Blodprøve skal finne prostatakreft-pasienter som kan utsette hormonbehandling

ESMO, MADRID (HealthTalk): – Gi mindre behandling og kanskje få omtrent like gode resultater onkologisk, og helst bedre livskvalitet. Det er vel egentlig målet med den studien, sier professor Jan Oldenburg, som er overlege ved Akershus universitetssykehus.

Han har pasienter i studiedelen ProBio-mHSPC, som presenteres som en «trial in progress»-poster på årets ESMO-kongress i Madrid. Rekrutteringen pågår, og det foreligger ennå ingen resultater om effekt eller livskvalitet.

Studien gjelder menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft. De får i dag ofte testosteronsenkende behandling, såkalt androgen deprivasjonsterapi (ADT), kombinert med legemidler som hemmer androgenreseptorens signalvei. Nå undersøker forskerne om utvalgte pasienter kan behandles med androgenreseptorhemmeren darolutamid (Nubeqa) alene, mens ADT utsettes.

Pasientene som tidligere ble utelatt

Utvelgelsen bygger på sirkulerende tumor-DNA, ctDNA – små fragmenter av arvestoff fra kreftceller som kan finnes i blodet. Tidligere ProBio-data, publisert i European Urology Oncology i fjor, viste at pasienter med ctDNA i blodet hadde kortere progresjonsfri overlevelse og kortere overlevelsestid enn de som var ctDNA-negative, uavhengig av behandling.

Prostatakreft: Positive data fra internasjonal biomarkør-studie med norsk deltakelse

– Det betyr at du har en veldig enkel og objektiv parameter for å måle alvorligheten av pasientens sykdom, sier Oldenburg.

De ctDNA-negative pasientene har tidligere vært ekskludert fra ProBio. I den nye studiedelen er det nettopp dem forskerne ser på. Grensen er satt til en ctDNA-fraksjon under 0,02. Et slikt prøvesvar betyr ikke at pasienten er kreftfri.

Darolutamid med eller uten ADT

Pasientene fordeles tilfeldig mellom darolutamid alene med utsatt ADT og darolutamid kombinert med kontinuerlig ADT. Har pasienter i gruppen med mindre behandling startet ADT før randomisering, stoppes denne innen tre måneder. ADT gjeninnføres ved bekreftet PSA-progresjon eller progresjon på bildediagnostikk.

Det primære endepunktet er tiden uten utvikling av kastrasjonsresistent prostatakreft. Livskvalitet etter to år, totaloverlevelse, sikkerhet og kostnadseffektivitet er blant de sekundære endepunktene. Studien er utformet for å vise om darolutamid alene ikke er uakseptabelt dårligere enn kombinasjonen, innenfor en forhåndsbestemt statistisk grense (non-inferiority).

– Det er sterke følelser rundt kastrasjon. Kanskje ikke bare ordet, men også hva det gjør med en mann. Og det er noe man prøver å unngå med denne studien, sier Oldenburg.

Forskerne skal også se på hvor ofte pasientene får redusert muskelmasse.

– Muskelmassen avtar med alderen, og hvis du da tar bort testosteron, svinner musklene ofte hen. Det å ha noe testosteron til stede kan gjøre en stor forskjell, både med tanke på muskelkraft, utholdenhet, lysten til å ta på seg nye ting, kanskje også treningslyst. For ikke å snakke om libido, som også i den alderen kan være viktig for mange.

Studien gjennomføres ved sentre i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Belgia og Sveits. Henrik Grönberg fra Karolinska universitetssykehus leder studien og presenterer posteren. Christoph R. Müller ved Sørlandet sykehus, som har overtatt som koordinator for ProBio i Norge etter Oldenburg, er blant medforfatterne.

Noen av Oldenburgs egne pasienter i studien får darolutamid alene.

– De er i påfallende god allmenntilstand. Det er litt tidlig å si hvor det bærer hen. Men jeg blir ikke overrasket dersom man skulle finne at de har bedre livskvalitet og ikke mister mye av sin onkologiske behandling. Vi får se. Det er jo det som er så spennende med disse studiene: Vi vet ikke sikkert hva vi kommer til å finne.