ESMO 2026:
Ny HER2-behandling ga lengre overlevelse : – Attraktivt å bytte
Det bispesifikke antistoffet zanidatamab ga lengre overlevelse enn trastuzumab ved HER2-positiv spiserørs- og magesekkreft. Overlege Sebastian Meltzer ved Ahus mener resultatene taler for å bytte behandling – men peker på at prisen blir avgjørende.
Publisert
ESMO, MADRID (HealthTalk): – Etter min mening er det nyttig å bytte ut trastuzumab med zanidatamab i denne settingen, sier Sebastian Meltzer, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Han fulgte fremleggelsen av fase 3-studien HERIZON-GEA-01 på ESMO i Madrid.
Studien ble lagt fram som et såkalt «late-breaking abstract».
– Det er en sterk studie, med 914 randomiserte pasienter i tre grupper, og tydelige forskjeller mellom gruppene, sier Meltzer.
Over tre måneder lengre median overlevelse
Studien omfatter pasienter med ubehandlet HER2-positivt, avansert eller metastatisk adenokarsinom i spiserøret, magesekken eller overgangen mellom dem.
Pasientene ble fordelt likt på tre grupper:
zanidatamab (Ziihera) pluss kjemoterapi
zanidatamab pluss kjemoterapi og PD-1-hemmeren tislelizumab (Tevimbra)
Dagens standard, som er trastuzumab pluss kjemoterapi.
Etter en median oppfølgingstid på 35,3 måneder, levde pasientene som fikk zanidatamab og kjemoterapi signifikant lenger enn dem som fikk trastuzumab og kjemoterapi. Median totaloverlevelse var 22,9 måneder mot 19,6 måneder. Forskjellen på 3,3 måneder var statistisk signifikant (HR 0,76; p = 0,0088).
Pasientene som i tillegg fikk tislelizumab, hadde den lengste medianoverlevelse på 27,0 måneder – fire måneder lengre enn med zanidatamab og kjemoterapi alene. Forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant (HR 0,81; p = 0,0502).
Studien dokumenterer dermed ikke sikkert at tislelizumab forlenger livet ytterligere når det legges til zanidatamab og kjemoterapi. Resultatet utelukker heller ikke en tilleggsgevinst.
Sammenlignet med trastuzumab og kjemoterapi var hazardratioen for trippelkombinasjonen 0,65.
Etter tre år var anslagsvis 39,8 prosent av pasientene i live med trippelkombinasjonen, mot 31,5 prosent med zanidatamab og kjemoterapi og 22,9 prosent med trastuzumab og kjemoterapi.
Den første analysen fra studien, publisert i The New England Journal of Medicine tidligere i år, viste at begge zanidatamab-kombinasjonene forlenget den progresjonsfrie overlevelsen, og at trippelkombinasjonen ga en signifikant overlevelsesgevinst. Disse resultatene ligger til grunn for godkjenningen av behandlingen i USA.
Gode, men kortvarige responser
Ifølge Meltzer er standardbehandlingen for disse pasientene i dag kjemoterapi pluss trastuzumab, med tillegg av en PD-1-hemmer når svulsten har et PD-L1-uttrykk over 1 prosent. Han viser til at fagmiljøet allerede har stilt spørsmål ved om de etablerte HER2-rettede legemidlene holder mål.
– Utenfor brystkreftgruppen ser vi oftest gode, men kortvarige responser, sier han.
Zanidatamab er et bispesifikt antistoff som binder seg til to ulike seter på HER2-reseptoren, mens trastuzumab binder seg til ett.
Liten ekstra gevinst av immunterapi
Selv om tillegget av tislelizumab ga fire måneder lengre median overlevelse, mener Meltzer gevinsten er beskjeden.
– Igjen er det lite ekstra nytte av å legge til immunterapi for pasientene, men kombinasjonen ser ut til å være godt tolerert, sier han.
Han merker seg også at studien ikke tok hensyn til PD-L1-uttrykket da pasientene ble fordelt mellom gruppene.
– Det er interessant at de i denne studien ikke har stratifisert på PD-L1-uttrykk, og slik stratifisering er allerede omdiskutert, sier Meltzer, som trekker en parallell til det han beskriver som rotete kriterier ved ikke-småcellet lungekreft.
I subgruppeanalysene ser han at enkelte pasientgrupper ser ut til å ha særlig god effekt.
– Det er interessant å se at behandlingen er spesielt nyttig for yngre pasienter, og pasienter med litt redusert ECOG, sier han.
– Hvem bør da få alle tre legemidlene?
– Unge pasienter med lite symptomer kan ha nytte av tillegg av PD-1-hemmer, svarer Meltzer.
Prisen blir avgjørende
Når behandlingen skal vurderes i Nye metoder tror Meltzer kostnadene ved trippelkombinasjonen blir et sentralt tema.
I Nye metoder er zanidatamab i dag til vurdering for en annen bruk: HER2-positiv galleveiskreft hos voksne som allerede har fått minst én systemisk behandling. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fikk i juni 2025 i oppdrag å gjøre en metodevurdering med kostnad-nytte-analyse, men arbeidet kan ikke begynne før leverandøren har levert fullstendig dokumentasjon til det nordiske samarbeidet Joint Nordic HTA-Bodies (JNHB). Bruk ved spiserørs- og magesekkreft er foreløpig ikke meldt inn som egen sak.
– Viktige spørsmål blir kostnaden av tillegg av tislelizumab. I utgangspunktet forsøker vi å gå mot en linje der en PD-1-hemmer er en PD-1-hemmer, noe industrien selvfølgelig er uenig i, sier han.
Han legger vekt på at behandlingen ser ut til å være godt tolerert, og at den ikke gir ekstra oppmøter for pasientene. Samtidig må pasientene være forberedt på å stå lenge på behandling. I studien var median behandlingsvarighet 46,6 uker med trippelkombinasjonen, mot rundt 30 uker i de to andre gruppene.
– Nytten sees først etter 3 år, så det er viktig å selektere pasienter som orker langvarig behandling, og som sannsynligvis vil kunne nyttegjøre seg av behandlingen over lang tid, sier Meltzer.
For selve byttet fra trastuzumab til zanidatamab er han mindre i tvil.
– Bytte av trastuzumab vil være attraktivt for alle pasienter, og om man ser bort fra pris ville vi gjort dette med en gang.
