjonen for å kunne gjøre noen gode vurderinger av hva vi skal gjøre.
– Foreløpig er det ikke data som gjør at vi endrer praksis, i hvert fall på Ahus, avslutter Meltzer.
Studien er finansiert av Bristol Myers Squibb.