ESMO 2026:
Eneste norske på ESMO-scenen: IMPRESS-nevropatolog presenterte nye CNS-resultater
Molekylær profilering av 349 norske pasienter med svulster i sentralnervesystemet avdekket potensielle mål for behandling hos 28 prosent. Ti pasienter hadde klinisk nytte av målrettet behandling i IMPRESS-Norway – én av dem har hatt komplett respons i mer enn fire år. Pitt Niehusmann fikk presentere dataene på ESMO.
Publisert
Sist oppdatert
ESMO, MADRID (HealthTalk): – Jeg synes det viktigste funnet er at det gir mening å lete etter molekylære alterasjoner hos pasienter med CNS-svulster som ikke responderer på standardbehandling. Det er en stor andel hvor vi finner noe vi kan agere på, sier Pitt Niehusmann, nevropatolog ved Oslo universitetssykehus og IMPRESS-Norway.
Søndag presenterte han resultatene fra 349 pasienter i den norske presisjonsmedisinstudien under en Proffered Paper Session om kreft i sentralnervesystemet på ESMO.
IMPRESS-Norway inkluderer pasienter med avansert kreft som har progrediert på standardbehandling. Gjennom omfattende genomisk profilering leter forskerne etter molekylære forandringer som kan matches med målrettede legemidler. Legemidlene er godkjente, men brukes i studien utenfor sine godkjente indikasjoner.
Fant aktuelle behandlingsmål hos 97 pasienter
Fra april 2021 til mars 2026 ble svulstvev fra 349 pasienter med mer enn 20 ulike typer CNS-svulster analysert. Flertallet hadde diffuse gliomer hos voksne, og 203 hadde glioblastom uten IDH-mutasjon.
Hos 97 av de 349 pasientene – 28 prosent – fant forskerne en molekylær forandring som kunne matches med et legemiddel i studien. Blant pasientene med glioblastom gjaldt dette 31 prosent. De vanligste funnene var forandringer i NF1 og FGFR3, samt høy tumor mutational burden (TMB).
Totalt 44 pasienter startet målrettet behandling med ett av ni legemidler eller legemiddelkombinasjoner.
IMPRESS PÅ ESMO 2025 i Berlin:
Ti pasienter hadde det studien definerer som klinisk nytte. Én pasient med BRAF-mutert glioblastom oppnådde komplett respons som fortsatt varer etter mer enn fire år. Fem pasienter oppnådde partiell respons, mens fire hadde stabil sykdom. Responsene ble sett ved flere forskjellige molekylære forandringer, blant annet i BRAF, FGFR3, MET og NF1, samt ved høy TMB.
Ved datakutt var ti pasienter fortsatt under behandling, og fem var ennå ikke evaluert.
Kan også gi en mer presis diagnose
Niehusmann understreker at nytten av de molekylære analysene ikke bare handler om å finne et legemiddel til den enkelte pasienten.
– I noen tilfeller hjelper det også å spesifisere diagnosen, sier han.
Dataene kan dessuten brukes i andre studier og bidra til mer kunnskap om sjeldne svulster der man i dag vet lite om det biologiske sykdomsforløpet.
– Selv om vi ikke finner noe, kan vi karakterisere sjeldne svulsttyper bedre. Da vet vi mer om det biologiske forløpet og kan bruke det for neste generasjon pasienter, sier Niehusmann.
– Viktig bidrag, men små pasientgrupper
Ghazaleh Tabatabai ved Universitetssykehuset i Tübingen, som diskuterte studien etter presentasjonen, trakk frem IMPRESS-Norway som et eksempel på at molekylær profilering og biomarkørstyrt behandling kan implementeres nasjonalt.
Hun påpekte samtidig at antallet pasienter i de enkelte molekylære undergruppene er lite, og advarte derfor mot å trekke for sterke konklusjoner om effekten i bestemte grupper.
– Arbeidet viser at klinisk implementering av genombaserte behandlingsstrategier er gjennomførbart, oppsummerte hun, og beskrev IMPRESS som et viktig bidrag til feltet.
Tabatabai mener videre at studier som IMPRESS bør inkludere pasientrapporterte utfall og systematiske vurderinger av størrelsen på den kliniske gevinsten. Hun etterlyste også mer samarbeid og integrasjon av data fra tilsvarende nasjonale initiativer i andre land.
Vil samle data på tvers av land
Det samme var Niehusmann opptatt av etter presentasjonen.
– Alle har sagt at vi må dele data og få mer informasjon. Vi skal prøve å gjøre det sammen, på tvers av land og grenser. Det tror jeg er det viktigste, sier han til HealthTalk.
Da sesjonsleder Anna Sophie Berghoff spurte hvorfor IMPRESS-programmet skal fortsette til tross for svært varierende respons på de målrettede behandlingene, viste Niehusmann nettopp til internasjonalt samarbeid.
Ved å slå sammen pasientgrupper fra flere land håper forskerne å komme raskere opp i store nok tall til å kunne trekke sikrere konklusjoner. Han viste også til andre studier der de molekylære behandlingsmålene kan angripes tidligere i sykdomsforløpet, blant annet Matrix Rare.
For IMPRESS-dataene er konklusjonen foreløpig at molekylært matchet behandling kan gi klinisk nytte hos enkelte pasienter med svært behandlingskrevende CNS-svulster – men at større datasett blir nødvendig for å finne ut hvilke molekylære funn som faktisk kan brukes til å velge behandling.
