I Molde vaksineres 72 prosent av risikobarna – nasjonalt er tallet åtte prosent

FHI anslår at over 80 000 barn og unge under 18 år tilhører én eller flere medisinske risikogrupper. Barn i disse gruppene anbefales årlig influensavaksine fra seks måneders alder.

Likevel er den nasjonale vaksinasjonsdekningen bare åtte prosent.

Influensavaksinasjon av risikobarn inngår i dag ikke i barnevaksinasjonsprogrammet, men er lagt til voksenvaksinasjonsprogrammet. Det innebærer at vaksinen ikke tilbys gratis gjennom et nasjonalt program, og at barna ikke automatisk blir fanget opp og kalt inn slik de blir til de ordinære barnevaksinene.

I Molde ser bildet annerledes ut. I fjor vaksinerte kommunen 234 barn av en anslått målgruppe på 326. Det tilsvarer en beregnet dekning på rundt 72 prosent.

Assisterende kommuneoverlege Marit Teigen Hauge understreker at kommunen ikke har et register som med full sikkerhet kan bekrefte at alle de vaksinerte tilhørte en medisinsk risikogruppe.

– Men de har i alle fall tatt kontakt med helsetjenesten etter å ha fått informasjon om at de kan være i risikogruppen, sier hun til HealthTalk.

Gjorde tilbudet likt barnevaksinasjonsprogrammet

Molde har forsøkt å organisere tilbudet mest mulig på samme måte som det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet.

Kommunen betaler for vaksinene og tilbyr dem gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Informasjon fra FHI er sendt til foreldrene gjennom skoler og barnehager, og helsesykepleierne gjennomfører vaksineringen.

– Vi gjør vaksinene gratis og bruker helsesykepleierne som barna allerede møter på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Vi har forsøkt å fjerne de barrierene vi mener har vært avgjørende, sier Hauge.

Kommunen tilbyr også den levende svekkede influensavaksinen som nesespray til barn som kan bruke denne vaksinetypen.

– For barn er det å bli stukket fortsatt en barriere. Vi ser at nesesprayen har senket terskelen for å ta imot vaksinasjonstilbudet.

Molde har i tillegg etablert et samarbeid med barnepoliklinikkene i Helse Møre og Romsdal. Poliklinikkene har fått vaksiner som de kan gi direkte til risikobarn, og informasjon om kommunens tilbud med QR-kode er gjort tilgjengelig for pasientene.

– Barnelegene arbeider aktivt med å informere foreldrene når barna får en diagnose som gjør at de tilhører en risikogruppe. Men foreldrene får svært mye informasjon på diagnosetidspunktet, og kontrolltimene sammenfaller ikke nødvendigvis med influensasesongen, sier Hauge.

Når vaksinasjonssesongen begynner, kan det derfor være uklart for foreldrene både at barnet bør vaksineres, og hvor de skal henvende seg.

FHI: Kommunene mangler oversikt

Kommunene har ansvaret for at risikobarna får informasjon og et vaksinasjonstilbud. Samtidig har de normalt ikke noen samlet oversikt over hvilke barn som tilhører målgruppen.

Kjersti Rydland, leder for voksenvaksinasjonsprogrammet i FHI, sier til HealthTalk at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke uten videre kan identifisere barna.

– Det kan de ikke, med mindre de kjenner barnepopulasjonen sin veldig godt. Her vil man nok være avhengig av et samarbeid med fastlegene og spesialisthelsetjenesten for å nå de foresatte og de eldre barna. Dette bør utredes nærmere, skriver Rydland i en epost til HealthTalk.

Molde vil fra denne høsten forsøke å løse deler av problemet gjennom det felles journalsystemet for helsestasjonene og sykehuspoliklinikkene i Helse Midt-Norge.

– Det gir oss en unik mulighet til å kalle inn risikobarna gjennom det felles journalsystemet. Dette er første gang vi skal prøve det, sier Hauge.

FHI vil flytte tilbudet

I dag er influensavaksinasjon av risikobarn lagt til voksenvaksinasjonsprogrammet. I mars 2025 anbefalte FHI at tilbudet i stedet skulle inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet og gjøres gratis.

Instituttet har blant annet pekt på egenbetaling, uklart ansvar og mangel på naturlige kontaktpunkter som barrierer i dagens ordning.

Hauge mener erfaringene fra Molde viser hvorfor tilbudet bør flyttes.

– Dette har ingen plass i voksenvaksinasjonsprogrammet. Det burde absolutt ligge innenfor rammene av barnevaksinasjonsprogrammet. Det er nettopp ved å gjøre tilbudet tilnærmet identisk med barnevaksinasjonsprogrammet at vi lykkes.

For foreldrene vil et slikt tilbud være lettere å forstå og benytte, mener hun.

– De er vant til at barna blir kalt inn til vaksinasjon og kontroller. Helsesykepleierne er helsepersonell de har stor tillit til, og tjenesten er fysisk nær barna på skolen eller helsestasjonen.

FHI bekrefter at instituttet fortsatt anbefaler både flytting til barnevaksinasjonsprogrammet og gratis vaksine. Men gratis vaksine vil ikke være tilstrekkelig alene.

– Det må også etableres et bedre rammeverk for å fange opp de barna som bør få tilbud om vaksine, skriver Rydland.

Hun viser til at helsepersonell som kjenner barnet og barnets sykdom, må bidra til at informasjonen når fram. Det vil kreve samarbeid mellom kommunene, fastlegene og spesialisthelsetjenesten.

Kommunen tar regningen

I dagens ordning må foresatte som hovedregel betale både for vaksinen og for å få den satt. I Molde tar kommunen kostnaden.

Hauge oppgir at en influensavaksine koster kommunen rundt 101 kroner inkludert merverdiavgift. Uten merverdiavgift vil prisen være rundt 85 kroner per dose.

– Det er ikke dyrt i det hele tatt, sier Hauge.

Hun mener samtidig at prisen bare er én av barrierene. Foreldrene må også få informasjon om anbefalingen, vite hvor de skal henvende seg og ha et lett tilgjengelig tilbud.

FHI peker på at egenbetaling både kan være en økonomisk barriere og sende et signal om at vaksiner som ikke tilbys gratis, er mindre viktige enn vaksinene som inngår i et offentlig program.

Samtidig understreker instituttet at egenbetalingen ikke alene forklarer den lave nasjonale dekningen. Mangelfull informasjon og organisering er også viktige årsaker.

Vil ha en nasjonal løsning

Hauge mener det ikke er rimelig at tilbudet skal avhenge av hvilken kommune barnet bor i.

– Nei, absolutt ikke. Risikobarna burde få dette tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, sier hun.

Direktoratet for medisinske produkter konkluderte i april med at influensavaksinasjon av risikobarn skal metodevurderes med tanke på inkludering i barnevaksinasjonsprogrammet. Vurderingen er ennå ikke startet, og DMP kan ikke oppgi når arbeidet vil begynne.

Hauge mener myndighetene bør handle raskt.

– Det oppleves åpenbart for oss som jobber med dette, sier hun.

Etter hennes syn bør tilbudet flyttes til barnevaksinasjonsprogrammet, slik at tilgangen ikke avhenger av hvilken kommune barnet bor i.