UEG WEEK
Antibiotikabruk fra barndommen knyttes til irritabel tarm-syndrom hos unge voksne
Irritabel tarm-syndrom (IBS) var vanligere blant unge voksne som hadde fått flere antibiotikaresepter fra barndommen. En svensk studie viser en sammenheng, men kan ikke fastslå at antibiotika er årsaken.
Publisert
Sist oppdatert
Det viser en svensk studie som ble presentert på UEG Week 2026 i Barcelona. Forskerne analyserte data fra 2853 deltakere i den befolkningsbaserte fødselskohorten BAMSE.
Opplysninger om antibiotikaresepter ble hentet fra det svenske legemiddelregisteret fra deltakerne var 9–11 år, og frem til ett år før de ble undersøkt for IBS ved 24-årsalderen.
– Det som skilte seg ut, var at vi så det samme mønsteret i en befolkningsbasert gruppe unge voksne, med antibiotikaeksponering objektivt registrert fra barndommen og ungdomsårene, sier førsteforfatter Jessica Sjölund.
Hun er lege ved Sahlgrenska universitetssykehus og forsker ved Göteborgs universitet.
Tydeligere sammenheng ved flere resepter
Ved 24 år hadde ti prosent av deltakerne IBS, som kjennetegnes av magesmerter og endret avføringsmønster. Nesten åtte av ti med IBS var kvinner. Ifølge HelseNorge har omtrent 10–15 % av befolkningen i Norge IBS
Blant deltakerne med IBS hadde 87,8 prosent fått antibiotika i studieperioden, sammenlignet med 80,2 prosent blant dem uten IBS.
Etter justering for kjønn og familiens sosioøkonomiske status økte oddsen for IBS med antallet antibiotikaresepter. Deltakere med seks eller flere resepter hadde 1,7 ganger så høy odds som dem uten resepter.
– Dette styrker dokumentasjonen for en mulig sammenheng mellom antibiotikaeksponering og IBS, men fastslår ikke årsakssammenheng, sier Sjölund.
Vet ikke om antibiotikabruken kom først
Studien avklarer ikke om antibiotikabruken kom før IBS-plagene startet. Infeksjoner eller underliggende sykdommer kan også bidra til å forklare sammenhengen.
– Antibiotikabruk kan for eksempel være en markør for infeksjoner eller underliggende helsetilstander som også kan påvirke risikoen for IBS, sier Sjölund.
Forskerne peker dessuten på at psykiske forhold, helsesøkende atferd og familiefaktorer kan spille inn.
En mulig biologisk forklaring er at antibiotika påvirker tarmens mikrobiom. Studien undersøkte imidlertid ikke om slike endringer lå bak sammenhengen.
Sjölund etterlyser større studier med gjentatte kartlegginger av IBS. Det kan bidra til å avklare hva som kommer først, og om tidspunktet for antibiotikabruken eller typen antibiotika har betydning.
To av tre oppfylte ikke lenger IBS-kriteriene
Sjölund har også undersøkt hvordan IBS utvikler seg fra ungdomsårene til voksenlivet. I en annen studie fra BAMSE-kohorten, publisert i Gastroenterology og omtalt av Göteborgs universitet i februar 2026, fulgte forskerne 2539 deltakere fra 16 til 24 år.
To av tre som hadde IBS som 16-åringer, oppfylte ikke lenger kriteriene ved 24 år. Funnene viser at tilstanden kan endre seg over tid, og at mange unge får et bedre forløp.
Skal ikke hindre nødvendig behandling
Forskeren understreker at funnene ikke bør gjøre pasienter eller foreldre skeptiske til nødvendig antibiotikabehandling.
– Antibiotika er en viktig og noen ganger helt nødvendig behandling ved bakterielle infeksjoner, og disse funnene bør ikke hindre bruk når det er behov for det, sier Sjölund.
– Studien vår gir derimot et signal om at gjentatt antibiotikaeksponering kan ha langtidseffekter, og gir ytterligere grunner til å unngå unødvendig forskrivning.
