Nå skal de første pasientene velges ut til Carvykti

Carvykti (cilta-cel) er innført fra 1. august 2026. Men det har tatt tid å få det praktiske tilbudet på plass.

– Selv om metoden ble innført fra 1. august, har det tatt noe mer tid å få alle kontrakter på plass. St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus åpner samtidig for CAR-T, og de første pasientene vurderes for behandlingen nå i november, forteller Slørdahl til HealthTalk.

Han er overlege ved St. Olavs hospital og en av forfatterne av handlingsprogrammet.

Nasjonal faggruppe skal velge ut pasientene

Det oppdaterte handlingsprogrammet beskriver en oppstartskapasitet på fire–seks pasienter per måned, med et mål om å øke til 150 pasienter årlig i løpet av ett–to år. Ifølge Slørdahl er planen å starte med fire pasienter samlet ved OUS og St. Olavs den første måneden.

Slørdahl mener målet er realistisk.

– Det er svært realistisk. Vi starter med fire pasienter nå i november. Både St. Olavs hospital og OUS har sagt at de vil øke kapasiteten, og Haukeland er nesten klar til å starte også.

Oppstarten innebærer først en vurdering av hvem som skal få tilbud.

På grunn av begrenset kapasitet skal alle aktuelle pasienter henvises til en nasjonal faggruppe. Gruppen vurderer hvem som skal prioriteres til behandling og består av representanter fra alle de fire helseregionene.

Handlingsprogramgruppen har utarbeidet kriterier som skal gjøre utvelgelsen forutsigbar og så rettferdig som mulig. Hovedprinsippet er at CAR-T tilbys pasientene som forventes å ha størst nytte av behandlingen.

Kriteriene bygger på hvem som deltok i de kliniske studiene, hvilke pasienter som hadde dårligst effekt, og erfaringer fra behandling utenfor studier.

Handlingsprogrammet peker samtidig på at pasientene i studiene gjennomgående var relativt unge og hadde godt funksjonsnivå. Det har betydning for hvor sikkert resultatene kan overføres til andre pasientgrupper.

Tidligere Blenrep-behandling utelukker ikke vurdering

Det oppdaterte handlingsprogrammet beskriver også hvilken betydning tidligere behandling har når pasienter vurderes for Carvykti.

Blenrep (belantamab mafodotin) er et antistoff-legemiddelkonjugat (ADC) som er innført i Norge i kombinasjon med bortezomib og deksametason fra andre behandlingslinje. 

Slørdahl presiserer at tidligere behandling med Blenrep ikke i seg selv utelukker en vurdering for CAR-T-behandlingen. 

– Alle som fyller kriteriene i Handlingsprogrammet kan vurderes for Carvykti-behandling, men prinsippet om at man prioriterer dem med lengst forventet nytte blant de henviste, vil fortsatt gjelde. Hva man har fått av tidligere behandling, vil veies inn.

Både Blenrep og Carvykti er rettet mot BCMA, et protein på overflaten av myelomatosecellene som behandlingene bruker som mål for å angripe kreftcellene. Slørdahl understreker at kunnskapen om hvordan tidligere BCMA-rettet behandling påvirker effekten av cilta-cel, fortsatt er begrenset.

– Man vet fortsatt veldig lite om hvordan andre BCMA-rettede behandlinger påvirker cilta-cel-effekten, men her vil kunnskapsgrunnlaget endre seg raskt.

Han påpeker at ingen pasienter med tidligere BCMA-rettet behandling var inkludert i CARTITUDE-4-studien.

Flertallet vil få annen behandling

Slørdahl forventer at flertallet av pasientene med tilbakefall ikke vil få Carvykti i andre eller tredje behandlingslinje. Han viser til både begrenset kapasitet og at pasientene i CARTITUDE-4-studien var en relativt ung og frisk gruppe. Målgruppen i Norge vil ifølge ham ligne pasientene som deltok i studien.

Han peker også på risikoen for alvorlige senbivirkninger ved cilta-cel som en grunn til at behandlingen ikke passer for alle.

– Som pasient er det viktig å bruke den beste behandlingen man har tilgjengelig i aktuell behandlingslinje, sier Slørdahl.

Han understreker at andre behandlinger fortsatt er viktige alternativer. Blant disse er Blenrep i kombinasjon med bortezomib og deksametason, og Sarclisa (isatuksimab) i kombinasjon med karfilzomib og deksametason.

Slørdahl viser til registreringsstudiene for cilta-cel, Blenrep-kombinasjonen BVd og isatuksimab-kombinasjonen Isa-Kd når han sammenligner hvor lenge behandlingene kan holde sykdommen under kontroll.

– Det bygger på registreringsstudiene for disse kurene på tilbakefallsindikasjonen. Det finnes selvsagt ingen sammenlignende studier, men indirekte sammenligning av nøkkelstudiene gir ingen indikasjon på at det skal være store forskjeller her.

Sammenstillingen av separate studier dokumenterer imidlertid ikke at behandlingene har like god effekt.

Ingen venteliste – kan henvises på nytt

Henvisningene sendes til Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus. Ifølge handlingsprogrammet skal henvisninger mottatt før den første i måneden vurderes i et møte den første tirsdagen etter den 14. samme måned. Henvisende lege inviteres til å delta digitalt.

Hvor mange pasienter som får tilbud, avhenger av hvor mange sykehus som tilbyr behandlingen, og kapasiteten ved disse.

Det opprettes ikke en venteliste. Pasienter som ikke prioriteres, kan imidlertid henvises på nytt. Dersom opplysningene er uendret, kan den nye søknaden være kort.

Fra cellehøsting til CAR-T-infusjon

For pasientene som får tilbud, består behandlingsforløpet av flere trinn:

• Cellehøsting (aferese): T-celler samles fra pasientens blod og sendes til fremstilling av CAR-T-produktet.

• Brobehandling: Pasienten får behandling for å holde sykdommen under kontroll mens CAR-T-cellene fremstilles.

• Lymfodeplesjon: Før infusjonen gis cellegift som reduserer antallet av kroppens egne lymfocytter og forbereder kroppen på CAR-T-cellene.

• CAR-T-infusjon: De bearbeidede cellene gis tilbake til pasienten.

• Oppfølging: Pasienten følges tett for å oppdage og behandle bivirkninger og vurdere effekten av behandlingen.

– Første vurdering skjer medio november. Cellehøsting kan skje relativt kort tid etter dette, sier Slørdahl.

Han anslår at selve CAR-T-infusjonen vil skje to–fire måneder etter cellehøstingen. Oppstart i november betyr dermed ikke at pasientene får infusjonen samme måned.