Norsk kreftvaksine testes mot HPV-drevet kreft – Bratland har stor tro på prinsippet

– Jeg er en believer, sier overlege Åse Bratland om behandlingsvaksiner mot kreft. Fem av 13 pasienter fikk tumorrespons med en norskutviklet kreftvaksine og immunterapi i en tidlig studie. Nå skal en randomisert studie avklare om vaksinen gir en tilleggsgevinst.

Publisert Sist oppdatert

ESMO, MADRID (HealthTalk): – Av de 13 pasientene var fire fra Oslo, forteller Åse Bratland ved Oslo universitetssykehus.

Hun er sentral i utprøvingen av abi-suva, tidligere kalt VB10.16, som utvikles av det norske bioteknologiselskapet Nykode Therapeutics. 

TESTER NORSK KREFTVAKSINE: Overlege Åse Bratland ved Oslo universitetssykehus er sentral i Abili-T-studien, som skal avklare om kreftvaksinen abi-suva gir bedre effekt sammen med pembrolizumab enn immunterapien alene hos pasienter med HPV16-drevet kreft i munnsvelget.

Den DNA-baserte behandlingsvaksinen retter seg mot HPV16-drevet kreft. I den pågående fase 2-studien Abili-T undersøkes vaksinen sammen med pembrolizumab (Keytruda) hos pasienter med kreft i munnsvelget som har kommet tilbake eller spredt seg, og som ikke kan opereres.

Under ESMO presenterer Bratland studiedesignet. Det legges ikke frem nye effektresultater fra den randomiserte delen av studien.

HealthTalk omtalte studiestarten i mai, da Nykode meldte at den første pasienten hadde fått behandling i Abili-T. Under ESMO presenterer Bratland studiedesignet. Det legges ikke frem nye effektresultater fra den randomiserte delen av studien.

Fem av 13 responderte

Bakgrunnen for studien er blant annet funn fra en tidlig doseutprøving med 13 pasienter. Fem fikk bekreftet objektiv respons, det vil si at svulstene krympet tilstrekkelig til å oppfylle studiens responskriterier. Det ga en responsrate på 38,5 prosent.

I en pressemelding sammenligner Nykode dette med KEYNOTE-048-studien, der 19,1 prosent av pasientene med PD-L1-positiv hode- og halskreft fikk tumorrespons med pembrolizumab alene. Studien viste også bedre totaloverlevelse enn daværende standardbehandling.

Pasientgruppen var imidlertid bredere enn i den tidlige vaksineutprøvingen, som bare inkluderte HPV16-positiv kreft i munnsvelget. Vaksineutprøvingen hadde heller ingen egen kontrollgruppe.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

– Det var jo ikke en sammenligningsstudie, understreker Bratland.

Tallene kan derfor ikke brukes til å slå fast at vaksinen dobler effekten av pembrolizumab.

Funnene gir likevel et grunnlag for å undersøke kombinasjonen videre. Et sentralt mål i den tidlige studien var også å finne dosen til neste fase.

– Vi begynte på tre milligram og gikk opp til ni. Det er ni milligram vi har valgt å gå videre med i fase 2, sier Bratland.

Skal avklare tilleggsgevinsten

I Abili-T fordeles pasientene tilfeldig til enten abi-suva sammen med pembrolizumab eller pembrolizumab alene.

Studien skal ifølge Nykode inkludere rundt 100 pasienter ved om lag 50 studiesentre i Europa og Canada. Forskerne skal blant annet undersøke hvor mange som får tumorrespons, og hvor lenge pasientene lever uten at sykdommen forverres. Totaloverlevelse og varigheten av responsene skal også følges.

Behandlingen undersøkes i første linje ved tilbakevendende eller metastatisk sykdom, hos pasienter som er aktuelle for pembrolizumab alene.

Håpet er at vaksinen kan få flere til å respondere på behandlingen.

– Vi ønsker å løfte responsraten til rundt 40 prosent, sier Bratland.

Den randomiserte sammenligningen skal vise om tillegget av vaksinen faktisk gir en gevinst utover pembrolizumab.

Retter immunforsvaret mot virusproteiner

Abi-suva retter seg mot HPV16-proteinene E6 og E7, som uttrykkes i de HPV16-drevne kreftcellene. Målet er å aktivere T-celler som kan gjenkjenne og angripe disse cellene.

Pembrolizumab blokkerer samtidig en brems på immunforsvaret. Forskerne håper de to behandlingene sammen kan gi en sterkere immunreaksjon mot kreften.

Pasientene må ha både HPV16-positiv og PD-L1-positiv sykdom for å delta.

Bratland forklarer at det ikke er tilstrekkelig å påvise en hvilken som helst HPV-type. Forskerne må bekrefte at svulsten er knyttet til nettopp HPV16, som vaksinen er rettet mot.

Dette er en behandlingsvaksine for pasienter som allerede har kreft, og må skilles fra HPV-vaksinene som gis for å forebygge infeksjon og senere kreftutvikling.

Trenger ikke lages til hver pasient

Kreftvaksiner har fått stor oppmerksomhet under årets ESMO etter de positive fase 3-resultatene fra INTerpath-001 ved melanom.

Der undersøkes en persontilpasset mRNA-vaksine som fremstilles med utgangspunkt i den enkelte pasients svulst. Abi-suva bygger på en annen tilnærming: Den samme vaksinen kan brukes hos en utvalgt gruppe pasienter med HPV16-drevet kreft.

– Vaksinen er jo ikke laget fra tumoren til den enkelte pasient sånn som i INTerpath, sier Bratland.

Dermed trenger den ikke den samme individuelle produksjonsprosessen.

Bratland påpeker også at melanom skiller seg fra flere andre solide kreftformer når det gjelder samspillet med immunforsvaret.

For abi-suva er det HPV16-proteinene som gir forskerne et konkret mål å rette behandlingen mot.

Vil ikke spå når resultatene kommer

Nykode opplyser at selskapet forventer de første interimdataene fra Abili-T i 2027.

Bratland forteller at rekrutteringen til fase 2 har gått tregere enn i den tidlige studiedelen, og vil ikke gi et sikkert tidspunkt for når resultatene foreligger.

Hun peker blant annet på at bedre primærbehandling kan gjøre at færre pasienter får tilbakefall og dermed blir aktuelle for studien.

– De vi spør, blir med, sier hun.

Selv om tilleggsgevinsten ennå må dokumenteres, er Bratland tydelig på at hun har tro på behandlingsvaksiner som en vei videre i kreftbehandlingen.

– Jeg er en believer.

Powered by Labrador CMS