Helsereformen kan endre Beslutningsforum – Bovim åpner for ny modell
Et flertall i Helsereformutvalget vil avvikle de regionale helseforetakene og legge det lovfestede ansvaret for Nye metoder til Helse- og omsorgsdepartementet. Gunnar Bovim åpner for at Beslutningsforum kan organiseres annerledes, mens Legemiddelindustrien mener reformen bør brukes til å gi pasientene raskere tilgang til nye legemidler.
Publisert
Sist oppdatert
OSLO (HealthTalk): Da Helsereformutvalget mandag la frem sin utredning Én helsetjeneste, var forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene (RHF-ene) blant de mest omfattende organisatoriske endringene.
Et flertall i utvalget anbefaler at de fire regionale helseforetakene avvikles som egne rettssubjekter, og at sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenesten flyttes til staten ved Helse- og omsorgsdepartementet.
De underliggende helseforetakene skal videreføres med egne styrer, men antallet foreslås redusert fra 20 til mellom 10 og 15. Samtidig skal det fortsatt være en regional statlig administrasjon.
En slik omlegging reiser også spørsmål om fremtiden til Beslutningsforum for nye metoder.
I dag består Beslutningsforum av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. De avgjør i fellesskap hvilke nye legemidler og behandlingsmetoder som kan innføres i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
I utvalgets forslag til endring av spesialisthelsetjenesteloven § 4-4 heter det at Helse- og omsorgsdepartementet skal overta det lovfestede ansvaret for beslutningssystemet. Departementet skal også kunne fastsette regler for organiseringen og saksbehandlingen.
Utvalget tar imidlertid ikke stilling til hvem som skal fatte de konkrete beslutningene om innføring av nye legemidler og behandlingsmetoder, eller hvordan Beslutningsforum skal organiseres.
– Det har vi ikke tatt stilling til
HealthTalk spurte Gunnar Bovim om hva som vil skje med Beslutningsforum dersom de regionale helseforetakene avvikles.
– Nei, det har vi ikke tatt stilling til, svarer utvalgslederen.
På spørsmål om en avvikling likevel kan få konsekvenser for forumet, sier han:
– Det kan få, men det kan også drives som et beslutningsforum.
Bovim åpner dermed for at dagens beslutningssystem kan videreføres i en annen organisatorisk form.
Han peker på at det er opp til politikerne å bestemme hvordan en slik ordning skal utformes, og hvor stor avstand det skal være mellom de faglige prioriteringsbeslutningene og den politiske ledelsen.
– Det kan være et fagråd, sier han, og viser til den faglige distansen som blant annet Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har til politikerne.
Han mener det kan være fornuftig å vurdere organiseringen av Nye metoder dersom styringen av spesialisthelsetjenesten endres.
Men Bovim advarer mot å gjøre beslutninger om konkrete legemidler til et direkte politisk ansvar.
– Jeg tror ikke det er tjenlig at Stortinget må bestemme hvilke medikamenter som skal brukes.
– Da er vi inne på det som åpenbart er et faglig ansvar, understreker han.
Vil gi helseministeren større ansvar
Bovim, som selv støtter flertallets forslag, begrunner endringen med behovet for tydeligere politisk ansvar for sykehusene.
– Hvis man skal få mer direkte politisk styring av det, så er det fornuftig å ansvarliggjøre helseministeren på det igjen, sa han.
Samtidig understreker han at sykehusene fortsatt må ledes profesjonelt.
– Vi mener at det skal være en politisk styrt, men profesjonelt drevet helsetjeneste.
Utvalget ønsker derfor å beholde en regional administrativ tilstedeværelse, selv om de regionale helseforetakene som selvstendige rettssubjekter fjernes.
LMI: – Nye metoder er nå i spill
Legemiddelindustrien (LMI) mener Helsereformutvalgets forslag bør brukes til å gjøre større endringer i Nye metoder.
– Nye metoder fungerer ikke etter hensikten. Det gir sen tilgang, har lav forutsigbarhet og svekket tillit, sier Fredrik Wang Gierløff, viseadministrerende direktør i LMI.
Han mener det er problematisk at de regionale helseforetakene tar beslutninger som avgjør om nye legemidler blir tilgjengelige for pasientene.
– Forslaget fra Helsereformutvalget om å fjerne de regionale helseforetakene åpner for å endre systemet for refusjon av legemidler i spesialisthelsetjenesten, slik at pasientene får raskere tilgang, sier Wang Gierløff.
LMI viser til den europeiske WAIT-rapporten, som HealthTalk omtalte i mai. Den viste at bare 59 av 168 nye legemidler som fikk europeisk markedsføringstillatelse i perioden 2021–2024, var offentlig finansiert i Norge. Det tilsvarer 35 prosent, mot 59 prosent i WAIT-rapporten fra 2019. I den nyeste undersøkelsen var dessuten 27 prosent av legemidlene registrert som kun tilgjengelige privat – den høyeste andelen i Europa.
Beslutningsforums leder Jan Frich har tidligere overfor HealthTalk advart mot å tolke WAIT-tallene som et fullstendig bilde av norsk legemiddeltilgang. Han mener rapporten blant annet ikke fanger opp norske unntaks- og tilgangsordninger.
LMI retter også kritikk mot hvordan ressursene prioriteres i spesialisthelsetjenesten. Organisasjonen mener legemidler blir gjenstand for langt mer systematiske vurderinger av kostnadseffektivitet enn andre behandlingstiltak.
– En ny organisering bør sikre at tiltak som konkurrerer om de samme ressursene, vurderes etter de samme kriteriene, sier Wang Gierløff.
Rootwelt advarer mot usikkerhet
Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og medlem av Beslutningsforum, vil ikke ta stilling til forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene.
– Nei, det skal ikke vi mene noe om. Vi overlater det til politikerne, sier han til HealthTalk.
Rootwelt understreker at helseforetakene må fortsette å sørge for gode og likeverdige helsetjenester mens politikerne diskuterer fremtidens organisering.
– Det er en liten bekymring med det her, kan være det at det blir mer usikkerhet i den overgangsfasen, sier han.
Bjørnbeth: – Foretaksmodellen har tjent oss vel
Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, mener det er viktig å bevare en hensiktsmessig avstand mellom politisk styring og sykehusdrift.
– Foretaksmodellen har tjent oss vel i forhold til at det har vært et forvaltningsnivå mellom politikken og helseforetakene, sier han til HealthTalk.
Bjørnbeth mener forslaget om sterkere direkte politisk styring innebærer en balansegang, og vil studere konsekvensene nærmere før han tar stilling.
Han er samtidig skeptisk til mindretallets alternative forslag, som innebærer å beholde de regionale helseforetakene, men fjerne helseforetakene som egne rettssubjekter og avvikle sykehusstyrene.
– Intuitivt så er jeg skeptisk til det, sier Bjørnbeth.
Helsedirektør Cathrine Lofthus understreker at begge modellene innebærer at ett styringsledd forsvinner. Hun mener det er fornuftig å vurdere antallet styringsnivåer, men understreker at konsekvensene for blant annet drift og investeringer må vurderes nærmere.
Vestre vil avvente høringen
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil foreløpig ikke ta stilling til hvordan Beslutningsforum eller den øvrige styringen av spesialisthelsetjenesten skal organiseres dersom flertallets forslag blir gjennomført.
HealthTalk spurte statsråden om konsekvensene av å fjerne de regionale helseforetakene, inkludert muligheten for at Beslutningsforum må endres.
– Jeg har ikke lest rapporten. Den kom i dag, og den er omfangsrik og skal nå på høring. Jeg synes det er bra at utvalget utfordrer, at utvalget tenker nye tanker og at de foreslår nye modeller å jobbe på. Det var jo det vi ba dem om, svarte Vestre.
Han understreker at regjeringen først vil vurdere de konkrete forslagene etter høringen.
På spørsmål om mer direkte styring fra departementet kan gi bedre politisk kontroll over sykehusene, var han heller ikke overbevist.
– Det er ikke sikkert. Det er fordeler og ulemper med alle modeller, og det vi i hvert fall vil unngå er jo å komme tilbake til den situasjonen vi hadde for tjuefem år siden.
Vestre viste til at sykehusene den gang hadde store underskudd, lange ventetider og et betydelig etterslep på vedlikehold og investeringer.
– Det er veldig mye som har blitt mye bedre med denne måten å organisere sykehusene våre på. Men alle modeller har jo styrker og svakheter, og da mener jeg vi må være villig til å se på det med litt nytt blikk og vurdere forbedringer.
Dermed er det fortsatt åpent hvordan det nasjonale systemet for innføring av nye legemidler skal organiseres dersom regjeringen går videre med flertallets forslag.
Et sentralt spørsmål blir hvem som skal fatte beslutningene som i dag tas i Beslutningsforum, og hvordan de faglige prioriteringene skal sikres nødvendig avstand til politikerne samtidig som helseministeren får et tydeligere ansvar for sykehusene.
