ESMO 2026:
Overlevelsen ved spredt melanom har økt kraftig – men ikke for pasienter med øyemelanom
Langt flere pasienter med melanom i stadium III og IV lever tre år etter diagnosen, viser norske registerdata. Men pasientene med den sjeldne sykdommen øyemelanom er «helt på stedet hvil», sier OUS-overlege Anna Winge-Main, som venter på godkjenning av et mulig legemiddel-håp for pasientene.
ESMO, MADRID (HealthTalk): – Vi har overhodet ikke kommet i havn behandlingsmessig, sier Winge-Main, som er overlege ved Oslo universitetssykehus og en av Norges ledende eksperter på melanom, også kalt føflekkreft.
Hun er førsteforfatter på to studier som presenteres som postere på ESMO-kongressen i Madrid lørdag 24. oktober. Begge bygger på nasjonale registerdata og ser på hvordan det har gått med norske melanompasienter fra 2008 og fram til i dag – før og etter at immunterapi med sjekkpunkthemmere ble tatt i bruk.
– Fra det ikke var noen ting i 2008 – da hadde man en gjennomsnittlig overlevelse i metastatisk setting på seks til ni måneder – til immunterapiens æra, sier Winge-Main om perioden studiene dekker.
Hun mener det er viktig å vise at fremskrittene fra kliniske studier også når pasientene i vanlig klinisk praksis.
– Den vanlige Ola Nordmann vi har foran oss på legekontoret, er ikke en nøye utvalgt og selektert studiepasient. Å se at disse dataene også representerer fremskritt i populasjonen, er veldig viktig, sier hun.
Fra 44 til 77 prosent
Den største av de to studiene omfatter 36 687 pasienter som fikk sitt første invasive melanom i Norge mellom 2008 og 2024. Forskerne har delt pasientene inn i tre perioder og etter stadium ved diagnose, og målt hvor mange som var i live tre år senere.
For pasienter med melanom i stadium III økte treårsoverlevelsen fra 44 prosent i perioden 2008–2012 til 77 prosent i perioden 2019–2024. I stadium IV, der sykdommen har spredt seg til andre organer, økte andelen fra 29 til 49 prosent.
Forfatterne skriver at funnene er forenlige med innføringen av effektive systemiske behandlinger for avansert melanom. Studien er en registerstudie og kan ikke alene fastslå hvor mye av forbedringen som skyldes ny behandling.
Bildet er et annet for pasienter som får påvist sykdommen tidlig. I stadium I har treårsoverlevelsen ligget stabilt på rundt 95 prosent gjennom hele perioden. I stadium II har den bare beveget seg fra 71 til 74 prosent. Medianalderen ved diagnose økte samtidig fra 64 til 68 år.
«Tre helt forskjellige typer sykdom»
I den andre studien har forskerne skilt ut to sjeldne former for melanom: øyemelanom og slimhinnemelanom, som kan oppstå i blant annet munn og nese, mage-tarm-kanalen og kjønnsorganene. Studien omfatter 1 032 pasienter med øyemelanom og 362 med slimhinnemelanom som fikk diagnosen i Norge mellom 2008 og 2023.
– Det er jo tre typer melanom, og de er svært forskjellige biologisk. Det er tre helt forskjellige typer sykdom, og det er viktig at man ikke drar alle over én kam, sier Winge-Main.
I begge gruppene har immunterapi i stor grad erstattet cellegift som førstelinjebehandling. For pasienter med slimhinnemelanom var medianoverlevelsen 23,1 måneder med PD-1-hemmer alene og 32,5 måneder med kombinasjonsbehandling med PD-1- og CTLA-4-hemmer, mot 10,7 måneder med cellegift. Pasienter med slimhinnemelanom i hode-hals-området hadde best effekt av kombinasjonsbehandlingen, med en medianoverlevelse på 42,2 måneder.
For en pasientgruppe som tidligere hadde få gode alternativer, er det et viktig fremskritt, mener Winge-Main.
– Det er en spesialistoppgave å behandle dem. Derfor er det regionsykehusene som gjør det. Det har vært veldig vanskelig å behandle. Det har vært mutilerende kirurgi og kanskje noe strålebehandling, som ikke har gitt noen økt overlevelse. Så det er veldig, veldig hyggelig å se dette, sier hun.
Ingen gevinst av immunterapi
For øyemelanom finner forskerne ingen tegn til at immunterapi har bedret overlevelsen. Medianoverlevelsen lå på rundt ett år uansett behandling: 12,1 måneder med PD-1-hemmer, 10,6 måneder med kombinasjonsbehandling og 12,8 måneder med cellegift. Bare 16 prosent av pasientene fikk systemisk kreftbehandling, og forfatterne påpeker at pasientgruppene som ble behandlet, er små.
Ifølge Winge-Main viser resultatene hvor annerledes biologien er ved såkalt uvealt melanom, som er hovedtypen av øyemelanom.
– Selv det vi tenker er gullstandarden, dobbel immunterapi med kombinasjonen ipilimumab og nivolumab, er ikke god nok. Den virker ikke hos disse pasientene, sier hun.
Venter på tredje runde i Nye metoder
Winge-Main viser til at fagmiljøet allerede har en behandling de ønsker å ta i bruk for nettopp denne pasientgruppen. Ifølge henne har Beslutningsforum to ganger sagt nei til tebentafusp (Kimmtrak), og metoden skal opp til vurdering en tredje gang. Tebentafusp er en bispesifikk T-cellereseptor rettet mot gp100 og CD3.
– Den var ikke dramatisk, men den har vist økt overlevelse, og det er det eneste medikamentet som har gjort det. Så vi håper veldig at det også kan bli tilgjengelig for norske pasienter, sier Winge-Main.
Hun forteller at 17 norske pasienter har fått tebentafusp gjennom et compassionate use-program, og at fagmiljøet har sett at de hadde nytte av behandlingen.
– Det er ikke voldsomt gode resultater, men det er de eneste. Og økt overlevelse er gullstandarden når vi tenker ny behandling og behandlingsfremskritt, sier hun.