Gode AZUR-1-data: Immunterapi mot endetarmskreft fjernet også kreften hos Ahus-pasienter

ESMO, MADRID (HealthTalk): Resultatene fra den globale fase 2-studien AZUR-1 ble presentert på ESMO-kongressen i Madrid av Andrea Cercek fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York.

Studien undersøker om pasienter med lokalavansert endetarmskreft med dMMR/MSI-H-mutasjon kan behandles med PD-1-hemmeren dostarlimab alene – og dermed unngå standardbehandlingen med strålebehandling, kjemoterapi og kirurgi.

Komplett respons

Ved datakutt 20. april 2026 var 154 pasienter inkludert, med en median oppfølgingstid på 26,3 måneder. Blant 144 pasienter med minst 12 måneders oppfølging oppnådde 68 prosent vedvarende klinisk komplett respons i minst ett år, vurdert av behandlende lege.

Av de 15 pasientene som gjennomgikk kirurgi etter behandling med dostarlimab alene, hadde 12 komplett patologisk respons (PCR). En pCR bekrefter under mikroskopet at det ikke finnes en eneste levende kreftcelle igjen i det opererte vevet.

Samlet var andelen med enten vedvarende klinisk komplett respons eller patologisk komplett respons 76 prosent.

Totalt var 93 prosent av pasientene under observasjon uten tegn til sykdomsprogresjon etter behandling med dostarlimab, med eller uten påfølgende standardbehandling. 71 prosent hadde oppnådd dette med dostarlimab alene.

– Resultatene var som forventet

Anne Hansen Ree er professor og overlege ved Akershus universitetssykehus og blant Norges fremste eksperter på tarmkreft.

Hun sier AZUR-1-resultatene i stor grad bekrefter det hun hadde forventet etter de tidligere resultatene fra Cerceks studie ved Memorial Sloan Kettering.

– Dr. Cercek la for første gang fram resultatene fra sin lokale studie på ASCO i 2022, med oppfølgingsdata både for tid og antall pasienter på ASCO i 2024. Her var det 100 prosent klinisk komplett respons på immunterapi. Ingen pasient trengte strålebehandling, kjemoterapi eller kirurgi, og responsene vedvarte over tid uten tilbakefall, sier Ree.

Hun understreker at også bivirkningene i den tidligere studien var håndterbare.

– Min egen forventning til presentasjonen av den globale registreringsstudien var derfor en svært stor andel pasienter med klinisk komplett respons etter godt tolererbar behandling. Jeg mener denne forventningen ble innfridd.

Har allerede behandlet norske pasienter

Ree forteller at hun ved Ahus allerede har tatt strategien i bruk hos enkelte pasienter.

– Da Cercek hadde lagt fram MSKCC-dataene på ASCO, reiste jeg hjem og tenkte at dette fortjener virkelig disse pasientene.

Pasientgruppen er imidlertid liten. Bare noen få prosent av pasientene med lokalavansert endetarmskreft har dMMR/MSI-H-svulster.

– Jeg har ikke behandlet mer enn tre-fire pasienter de siste par årene. Alle har hatt klinisk komplett respons og vært svært takknemlige.

Behandlingen er foreløpig ikke godkjent for denne indikasjonen i Norge, og Ree forteller at hun derfor har måttet søke fagdirektøren ved sykehuset om å få bruke behandlingen.

– Heldigvis har ledelsen ved mitt sykehus vært forståelsesfulle.

I USA fikk dostarlimab en akselerert godkjenning for denne pasientgruppen 19. oktober.

Frykter geografiske forskjeller

Fra 2026 er immunterapi ved denne pasientgruppen omtalt i det nasjonale handlingsprogrammet for tykk- og endetarmskreft.

– Anbefalingen er tatt inn med ordene «bør vurderes», som er å oppfatte som sterke ord i handlingsprogramsammenheng, sier Ree.

Hun mener AZUR-1-resultatene ytterligere styrker grunnlaget for å tilby behandlingen til aktuelle pasienter.

– Jeg håper inderlig at det ikke vil være pasientens postnummer som avgjør om denne behandlingen tilbys.

Kan slippe store senvirkninger

Den potensielt største gevinsten er at pasientene kan unngå behandlingen som i dag brukes med kurativ hensikt ved lokalavansert endetarmskreft.

Standardbehandlingen kan innebære både strålebehandling, kjemoterapi og kirurgi.

– Denne behandlingen kommer med langtidsvirkninger som pasienten må leve med livet ut, ofte i 20–30 år eller lenger, fordi dette jo er kurativ behandling, sier Ree.

Hun peker blant annet på redusert endetarmsfunksjon, seksualfunksjon og blærefunksjon, samt at unge kvinner kan miste muligheten til å få biologiske barn.

– Det sier seg selv at dersom man kan unngå alt dette, så skal man prøve å unngå det.

Ree mener det også er relevant å se på de samlede kostnadene ved behandlingsstrategiene.

– Det er ikke, så vidt jeg vet, gjort kostnadsberegninger. Men jeg vil ikke bli overrasket om kostnaden ved å gi immunterapi og følge pasienten tett klinisk, endoskopisk og radiologisk etterpå, vil være mindre enn totalkostnadene gjennom stråleterapi, kjemoterapi, ofte mutilerende kirurgi og håndtering av bivirkninger og senvirkninger i flere tiår.

– Og det aller viktigste er jo pasientens livskvalitet.

Ingen tilbakefall blant pasientene med komplett respons

Ifølge AZUR-1-analysen hadde 98 prosent av pasientene som oppnådde komplett klinisk respons fortsatt respons etter minst 12 måneder. Det var ved datakutt ikke registrert tilbakefall blant pasientene som hadde oppnådd klinisk eller patologisk komplett respons.

Ree mener dokumentasjonen nå gir høy grad av trygghet for å følge pasienter med komplett respons uten å operere.

– Vi er så trygge som det går an å bli med dagens metodikk, med klinisk, endoskopisk og radiologisk undersøkelse, i oppfølgingen av pasientene som ikke blir operert.

Hun understreker samtidig at full sikkerhet aldri kan garanteres.

– Ingenting i onkologien er 100 prosent sikkert, og kreftsykdom kan residivere. Det ligger i sakens natur. Kreftsykdom kan residivere etter kirurgi også, for den saks skyld.

Et område det knyttes stor interesse til, er analyse av sirkulerende tumor-DNA (ctDNA), som potensielt kan brukes til å oppdage mikroskopisk restsykdom.

Ree mener imidlertid teknologien ennå ikke er moden nok til å endre oppfølgingen.

– Personlig mener jeg at ctDNA-analyse ennå er i sin barndom og har en vei å gå. På nåværende tidspunkt vet vi iallfall ikke hva ctDNA-analyse kan tilføre tradisjonell diagnostikk.

Hun forsker selv på området.

– Den dagen solide, kliniske data legges fram, er jeg absolutt lett å overbevise.