Fant spor i blodet ti år før diagnose av Crohns og ulcerøs kolitt
Forskere fant særegne antistoffmønstre opptil ti år før personer fikk diagnosen Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Funnene kan bidra til tidligere risikovurdering, men er ennå ikke grunnlag for en klinisk screeningtest.
Publisert
Forandringer i immunforsvaret kan spores lenge før inflammatorisk tarmsykdom (IBD) blir diagnostisert. Det viser en studie som presenteres på UEG Week 2026 i Barcelona.
Forskerne analyserte 2000 blodprøver fra 500 personer: 200 som utviklet Crohns sykdom, 200 som utviklet ulcerøs kolitt og 100 friske kontrollpersoner.
Prøvene var tatt ved diagnosen og omtrent to, fire og ti år tidligere.
– Ved å studere antistoffer, som gjenspeiler tidligere og pågående eksponeringer for immunsystemet, ønsket vi å kartlegge hvordan immunforsvaret endrer seg før IBD blir diagnostisert, sier førsteforfatter Arno Bourgonje.
Fant forskjeller lenge før diagnosen
IBD omfatter blant annet Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Ved disse sykdommene bidrar unormale immunreaksjoner til vedvarende betennelse og skade i fordøyelsessystemet.
Forskerne undersøkte antistoffresponser mot rundt 357.000 peptider fra blant annet mikroorganismer, mat og menneskelige proteiner. Målet var å kartlegge brede mønstre i immunresponsen gjennom årene frem mot diagnosen.
Personer som senere utviklet inflammatorisk tarmsykdom (IBD), hadde et mindre mangfold av antistoffresponser enn kontrollpersonene. Forskjellene kunne påvises opptil ti år før diagnosen.
Ved Crohns sykdom fant forskerne blant annet økte responser mot herpesvirus og bakterieproteinet flagellin. Ved ulcerøs kolitt fant de økende responser mot herpesvirus og kroppens egne bestanddeler. Funnene dokumenterer ikke at bestemte virus eller bakterier forårsaker sykdommene.
Maskinlæringsmodeller som kombinerte antistoffmønstrene, kunne skille personer som senere utviklet sykdom, fra kontrollpersonene. Modellene hadde AUC-verdier på 0,90 for Crohns sykdom og 0,84 for ulcerøs kolitt. AUC måler hvor godt en modell skiller grupper, og er ikke et mål på den enkeltes sykdomsrisiko.
Kan si noe om alvorlighetsgrad
Antistoffprofilene kunne også skille mellom personer som senere hadde komplisert og ikke-komplisert Crohns sykdom ved diagnosen, opptil omtrent ti år tidligere.
– Funnene reiser muligheten for å identifisere personer med risiko for et mer aggressivt sykdomsforløp før det oppstår irreversibel tarmskade, sier Bourgonje.
Studien viser likevel ikke at behandling basert på disse signalene kan forebygge slik skade.
– Dette er et viktig prinsippbevis, men det er ennå ikke en klinisk screeningtest. Vi kan oppdage antistoffmønstre på gruppenivå lenge før diagnosen, men disse må nå valideres prospektivt i mer sammensatte befolkninger, sier han.
Nære slektninger kan bli første målgruppe
En mulig første anvendelse er hos førstegradsslektninger av IBD-pasienter. Ifølge Bourgonje arbeider forskerne allerede med dette.
En fremtidig test vil trolig bestå av et mindre utvalg antistoffer kombinert med andre markører og risikofaktorer. Først må funnene bekreftes i uavhengige befolkningsgrupper som følges over tid, og forskerne må avklare hva testen tilfører utover eksisterende risikomarkører.
– Vi må dokumentere at bruk av en slik test faktisk fører til bedre kliniske utfall, sier Bourgonje.
