Ferdig vurdert – fortsatt på vent hos helseministeren

Hva skjer med en vaksinesak etter at fagmyndighetene har levert vurderingene sine?

Det spørsmålet står sentralt i kritikken mot dagens system for offentlig finansiering av vaksinasjonstilbud. Flere saker er ferdig faglig vurdert og sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, som skal ta stilling til innføring og finansiering. Men det finnes ingen offentlig tidsfrist eller tidsplan for beslutningene. 

Legemiddelindustrien (LMI) etterlyser innsyn i fremdriften og mener det er vanskelig å få vite hva som skjer videre – og når en avgjørelse kan ventes.

– Fra selskapenes side oppleves det ikke som at vi har noe ordentlig system for innføring av vaksiner. Det er lite eller ingen dialog mellom selskapene og HOD når vaksiner ligger til vurdering, og haugen med vaksiner som ikke er innført, bare øker, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI).

Disse sakene er sendt til HOD

DMPs offentlige oversikt, sist oppdatert 20. mars 2026, viste sju vurderingsløp som var sendt til HOD. Etter dette har regjeringen foreslått finansiering av RSV-beskyttelse, mens Stortinget har bedt regjeringen sikre en HPV-vaksine med bredere beskyttelse. For de øvrige tilbudene er det ikke offentliggjort noen tidsplan.

Regjeringen innfører RSV-beskyttelse

Vaksiner mot blant annet helvetesild, vannkopper og en bredere HPV-beskyttelse, er blant tilbudene som har vært løftet som faglig vurdert, men ennå ikke innført som en del av et offentlig vaksineprogram.

RSV-tilbudet har nå fått finansiering i statsbudsjettet for 2027. Regjeringen legger opp til et anbud der vaksine til gravide konkurrerer mot antistoff til spedbarn, og første stikk skal settes senest 1. juli 2027.

Proppen i systemet

Veien en vaksine må gå før den kan tas i bruk er lang. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) vurderer effekt, sikkerhet, kostnader og nytte. På grunnlag av metodevurderingen gir Folkehelseinstituttet (FHI) sin anbefaling om vaksinen bør inn i et nasjonalt program. Så er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og regjeringen å ta stilling til innføring og om tilbudet skal finansieres av staten.

Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H) mener veien til offentlig finansiering av vaksiner er for byråkratisk. Han ønsker en fullmaktsgrense som gjør at DMP kan fatte flere beslutninger uten at hver sak må behandles politisk.

En slik ordning finnes for forhåndsgodkjent refusjon av legemidler på blå resept, innenfor bestemte økonomiske rammer. Høyre ønsker en tilsvarende adgang for vaksiner.

– I motsetning til for eksempel legemidler, som DMP kan innføre ganske raskt hvis de er under fullmaktsgrensen, er vaksine i dag en veldig byråkratisk vei. Først skal du gjøre en metodevurdering, så skal det sendes til HOD, så skal det politisk behandles, og så skal vedtaket settes i live. Det er veldig byråkratisk, sier Bøe.

Også Fremskrittspartiets Kristian Eilertsen mener politisk behandling kan forsinke tilgang til forebyggende tilbud. Han har engasjert seg i spørsmålet om RSV-vaksine til spedbarn.

– Det har oppstått en slags propp i systemet, der nye vaksiner og behandlingsmetoder ligger og venter på en politisk beslutning i stedet for at det er en faglig avgjørelse. Når det er så åpenbart at en vaksine har god effekt, burde det nærmest innføres automatisk. Vi kan ikke ha det sånn at byråkratiet skal bli hemskoen på fornuftige beslutninger, sier Eilertsen.

Dette vedtok Stortinget

I et representantforslag fra Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup foreslo partiet seks grep:

1. Vaksiner som anbefales etter vurdering hos DMP og FHI, skal automatisk tas inn i nasjonale vaksinasjonsprogrammer.

2. DMP skal kunne innvilge finansiering under en bestemt fullmaktsgrense uten politisk behandling.

3. Alle innbyggere skal få automatiske påminnelser om anbefalte vaksiner.

4. Det skal innføres åpne og faste tidsfrister fra metodevarsel til innføring.

5. Apotek og vaksineklinikker skal få en større rolle, blant annet gjennom utvidet rekvireringsrett.

6. Flere risikogrupper skal få vaksiner på blå resept, helst før neste infeksjonssesong.

Hele pakken fikk ikke flertall. Men Stortinget fattet to vedtak: 

• Regjeringen skal  gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud, slik at beslutningsprosessene blir raskere og mer forutsigbare.

• Regjeringen skal utvide den automatiske påminnelsesordningen til alle innbyggere. Ordningen skal varsle om behov for påfyllingsvaksiner eller andre nødvendige vaksiner som inngår i voksenvaksinasjonsprogrammet, og det skal være mulig å reservere seg.

Regjeringen skal også gjennomgå rettigheter og plikter i vaksinasjonsarbeidet og vurdere hvordan fastleger, apotek og andre aktører kan bidra til bedre tilgjengelighet.

Vedtakene etablerer derimot ikke automatisk innføring, en fullmaktsgrense eller bindende saksbehandlingsfrister. 

Bøe legger ikke skjul på at han mener resultatet ikke er forpliktende nok.

– Jeg begynner å bli litt lei av at vi ikke tør å gjøre ordentlige og kraftfulle grep for å faktisk sette politikk ut i livet. Det er bedre at vedtaket ble vedtatt enn ingenting. Men vi har en helseminister som er veldig opptatt av å sette ned utvalg, gjøre utredninger og snakke om antallet tiltak, ikke innholdet i dem. Og det opplever jeg litt med dette vedtaket også, at det er et svada-vedtak, som ikke er forpliktende nok, sier han.

Han peker på hva som gikk tapt fra det originale forslaget.

– Hadde man vedtatt Høyres forslag i sin helhet, ville man sørget for en fullmaktsgrense, et mer strukturert vaksinasjonsprogram og at apotekene faktisk ble tatt mer i bruk. Jeg opplever at det ble et svakere vedtak enn det kunne blitt.

Etterlyser frister og innsyn 

For legemiddelindustrien er manglende forutsigbarhet et hovedproblem. Skymoen sier selskapene får lite informasjon om hva som skjer etter at en sak er sendt til departementet.

– Vi har lite innsyn i hva som skjer, og det er ingen dialog mellom selskapene og departementet når en sak ligger til vurdering.

Konsekvensen er at dokumentert nyttige vaksiner blir stående ubrukt.

– Mangelen på et fungerende system gjør at det ligger vaksiner der som vi vet har en helseeffekt, og som vi vet er samfunnsøkonomisk gunstige, men som ikke tas i bruk. Det er vaksiner som skulle ha gjort at folk ikke ble syke, i verste fall vaksiner som skal redde liv, sier han.

LMI mener det trengs større endringer enn justeringer av dagens ordning. 

– Vi tror ikke det er nok med små endringer. Her må det på plass et ordentlig, helhetlig system med tidsfrister som er forpliktende og som overholdes, slik at det blir bedre sammenheng mellom anbefalingene fra FHI og de vaksinene som faktisk innføres, sier Skymoen.

Vil ha tidligere prisforhandlinger

Bøe mener også prisforhandlingene bør komme tidligere i prosessen. Han hevder dagens ordning gjør at sakene blir lagt frem for departementet med maksimalpris som utgangspunkt.

– I dag får man ikke reelle prisforhandlinger, fordi man er nødt til å gå til departementet med maksimalpris. Hadde du innført en fullmaktsgrense, ville DMP og FHI hatt mandat til å gjøre reelle prisforhandlinger og kanskje til og med fått ned prisen. Da kunne du brukt mellomlegget for eksempel til en lavere egenandel for pasientene, sier Bøe.

Forslaget reiser spørsmål om både prisgrunnlaget i vurderingene og hvem som skal ha mandat til å forhandle før en finansieringsbeslutning.

Han mener gevinsten ved å forebygge er så stor at tregheten blir vanskelig å forsvare.

– Det er gjort beregninger som viser at for hver krone du bruker på vaksine, får du nitten kroner tilbake. Jeg er ikke utdannet økonom, men akkurat det regnestykket forstår til og med jeg, sier han.

Vil bruke apotekene mer

Stortinget har også bedt regjeringen vurdere hvordan blant andre apotekene kan bidra til bedre tilgjengelighet. Apotekforeningen mener farmasøytene både har kompetanse og ledig kapasitet til å spille en større rolle i vaksinasjonsarbeidet. 

Norske apotek satte i fjor rundt 350 000 influensavaksiner og 160 000 andre vaksiner. For de fleste vaksiner må pasienten likevel ha resept fra lege før vaksinen kan settes i apotek.
Apotekforeningen ønsker derfor at farmasøytenes rekvireringsrett utvides.

– Farmasøyter som har gjennomgått den felles opplæringen vår, kan rekvirere alle ikke-levende vaksiner på en forsvarlig og god måte, sier fagdirektør Hanne Andresen.

Hun understreker at vaksinasjonene som settes i apotek, rapporteres til SYSVAK.
– Det er ikke noe faglig grunnlag for å ikke tillate mer vaksinasjon i apotek. Det er først og fremst en politisk beslutning at man ikke har valgt å ta apotekene mer aktivt i bruk, sier Andresen.

Vestre: – Pengene kan bare brukes én gang

Eilertsen varsler at FrP vil se nærmere på beslutningsprosessene i arbeidet med statsbudsjettet.

– Vi kan ikke ha et så tungvint byråkrati som gjør at man ikke får tatt i bruk disse virkemidlene som bedrer helsen og hverdagen for både folk og fagfolk, sier han.

Vestre gir ingen tidsplan for helvetesild, vannkopper, HPV og hjernehinnebetennelse. Han sier det er et spørsmål om budsjettprioriteringer.

– Vi har mange gode kandidater på denne lista, og jeg skal være den første til å si at det er gode argumenter for hver og en av disse. Samtidig er det vaksiner og legemidler som totalt kan beløpe seg til milliarder, og da må vi prioritere fordi pengene kan bare brukes én gang, sier Vestre.

Han sier regjeringen er åpen for forbedringer, og peker blant annet på muligheten for andre prismodeller, mer innovative anskaffelser og nye former for samarbeid med legemiddelindustrien.

Samtidig understreker han at en raskere prosess ikke fjerner behovet for finansiering.

– Uansett hvordan vi anskaffer det, så skal dette betales. Regningen må dekkes opp, sier Vestre.

Ballen ligger hos regjeringen

Skymoen etterlyser både oppfølging av Stortingets vedtak og penger til vaksinasjonstilbudene.

– Helseministeren må følge opp de vedtakene som ligger i Stortinget, slik at vi får på plass et ordentlig og velfungerende system for innføring av vaksiner som myndighetene selv har anbefalt, sier Skymoen.

Bøe mener vaksinasjonspolitikken må prioriteres høyere.

– Hvis vi mener noe med å satse på forebygging, med å få ned sykefraværet og sykdomsbyrden, bør vaksinasjonspolitikk ligge betydelig høyere enn den gjør i dag. Både jeg og Høyre kommer til å holde regjeringen i ørene, sier han.