Kreftvaksine og nye overlevelsesdata: Dette følger vi på ESMO

Årets europeiske kreftkongress kan gi viktige svar om både nye legemidler og bruken av behandlingene vi allerede har. Hvem trenger mer behandling for å forebygge tilbakefall – og hvem kan klare seg med mindre?

HealthTalk er til stede under kongressen 23.–27. oktober med artikler, videointervjuer, Møt eksperten-innslag og TV-sendinger med norske, nordiske og internasjonale fagpersoner.

Kreftvaksine: Nå kommer tallene 

INTerpath-001 undersøker persontilpasset mRNA-behandling med intismeran autogene sammen med pembrolizumab etter operasjon for melanom.

MSD og Moderna meldte allerede i august at fase 3-studien viste signifikant bedre tilbakefallsfri overlevelse og overlevelse uten fjernmetastaser enn pembrolizumab alene. På ESMO kommer detaljene: Hvor stor er gevinsten, og hvilken ekstra behandlingsbelastning innebærer vaksinen?

HealthTalk har fulgt utviklingen siden fase 2b-resultatene ble presentert på AACR i 2023. Da understreket onkolog Anna Winge-Main at dokumentasjonen ennå ikke var tilstrekkelig til å endre praksis. 

Det sentrale spørsmålet er om de nye dataene er praksisendrende. 

Følger Kisqali etter Verzenios med overlevelsesgevinst?

Fredag presenteres seksårsdata fra NATALEE, som undersøker ribociclib (Kisqali) sammen med endokrin behandling etter operasjon for HR-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft.

På ESMO i fjor viste monarchE at abemaciclib (Verzenios) som første CDK4/6-hemmer ga en statistisk signifikant totaloverlevelsesgevinst i adjuvant behandling. 

– Jeg vil si dette er svært betydningsfullt, sa overlege Egil Støre Blix til HealthTalk under fjorårets ESMO-kongress.

Kan NATALEE nå vise det samme?

Studiene er forskjellige: Abemaciclib ble gitt i to år til en mer avgrenset høyrisikogruppe med lymfeknutespredning. Ribociclib ble gitt i tre år til en bredere gruppe, også utvalgte pasienter uten lymfeknutespredning. Resultatene kan derfor ikke brukes til å rangere legemidlene direkte.

Verzenios er førstevalget foran Kisqali i det norske onkologianbudet. Nye data kan gi næring til diskusjonen om behandlingsvalget, men endrer ikke automatisk anbudsrangeringen.

Nye alternativer ved avansert brystkreft

PANKU-Breast01 undersøker antistoff-legemiddelkonjugatet izalontamab brengitecan ved tidligere behandlet, avansert HR-positiv, HER2-negativ brystkreft.

Fra TROPION-Breast02 kommer en eksplorativ analyse av pasienter med hjernemetastaser. Studien undersøker datopotamab deruxtecan ved avansert trippel-negativ brystkreft hos pasienter som ikke er aktuelle for immunterapi.

Den norske relevansen er tydelig: Bestillerforum har bestilt en metodevurdering av datopotamab derukstekan for denne førstelinjeindikasjonen.

Livmorkreft: Kan noen slippe cellegift?

Mandagens presentasjoner av KEYNOTE-C93 og TroFuse-005 belyser to forskjellige utfordringer ved livmorkreft.

KEYNOTE-C93 undersøker om pembrolizumab alene kan erstatte kjemoterapi i førstelinje ved avansert eller tilbakevendende dMMR-livmorkreft.

– Studien kan dermed bidra til et viktig skifte mot mer biologisk styrt behandling, der vi ikke bare legger nye legemidler til kjemoterapi, men undersøker om kjemoterapi kan unngås hos pasienter som har særlig god effekt av immunterapi. Her er også effektstørrelsen viktig i og med at standardbehandlingen har endret seg siden studien ble gjennomført, sier professor Kristina Lindemann. 

KEYNOTE-C93 sammenligner imidlertid med kjemoterapi alene. Studien besvarer derfor ikke direkte om cellegiften kan fjernes fra kombinasjonen av immunterapi og kjemoterapi uten tap av effekt.

TroFuse-005 undersøker sacituzumab tirumotecan når sykdommen har utviklet seg etter både platinabasert kjemoterapi og immunterapi. Her blir spørsmålet hvor stor gevinst behandlingen gir i en situasjon med begrensede alternativer.

Kan flere unngå operasjon for endetarmskreft?

AZUR-1 undersøker dostarlimab alene ved lokalavansert dMMR/MSI-H endetarmskreft. Håpet er at vedvarende komplett klinisk respons kan gjøre det mulig å unngå kirurgi, stråling og tradisjonell cellegift.

HealthTalk har tidligere omtalt at studien nådde hovedmålet. Nå kommer detaljene om respons og varighet. Komplett klinisk respons er ikke i seg selv dokumentasjon på varig helbredelse.

Ved metastatisk MSI-H/dMMR kolorektalkreft kommer også endelige totaloverlevelsesresultater fra CheckMate 8HW, som undersøker dobbel immunterapi med nivolumab og ipilimumab.

Lungekreft: Nye kombinasjoner

Ved utbredt småcellet lungekreft undersøker DeLLphi-305 tarlatamab sammen med durvalumab som vedlikeholdsbehandling etter innledende behandling.

SAFFRON undersøker osimertinib og savolitinib ved EGFR-mutert lungekreft med MET-drevet resistens. Dessuten kommer en direkte sammenligning av divarasib med sotorasib eller adagrasib ved KRAS G12C-mutert sykdom.

Blærekreft: Mer behandling rundt operasjonen?

Ved muskelinvasiv blærekreft er VOLGA blant de sentrale studiene. Den undersøker behandling rundt kirurgi med durvalumab med eller uten tremelimumab, sammen med enfortumab vedotin før operasjonen.

HealthTalk dekket i fjor KEYNOTE-905 og kombinasjonen pembrolizumab og enfortumab vedotin. VOLGA blir en viktig oppfølging i et felt der behandlingen før og etter operasjon er i rask utvikling.

Også KEYNOTE-866 og ctDNA-analyser fra KEYNOTE-B15 kan bidra til diskusjonen om behandlingsvalg og hvem som trenger hvilke tiltak.

Prostatakreft: Nubeqa tidligere i forløpet?

Den forskerinitierte DASL-HiCaP-studien undersøker om darolutamid (Nubeqa) kan forbedre resultatene når det legges til testosteronsenkende behandling og strålebehandling ved lokalisert prostatakreft med svært høy risiko.

Her testes behandlingen i en tidligere sykdomssituasjon, med mulig helbredelse som mål. Spørsmålet er om gevinsten forsvarer ekstra behandling og bivirkninger.

Den internasjonale ProBio-studien, med norsk deltakelse, undersøker en annen strategi: Kan en ctDNA-blodprøve identifisere menn med metastatisk hormonsensitiv sykdom som kan få darolutamid alene og utsette testosteronsenkende behandling? Denne presentasjonen beskriver en pågående studie, ikke effektresultater.

Kan immunterapi gis sjeldnere?

Også MOIO undersøker om mindre behandling kan være tilstrekkelig. Studien tester sjeldnere dosering av immunterapi hos pasienter med avansert kreft som responderer – med mulig betydning for både pasientenes tidsbruk og sykehusenes kapasitet.

Magekreft: Nye målrettede behandlinger

Ved magekreft og kreft i overgangen mellom magesekk og spiserør følger vi CLARITY-Gastric01, med overlevelsesdata for sonesitatug vedotin rettet mot CLDN18.2, og HERIZON-GEA-01, med nye data for zanidatamab-baserte kombinasjoner ved HER2-positiv sykdom.

Norske studier om nytte og behandlingsvalg

De norske bidragene fortjener oppmerksomhet også uten late-breaking-status.

Pitt Niehusmann presenterer en analyse av 349 pasienter med CNS-svulster i IMPRESS-Norway. Studien undersøker den kliniske nytten av målrettet behandling valgt ut fra molekylære funn.

Et viktig spørsmål er hvor mange av de undersøkte pasientene som faktisk fikk behandling – og hvor mange som hadde nytte av den.

Jørgen Smeby presenterer norske data om behandlingsmønstre og utfall ved metastatisk kolorektalkreft. Anna Winge-Main bidrar med studier av melanomoverlevelse, blant annet ved okulært og mukosalt melanom og fordelt på sykdomsstadium.

Kathrine Vandraas står bak et norsk bidrag om systemisk brystkreftbehandling nær livets slutt. Det berører et vanskelig spørsmål: Når gir mer behandling meningsfull nytte, og når blir belastningen for stor?

Disse studiene kan gi kunnskap om hvordan det går med pasienter i vanlig klinisk praksis – og et nødvendig supplement til de store internasjonale legemiddelstudiene.

Samlet viser ESMO-studiene hvor raskt kreftbehandlingen utvikler seg, og hvorfor norsk deltakelse i internasjonale kliniske studier er viktig. Deltakelsen kan gi norske pasienter tilgang til nye behandlinger under utprøving, samtidig som norske fagmiljøer bidrar til kunnskapen som former fremtidens kreftbehandling.