Nesten halverte ventelistene: Nye behandlinger og smartere drift ga mer kapasitet

DRAMMEN SYKEHUS (HealthTalk): For to–tre år siden kjørte øyeavdelingen ved Drammen sykehus to injeksjonsstuer hver dag. Enkelte dager måtte en operasjonsstue tas i bruk som en tredje injeksjonsstue – på bekostning av operasjonene. I tillegg satte avdelingen opp kveldspoliklinikk.

– Likevel, til tross for at vi gjorde det, var det masse pasienter som ikke fikk behandling i tide, sier avdelingsleder Marius Dalby, som er utdannet både øyelege (oftalmolog) og helseøkonom.

I dag er situasjonen en annen. På rundt halvannet år er ventelistene redusert med nærmere 50 prosent.

– Pasientene kommer nå til behandling og kontroller i tide, så kvaliteten for gjennomsnittspasienten med AMD hos oss har blitt mye bedre.

Dalby understreker at det ikke er ett enkelt grep som forklarer utviklingen. Avdelingen kartla hvor køene og kapasitetsutfordringene var størst, og begynte deretter å endre pasientforløpene.

Flere vurderinger på samme tid

En av de største endringene kom i behandlingen av pasienter med våt aldersrelatert makuladegenerasjon (nAMD).

Pasientene trenger ofte gjentatte injeksjoner i øyet over lang tid. Bare i 2024 satte avdelingen rundt 16.000 øyeinjeksjoner.

Drammen-miljøet hentet erfaringer fra andre sykehus før de utviklet sin egen modell. Et legekontor ble bygget om til en tredje injeksjonsstue, samtidig som mange tradisjonelle legetimer ble erstattet med bildebaserte vurderinger.

– Der man tidligere kanskje hadde seks vurderinger på en formiddag, gjør man nå mellom femten og tjue, sier Dalby.

Øyelegen får ikke hjulpet pasienter ved nabosykehus - Helse Sør-Øst erkjenner komplikasjon

Pasientene treffer dermed legen sjeldnere, noe Dalby også erkjenner er en ulempe. Samtidig frigjøres legetid til andre oppgaver.

Avdelingen har også tatt i bruk nyere, mer langtidsvirkende anti-VEGF-legemidler, først og fremst hos pasienter som ikke har fått tilfredsstillende effekt av eldre behandling. For enkelte har det gjort det mulig å forlenge intervallene mellom injeksjonene.

Dalby mener kombinasjonen av nye arbeidsmåter og mer langtidsvirkende behandlinger har frigjort kapasitet og bidratt til kortere ventelister.

– Der vi har sett en vekst i antall injeksjoner år for år, har den veksten faktisk flatet helt ut hos oss, og faktisk gått litt ned.

Kan redusere fem sykehusbesøk til ett

Også for pasienter med grå stær har avdelingen endret pasientforløpet.

Tidligere kunne en nyhenvist pasient ha fem oppmøter på sykehuset: forundersøkelse, operasjon av hvert øye og kontroll etter hver operasjon.

Nå samarbeider sykehuset tettere med avtalespesialistene om hvilke opplysninger som må følge henvisningen.

– Hvis vi får alle opplysningene vi trenger fra avtalespesialistene, kan pasientene komme direkte til operasjon og så gå til kontroll hos avtalespesialisten. Ofte er avtalespesialisten lokalisert nærmere der pasienten bor, så pasienten er tjent med det, sier Dalby.

Når det er medisinsk forsvarlig, opereres også begge øynene samme dag.

Dermed kan fem sykehusbesøk i enkelte tilfeller reduseres til ett.

– Da har du masse kapasitet som er frigjort her på sykehuset.

Endret hvem som gjør hva

Avdelingen har også gjort mer oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell.

– Vi har gjort mer oppgavedeling mellom lege og annet helsepersonell – optiker, ortoptist, sykepleier, helsesekretær og helsefagarbeider. Det har gitt store gevinster, sier Dalby.

Ansatte er også lært opp på tvers av enheter, slik at fravær i mindre grad får konsekvenser for pasientene.

– Det gjør at fravær blant de ansatte sjeldnere enn før går ut over pasientene.

– Si hvor vi skal, ikke hva vi skal gjøre

Dalby mener erfaringene fra Drammen har en bredere lærdom for helsetjenesten.

Presset på øyefaget vil øke når befolkningen blir eldre, særlig innen store pasientgrupper som AMD og grå stær.

– Man må jakte forbedringer og tørre å gjøre nye ting. Hvis ikke kommer ikke dette til å gå så veldig bra. For da må man bygge mye, mye større avdelinger. Den eldrebølgen er reell.

Slik ble en billig kreftmedisin standard i norsk øyebehandling

Han mener helsevesenet i større grad bør gi handlingsrom til ledere og fagmiljøer som forsøker å forbedre driften.

– Hjelp dem å skape den endringen, og belønn dem når de får det til. Gi dem handlingsrom. Spør hva de trenger for å komme enda videre.

Dalby ønsker tydelige mål fra nivåene over, men større frihet lokalt til å finne løsningene.

– De kan gjerne utfordre oss: Dere gjør 5000 operasjoner i året – hva skal til for at dere får til 6000? Og så jobbe konstruktivt rundt det. Si hvor vi skal, ikke si hva vi skal gjøre.

Effektiviserer – men taper penger på det

Dalby mener også at finansieringssystemet i enkelte tilfeller motarbeider effektivisering.

Ett eksempel er operasjon av grå stær på begge øyne samme dag.

– Vi får veldig dårlig betalt for operasjon av det andre øyet samme dag. Jeg regnet på det: Vi går i netto underskudd på de direkte kostnadene knyttet til inngrepet, sier han.

Konsekvensen er at sykehuset økonomisk sett kan være tjent med å operere ett øye av gangen, selv om to øyne samme dag både kan frigjøre kapasitet og redusere antall sykehusbesøk for pasienten.

– Vi har negative insentiver – vi er økonomisk insentivert til å bare operere ett øye av gangen.

Dalby tok problemet opp da helseminister Jan Christian Vestre besøkte avdelingen tidligere i år.

– Når vi gjør dobbelt jobb, må vi få betalt for det. Men det må kompenseres i finansieringen.

Noen enkel løsning på det økende kapasitetspresset i øyefaget ser Dalby ikke. Derfor mener han sykehusene må fortsette å kombinere nye behandlingsmuligheter med smartere organisering.

– Det er veldig mange eldre, og et økende antall år for år, som trenger behandling for disse sykdommene. Så vi må bare finne smarte måter å løse det på.