Winge-Main om kreftvaksine mot melanom: – Svært oppløftende

ESMO, MADRID (HealthTalk): – Vi har lenge hatt forventninger til persontilpassede kreftvaksiner, og nå har vi endelig resultater fra en stor fase 3-studie som viser at dette behandlingsprinsippet har klinisk effekt, sier Anna Winge-Main til HealthTalk.

Hun kommenterer resultatene fra INTerpath-001, der den persontilpassede mRNA-kreftvaksinen intismeran autogene ble gitt sammen med pembrolizumab (Keytruda) etter operasjon for melanom.

Studien omfatter 1137 pasienter med høy risiko for tilbakefall. Kombinasjonen reduserte risikoen for tilbakefall eller død med 42 prosent sammenlignet med pembrolizumab og placebo.

– Jeg mener vi kan snakke om et gjennombrudd for teknologien og behandlingsprinsippet. Det er første gang vi ser så overbevisende resultater med en individuelt tilpasset mRNA-vaksine i en fase 3-studie ved melanom. Men om dette også blir et gjennombrudd når det gjelder langtidsoverlevelse, vet vi ennå ikke, sier Winge-Main.

– En betydelig forskjell

Etter to år var 82,2 prosent av pasientene som fikk kombinasjonen, i live uten tilbakefall. I kontrollgruppen var andelen 70 prosent.

Den absolutte forskjellen var dermed 12,2 prosentpoeng.

– En forskjell på 12 prosentpoeng etter to år er betydelig. Det betyr at flere pasienter kan forbli sykdomsfrie, og potensielt slippe både metastatisk sykdom og belastningen ved ny behandling, sier Winge-Main.

Hun understreker at et tilbakefall rammer mer enn den fysiske helsen.

Persontilpasset kreftvaksine reduserte risikoen for tilbakefall eller død med 42 prosent

– Et tilbakefall av melanom kan ha store konsekvenser, både fysisk og psykisk. Og vi vet i dag at en kreftsykdom ikke bare påvirker den syke, men hele familien rundt. Å kunne redusere denne risikoen har derfor stor verdi for pasientene.

Samtidig mener hun det er nødvendig å være tydelig på hva resultatene foreløpig ikke forteller.

– Vi vet ennå ikke om vi faktisk forhindrer tilbakefallene, eller om noen av dem bare kommer senere.

Vil se om gevinsten varer

Median oppfølgingstid i studien var 24,6 måneder. Abstractet presenterer ikke resultater for totaloverlevelse. Risikoreduksjonen på 42 prosent gjelder tilbakefall eller død som et samlet endepunkt, og betyr ikke at dødeligheten alene er redusert tilsvarende.

– For meg er langtidsresultatene helt sentrale. Når vi gir adjuvant behandling til pasienter som er operert og ikke har påvisbar sykdom, er målet å forhindre at melanomet kommer tilbake, og dermed øke sjansen for varig helbredelse, sier Winge-Main.

Hun påpeker at bedre tilbakefallsfri overlevelse ikke nødvendigvis betyr at flere pasienter lever lenger.

– Vi vet fra tidligere studier at en gevinst i tilbakefallsfri overlevelse ikke nødvendigvis betyr at flere pasienter lever lenger. Vi har også effektive behandlingsalternativer for en del av pasientene som får tilbakefall.

Derfor vil hun både se om forskjellen mellom gruppene holder seg, og om behandlingen etter hvert gir utslag på totaloverlevelsen.

– Jeg ønsker derfor å se at forskjellen i tilbakefallsfri overlevelse opprettholdes over tid, og ikke minst om vi etter hvert får en gevinst i totaloverlevelse. Først da kan vi med større sikkerhet si at behandlingen bidrar til at flere pasienter blir kurert.

Hver vaksine må lages individuelt

Intismeran utvikles av Moderna og MSD og lages med utgangspunkt i genetiske forandringer i den enkelte pasients svulst. Målet er å lære immunsystemet å kjenne igjen og angripe kreftceller.

Den individuelle tilpasningen stiller også nye krav til hvordan behandlingen organiseres, mener Winge-Main.

– Den største praktiske utfordringen er at dette ikke er en vaksine som kan produseres på forhånd og ligge klar til bruk. Hver enkelt vaksine må utvikles fra pasientens eget svulstvev, og det stiller helt andre krav til både laboratorieanalyser, produksjon og logistikk enn vi er vant til.

Hun fremhever at produksjonen ikke må forsinke behandlingsstart.

– Det er også viktig at produksjonstiden ikke forsinker oppstart av adjuvant behandling. Det innebærer tett samarbeid mellom patologer, molekylærbiologiske laboratorier, produsent og behandlende sykehus.

I INTerpath-001 startet pasientene med pembrolizumab ved randomisering. Intismeran eller placebo ble startet når det var tilgjengelig. Oppstart av immunterapien var dermed ikke avhengig av at den persontilpassede vaksinen var ferdig produsert.

Krever tilrettelegging i Norge

Før behandlingen eventuelt kan tilbys som en del av det offentlige behandlingstilbudet i Norge, gjenstår også godkjenning og vurdering av nytte og kostnader.

– Behandlingen må gjennom regulatorisk godkjenning og vurdering i Nye metoder, hvor både klinisk nytte og kostnader vil være avgjørende, sier Winge-Main.

Hun er optimistisk, men understreker at veien fra studieresultater til et norsk behandlingstilbud krever arbeid.

– Jeg tror dette kan bli en viktig behandling i fremtiden, men det vil kreve betydelig tilrettelegging før den kan tilbys norske pasienter.