Johnson & Johnsons Norge-exit kommer etter årelang strid med myndighetene

Antallet og bredden i konfliktene tegner et bilde av et uvanlig anstrengt forhold mellom J&J og alle deler av norske legemiddelmyndigheter - fra Beslutningsforum, Bestillerforum, DMP og til Sykehusinnkjøp. Striden har dreid seg om alt fra størrelsen på rabattene til selve premissene for konkurransen.

J&J har ikke konkretisert hvilken betydning enkeltsakene hadde for avviklingen. 

HealthTalks gjennomgang viser imidlertid et vedvarende høyt konfliktnivå med norske legemiddelmyndigheter. Striden handler om mer enn pris: Den gjelder også selve spillereglene for å få nye behandlinger inn på det norske markedet og en grunnleggende uenighet om verdien som selskapets legemidler representerer for pasientene. 

Dette er bakteppet når J&J nå legger ned sin norske legemiddelvirksomhet.

Imbruvica: Et ja avsluttet ikke konflikten

Etter åtte lange år med prisforhandlinger uten enighet om Imbruvica (ibrutinib) mot mantelcellelymfom åpnet Beslutningsforum i september 2024 for anbud som også omfattet Calquence fra AstraZenca og Brukinsa fra BeOne. Begge legemidlene manglet på dette tidspunktet EU-godkjenning for sykdommen. Og behandlingene var dermed utenfor godkjent indikasjon – såkalt off-label.

Innfører kreftmedisin etter ni års ventetid – men omstridt anbudspraksis fortsetter

J&J ble først kjent med forslaget fra Bestillerforum da HealthTalk kontaktet selskapet. Daværende Norden-direktør Duarte Marchand reagerte kraftig:

– Dette undergraver etablerte, internasjonale regulatoriske prinsipper og etablerte prosesser for anskaffelser, sa han.

Marchand advarte også om svakere motivasjon for å legge kliniske studier til Norge.

Daværende leder i Beslutningsforum, Terje Rootwelt, forsvarte løsningen og viste til hensynet til pasientene og effektiv ressursbruk. J&Js siste pristilbud var fortsatt for høyt i forhold til dokumentert effekt. Ifølge Bestillerforum vurderte klinikere de tre legemidlene som sammenlignbare for pasientgruppen.

I september 2024 var Imbruvica tatt i bruk mot mantelcellelymfom i 31 europeiske land, blant dem Danmark og Sverige. J&J opplyste at Norge var tilbudt en pris som var like god som i landene som hadde innført behandlingen. Likevel mente Beslutningsforum at prisen var for høy i forhold til dokumentert nytte.

Våren 2025 ble Imbruvica innført, ni år etter første avslag. Prisen var redusert, og myndighetene vurderte nå forholdet mellom nytte og kostnad som akseptabelt. Men anbudet med off-label-alternativene fortsatte.

– Nå som Imbruvica oppfyller de norske prioriteringskriteriene og har fått refusjon, mener vi grunnlaget for å bruke off label-behandling bør bortfalle, sa J&Js norgessjef Anne Sveaass.

Selskapet hadde kommet innenfor prioriteringskriteriene. Likevel måtte J&J akseptere  konkurransen med to off label-legemidler. Et lavere pristilbud løste dermed ikke den prinsipielle uenigheten.

Kritikken fikk støtte utenfor J&J. BMS-lederne Jens Torup Østby og Hilde Bech, og LMI-direktør Leif Rune Skymoen, kritiserte økonomisk motivert off-label-bruk i kronikker i HealthTalk i 2024. Skymoen advarte om konsekvenser for investeringer og kliniske studier.

Torup Østby utdyper kritikken videre i dag: 

– I tillegg til å være et brudd med prinsippene som ligger til grunn for å avklare sikkerhet for norske pasienter, oppleves det som et angrep på legemiddelindustriens forretningsmodell, sier han til HealthTalk.

Spravato: Tre nei – så ja til off-label-alternativet

Konflikten gjentok seg på depresjonsfeltet. Spravato (esketamin) fikk tre avslag i Beslutningsforum, sist i 2022. I august 2025 sa forumet ja til ketamin brukt utenfor godkjent indikasjon, mens Spravato fortsatt ikke var innført.

Market Access Lead Pål Suseg i J&J uttrykte det var positivt at pasientene fikk et tilbud, men mente at J&J kunne ha fått tilgang til godkjent behandling flere år tidligere. Han kritiserte også at nye data fra selskapet ikke hadde ført til en revurdering.

– Dette viser dessverre at Norge ikke verdsetter innovasjon, sa Suseg den gangen.

Da Beslutningsforum innførte ketamin off label mot depresjon i august 2025, var Spravato allerede i bruk i nesten 30 andre europeiske land. Men altså ikke i Norge. 

Rootwelt viste på sin side til at prisen på Spravato ikke sto i rimelig forhold til dokumentert effekt. Han fremhevet erfaringene med ketamin og en norsk studie som skulle gi mer kunnskap om langtidseffekten. Off-label-bruk ble ifølge Rootwelt valgt unntaksvis og kun når forumet mente det forelå gode grunner. 

For myndighetene var dette en vei til et behandlingstilbud innenfor tilgjengelige ressurser. For J&J ble det nok en konflikt hvor de oppfattet at myndighetene endret spillets regler underveis i prosessen.  

Terskelverdiene ble stående 

Off-label-striden handler om konkurransevilkår, verdien av patenter og forutsigbarhet. Terskelverdien setter rammer for hvor mye helsevesenet er villig til å betale for helsegevinsten av nye behandlinger.

I januar 2026 anbefalte DMP og Helsedirektoratet at det ikke skulle foretas en midlertidig justering av terskelverdien. Datagrunnlaget var for usikkert. I juni sluttet Stortinget seg til å avvente en større utredning basert på norske data, med sluttrapport innen høsten 2028.

LMI mener uendrede terskelverdier svekker Norges attraktivitet for nye behandlinger og investeringer.

– Betalingsviljen har stått nominelt stille og reelt gått ned de siste ti årene, sier viseadministrerende direktør Fredrik Wang Gierløff.

Striden om Off-label-striden og terskelverdien berører to grunnleggende sider ved industriens forretningsmodell: Hvilke konkurransevilkår godkjente legemidler møter, og hvor mye helsevesenet er villig til å betale for ny behandling. 

Carvykti: Både pris og premisser ble vurdert på nytt

Carvykti, J&Js CAR-T-behandling mot myelomatose, ga grunnlaget for en ny konflikt.

I mars 2026 sa Beslutningsforum nei. Leder Jan Frich viste til forholdet mellom pris og nytte, usikkerhet i dokumentasjonen og store budsjettkonsekvenser.

Administrerende direktør i J&J Anne Sveaass reagerte kraftig. J&J hadde arbeidet i fem år for å gi norske pasienter tilgang. Sverige og Danmark hadde allerede innført behandlingen.

Striden gjaldt også hvilke behandlinger Carvykti skulle sammenlignes med. Fredrik Schjesvold og andre myelomatoseeksperter mente hovedanalysen fra DMP bygget på behandlinger som ikke lenger gjenspeilte norsk praksis.

Da Beslutningsforum sa ja i juni, bekreftet leder Jan Frich at fagkritikken hadde inngått i den nye vurderingen, sammen med et lavere pristilbud og norske livskvalitets- og helsegevinstvekter. 

Et ja ga imidlertid ikke umiddelbar pasienttilgang. Carvykti ble formelt innført fra 1. august, men de første pasientene skal først vurderes nå i november. Planen er fire pasienter samlet ved OUS og St. Olavs den første måneden, med mål om kapasitet på 150 pasienter årlig innen ett–to år.

Tremfya: Strid om forventet dosebruk

J&J og Sykehusinnkjøp hadde allerede flere anbudskonflikter bak seg. I 2022 forsøkte J&J, sammen med MSD å gå rettens vei for å stanse tildelingen av onkologianbudet etter at det hadde funnet sted prislekkasjer. Sykehusinnkjøp fikk medhold i Tingretten, og J&J valgte å ikke anke. 

I 2024 reagerte J&J og Sveaass på en rangeringsfeil i TNF/BIO-anbudet:

– Det blir for lettvint å kalle dette «en glipp», sa hun, og etterlyste bedre kontrollrutiner og tydeligere informasjon.

I august 2026 oppsto en ny situasjon da Beslutningsforum sa nei til Tremfya (guselkumab) mot ulcerøs kolitt.

Bak avslaget lå en uenighet mellom J&J og Sykehusinnkjøp om doseringsforutsetningene i kostnadsberegningene.

Market Access Lead i J&J, Pål Suseg, mente kostnadsberegningen uten forventet dosefordeling ga Beslutningsforum et klinisk lite relevant grunnlag. Anne Marthe Ringerud, avdelingsleder for Nye metoder i Sykehusinnkjøp HF, viste på sin side til at J&J selv hadde ment et prisnotat var tilstrekkelig, og burde kjenne premissene for denne utredningsformen. J&J leverte ikke et nytt rabattert pristilbud, og Beslutningsforum sa nei.

Tremfya fikk også to avslag ved Crohns sykdom i 2025. Nå har Bestillerforum bestilt et nytt prisnotat som uttrykkelig skal ta hensyn til forventet dosefordeling – nettopp den typen informasjon J&J etterlyste i saken om ulcerøs kolitt. Avslaget ved Crohns sykdom gjelder fortsatt.

Presset mot prisene fortsetter

J&Js beslutning kommer samtidig som regjeringen vil øke bruken av eldre, effektive og billigere legemidler. I forslaget til statsbudsjett for 2027 settes det av 12 millioner kroner til områdegjennomganger hos DMP, der eldre og nye legemidler skal vurderes samlet. Regjeringen forventer besparelser uten dårligere pasienthelse.

Imbruvica-, Spravato-, Carvykti og Tremfya-sakene viser at konflikten mellom J&J og legemiddelmyndighetene har handlet om langt mer enn størrelsen på rabattene. Også konkurransevilkårene og premissene for å vurdere behandlingene har vært omstridt. Hvor tungt disse sakene veide i beslutningen om å forlate Norge, har selskapet ikke opplyst.

Regjeringen har samtidig pekt ut helsenæringen som en nasjonal eksportsatsing og vil tiltrekke flere investeringer. Da må den også svare for summen av politikken: Hvordan skal prispresset forenes med ambisjonene om flere investeringer, kliniske studier og rask tilgang til nye behandlinger?

Vekstambisjonene står fast. J&Js lokale kommersielle legemiddelvirksomhet skal avvikles.