UEGW:
Femårsdata styrker tidlig biologisk behandling ved Crohns: – Det holder ikke å starte i løpet av det første året
I PROFILE-studien måtte 13 prosent av pasientene i step-up-gruppen opereres innen fem år, mot 3 prosent ved tidlig top-down-behandling. Gastroenterologene Silje Thorsvik og Ann Elisabeth Østvik mener funnene har klar betydning for klinisk praksis.
ST. OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM (HealthTalk): – Det viser veldig tydelig effekt av å starte tidlig med biologisk behandling for Crohns sykdom, sier Silje Thorsvik, overlege ved gastroavdelingen ved St. Olavs hospital.
Hun og overlege Ann Elisabeth Østvik, begge amanuensis ved NTNU, oppsummerer de viktigste IBD-nyhetene fra UEG Week 2026 i siste episode av HealthTalk-podcasten. De var begge til stede på kongressen i Barcelona 17-20. oktober.
Studien de begge trakk frem som mest klinisk relevant fra årets kongress, var femårsoppfølgingen av PROFILE-studien.
Fem ganger høyere hazard for kirurgi
PROFILE var en britisk, multisenter, randomisert studie av pasienter med nydiagnostisert aktiv, moderat til alvorlig Crohns sykdom. I den opprinnelige studien ble 386 pasienter randomisert til enten en tidlig «top-down»-strategi med infliximab i kombinasjon med en immunmodulator fra diagnosetidspunktet, eller en protokollstyrt step-up-strategi der behandlingen ble trappet opp ved vedvarende sykdomsaktivitet eller nye oppbluss.
Etter de første 48 ukene gikk pasientene tilbake til lokal standardbehandling. I langtidsanalysen kunne forskerne hente oppfølgingsdata for 358 av pasientene, tilsvarende 93 prosent av den opprinnelige studiepopulasjonen. Median oppfølgingstid var rundt fem år.
I løpet av oppfølgingen gjennomgikk 26 av 193 pasienter i step-up-gruppen Crohn-relatert abdominal kirurgi, mot seks av 193 i top-down-gruppen. Den justerte hazardraten for kirurgi var 5,23 i step-up-gruppen sammenlignet med top-down-gruppen.
Også sykehusinnleggelser og sykdomsprogresjon var vanligere etter den opprinnelige step-up-strategien. 21 prosent i step-up-gruppen hadde en Crohn-relatert sykehusinnleggelse, mot 11 prosent i top-down-gruppen. Progresjon til strikturerende eller penetrerende sykdom ble registrert hos 17 prosent mot 7 prosent.
– Viktig å komme i gang raskt
Østvik mener femårsdataene tydeliggjør hvor mye behandlingsstrategien tidlig i sykdomsforløpet kan bety på lang sikt.
– Det viser hvor viktig det er å komme i gang raskt med potent behandling. Det lønner seg veldig på lengre sikt, sier hun.
Thorsvik peker på et annet poeng fra oppfølgingen: At det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig å eskalere relativt raskt dersom man først har startet med en step-up-tilnærming.
– Man så også på pasienter som trappet opp ganske raskt i løpet av det første året. Men det var fortsatt tydelige signaler på at man bør starte allerede fra begynnelsen. Det holder ikke å starte i løpet av det første året, sier hun.
Forskjellen holdt seg selv om de fleste senere fikk avansert behandling
Et sentralt funn i femårsanalysen er at forskjellene mellom gruppene besto selv om svært mange pasienter i step-up-gruppen etter hvert fikk biologisk eller immunmodulerende behandling. Ved rundt fem års oppfølging hadde 89 prosent i step-up-gruppen og 99 prosent i top-down-gruppen fått slik behandling.
Forskerne bak studien mener resultatene tyder på at tidlig anti-TNF-behandling kan ha en sykdomsmodifiserende effekt – altså at behandlingen ikke bare demper symptomer og inflammasjon her og nå, men kan påvirke det videre sykdomsforløpet.
Sterke ettårsdata fra før
PROFILE vakte allerede oppmerksomhet da ettårsresultatene ble publisert i 2024. Da oppnådde 79 prosent i top-down-gruppen vedvarende steroidfri og kirurgifri remisjon gjennom uke 48, mot 15 prosent i den akselererte step-up-gruppen. Samtidig var endoskopisk remisjon vanligere i top-down-gruppen.
Den opprinnelige studien var også designet for å undersøke om en blodbasert prognostisk biomarkør kunne brukes til å velge behandlingsstrategi. Biomarkøren viste ikke klinisk nytte. Det tydeligste resultatet ble i stedet selve forskjellen mellom behandlingsstrategiene.
Kan også gjøre tidlig diagnostikk viktigere
For Østvik henger funnene også sammen med et annet problem i klinikken: at enkelte pasienter med Crohns sykdom har hatt symptomer lenge før diagnosen blir stilt.
– Vi ser spesielt ved Crohns sykdom at mange egentlig har gått med symptomer i mange år før de får diagnosen. Når vi ut fra PROFILE ser hvor viktig det er å komme tidlig til med behandling, kan man tenke seg at man kan spare pasientene for mye belastning, sier hun.
Da legene avslutningsvis i podcasten ble bedt om å trekke frem ett budskap norske kolleger burde ta med seg fra årets UEG Week, landet begge på det samme.
– Viktigheten av å komme tidlig i gang med veldig potent behandling, sier Østvik.