Onkologisk Forum 2026:
Førde sykehus har gjort 200 geriatriske vurderinger – nå får sykehuset fast sykepleier
Mens systematisk geriatrisk vurdering fortsatt har en begrenset plass i norsk kreftbehandling, har Helse Førde innført en sykepleierstyrt modell gjennom IMPACT-studien. På Onkologisk Forum fortalte onkolog Nienke de Glas om 200 kartlegginger på ett år – og en endring som nå skal videreføres i en ny fast stilling.
ONKOLOGISK FORUM, TRONDHEIM (HealthTalk): Et drøyt år etter at Helse Førde begynte å kartlegge eldre kreftpasienter systematisk, har sykehuset gjennomført 200 geriatriske vurderinger. Tilbakemeldingene fra klinikerne er så gode at ledelsen nå har besluttet å opprette en fast stilling for en geriatrisk sykepleier.
Det fortalte overlege og onkolog Nienke de Glas da hun presenterte sykehusets arbeid på Onkologisk Forum i Trondheim fredag 20. november.
– Vi vet hva vi skal gjøre, men vi gjør det ikke i dag, sa de Glas da hun presenterte status for geriatrisk onkologi i Norge.
Hun mener norsk kreftomsorg har blitt stadig bedre til å undersøke og behandle svulster, men at pasientenes samlede helsetilstand ikke kartlegges like systematisk.
– Vi kan veldig mye om tumor. Vi kan kartlegge svulsten veldig bra, og det kommer stadig flere medisiner. Men jeg føler at vi av og til glemmer pasientene litt, sa hun.
Sykepleierstyrt kartlegging før behandlingsvalg
IMPACT-studien i Helse Førde undersøker hvordan man kan innføre individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingsforløp for eldre kreftpasienter i praksis. Prosjektet er finansiert med 9,6 millioner kroner fra Helse Vest og omfatter samarbeid med kommunale helsetjenester.
Modellen starter med Clinical Frailty Scale (CFS), en enkel vurdering av skrøpelighet. Pasienter med en score på fire eller høyere får en mer omfattende geriatrisk kartlegging utført av en sykepleier. Kartleggingen skal foreligge før behandlingsbeslutningen, enten i et tverrfaglig møte (MDT) eller før samtale om videre kreftbehandling.
Dermed blir funksjonsnivå og sårbarhet en del av vurderingsgrunnlaget. Resultatet kan være tilpasset behandling – men også en beslutning om å følge det ordinære behandlingsopplegget.
– De aller fleste trenger ikke en geriater til å gjøre vurderingen. Kreftsykepleiere eller geriatriske sykepleiere kan læres opp til å gjøre dette veldig godt, sa de Glas.
Prosjektet samler også inn forskningsdata og gjennomfører fokusgruppeintervjuer med helsepersonell og observasjoner av MDT-møter. Ifølge de Glas opplever kollegene at kartleggingen gjør det enklere å begrunne behandlingsvalg overfor pasientene, også når man velger bort en behandling.
Mangler fortsatt i norske handlingsprogrammer
De Glas viste til at 54 prosent av nye krefttilfeller i Norge oppstår hos personer over 70 år. Likevel er geriatrisk screening etter hennes vurdering ikke systematisk omtalt i de fleste nasjonale handlingsprogrammene. Hun trakk også frem mangelfull opplæring i geriatrisk onkologi i LIS-utdanningen.
Som eksempel viste hun til behandlingsalgoritmer som skiller mellom aldersgrupper, men i mindre grad beskriver hvordan man skal vurdere en sprek eldre pasient som er aktuell for adjuvant cellegift.
– Hva betyr det når vi har en sprek 76-åring som vi vurderer til adjuvant cellegift? Skal vi gjøre det eller ikke? spurte hun.
Et fremskritt er at skrøpelighetsvurdering nå er tatt inn blant opplysningene som skal følge henvisninger til pakkeforløp for kreft etter revisjonen sommeren 2026. De Glas oppfordret kreftavdelingene til å etterspørre slike opplysninger når de mangler.
Hun trakk også frem det nasjonale nettverket «Kreft hos eldre», ledet av geriater Siri Rostoft og tilknyttet NorPreM. Nettverket arbeider blant annet med en metodebok, kompetanseheving, bedre samhandling og flere studier tilpasset eldre kreftpasienter.
– Vi har ikke 17 år
Mangel på personell, tid, kompetanse og gode rutiner mellom sykehus og kommuner er blant barrierene. De Glas mener likevel at geriatrisk vurdering må organiseres som en del av den ordinære kreftbehandlingen, ikke som et tillegg man kan velge bort.
– Vi har ikke 17 år, sa hun, med henvisning til hvor lang tid det ofte tar å innføre kunnskapsbaserte tiltak og til veksten i antallet eldre som vil trenge helsetjenester.
Hun understreket at IMPACT ikke først og fremst skal bevise effekten av geriatrisk vurdering. Formålet er å finne ut hvordan tiltaket lar seg gjennomføre i en travel klinisk hverdag. Resultatene fra implementeringsstudien er foreløpig ikke publisert.
Budskapet til andre norske kreftavdelinger var konkret:
– Bare begynn med å bruke CFS i morgen. Bygg opp kompetansen, snakk med geriatriavdelingen og vurder å lære opp en egen sykepleier.