ESMO 2026:
Tarmkreft-miljøet på Ahus med fire ESMO-postere
Forskningsgruppen bak METIMMOX-programmet ved Akershus universitetssykehus sendte inn fire abstracts til årets ESMO-kongress. Alle fire ble godtatt. Felles for postrene er jakten på de tarmkreftpasientene som har nytte av behandlingen – allerede når spredningen blir oppdaget.
Publisert
– Dette er første gang data fra METIMMOX-2-studien blir presentert, hvor vi igjen har identifisert en undergruppe av pasienter som har oppnådd langvarig dyp eller komplett respons, sier Anne Hansen Ree, overlege ved Ahus, professor ved Universitetet i Oslo og leder for METIMMOX-programmet.
Alle de fire posterne forskningsgruppen presenterer på ESMO i Madrid, bygger på data fra METIMMOX-programmet. Resultatene fra METIMMOX-2 er de ferskeste. HealthTalk har skrevet om programmet ved flere anledninger tidligere.
Kjemoterapi som vekker immunforsvaret
METIMMOX-ideen ble født for ti år siden, basert på analyser av data fra tidligere behandlingsstudier forskningsgruppen hadde gjennomført.
Hos omtrent ni av ti pasienter med tarmkreft blir ikke kreftsykdommen gjenkjent av immunsystemet. Analysene tydet imidlertid på at kortvarig behandling med oxaliplatin, en billig standard kjemoterapi, kan aktivere immunsystemet til å gjenkjenne svulsten.
Tanken er derfor å utløse og forsterke immunaktiviteten mot metastatisk tarmkreft ved å gi pasientene kortvarig oxaliplatin-basert kjemoterapi, etterfulgt av immunterapi. Dette er det som kalles METIMMOX-regimet.
Den første METIMMOX-studien inkluderte pasienter med nydiagnostisert metastatisk tarmkreft fra 2018 til 2021, og ble randomisert mot standard kjemoterapi. Pasientene ble fulgt opp til 2024. Studien viste at nær en femtedel av denne store pasientgruppen kunne oppnå svært langvarige behandlingsresponser, inkludert komplett respons.
I oppfølgerstudien METIMMOX-2, som inkluderte pasienter fra 2022 til 2024, ble pasientene valgt ut til fortsatt behandling med METIMMOX-regimet basert på en biomarkør på den første CT-evalueringen etter behandlingsstart. Studien pågår fortsatt med oppfølging av pasienter som har oppnådd langvarig dyp eller komplett respons.
Hvem har nytte av behandlingen?
– Gjennom de første to METIMMOX-studiene har vi etablert en betydelig database og tilhørende biobanker, sier Hansen Ree.
Materialet analyseres nå for å finne biomarkører som allerede ved diagnosetidspunktet kan skille pasientene som har nytte av METIMMOX-behandling fra dem som ikke har det – og som derfor er best tjent med standard kjemoterapi. Det er denne tematikken som går igjen i alle de fire posterne på ESMO.
Hansen Rees egen poster viser hvordan en kombinasjon av kliniske, radiologiske og molekylære undersøkelser kan identifisere pasientene som oppnår langvarig, komplett respons på METIMMOX-regimet. Onkolog og seniorforsker Sebastian Meltzer presenterer de foreløpige resultatene fra METIMMOX-2, der pasientene ble valgt ut ved hjelp av en radiologisk biomarkør.
Livskvalitet slår biologiske markører
En av posterne ser på pasientenes egen opplevelse av helsen sin. Analysen, som presenteres av lege og folkehelseforsker Aleksandra Pirnat, viser at METIMMOX-pasientenes egenopplevde helsestatus og livskvalitet ved diagnosetidspunktet er en signifikant sterkere prognostisk faktor enn stor symptombyrde og aggressive biologiske markører.
– Vi mener det er grunn til å hevde at en optimistisk grunnholdning under alvorlig sykdom kan understøtte ønsket immunaktivitet, et fagfelt i rask vekst, sier Hansen Ree.
Den fjerde posteren, som presenteres av lege og helseøkonom Benjamin P. Geisler, retter blikket mot biomarkørene selv. Ved hjelp av avanserte statistiske modeller viser forskerne at biomarkørene som brukes i METIMMOX-programmet – og i en rekke andre studier – vel så mye er prognostiske, altså sier noe om sykdomsforløpet uavhengig av behandling, som prediktive for effekten av en bestemt behandling.
– Dette kan være en fallgruve alle som driver biomarkør-baserte behandlingsstudier innen onkologi må være oppmerksomme på, sier Hansen Ree.
METIMMOX-3 åpner i desember
Kreftforeningen har støttet forskningsprogrammet med store bevilgninger fire ganger, og nå står neste studie for tur. Etter to års arbeid åpner METIMMOX-3 ved Akershus universitetssykehus i desember 2026. Studien er støttet av forskningsmidler fra Kreftforeningen og Helse Sør-Øst, og immunterapien tislelizumab blir gitt av BeOne Medicines.
I METIMMOX-3 skal pasientene velges ut på bakgrunn av en analyse av svulstvevet med et stort genpanel. Analysen gjøres den første måneden, mens pasienten får standard oxaliplatin-basert kjemoterapi. Viser det seg at svulsten har såkalt intermediær tumor-mutasjonsbyrde eller BRAF-mutasjon, får pasienten tilbud om å fortsette med METIMMOX-regimet. Fra januar 2027 åpner studien også for pasienter som henvises fra andre sykehus.
– Vi er svært glade for å ha en ny METIMMOX-studie å tilby denne store gruppen av kreftpasienter, sier Hansen Ree.
