Øyehelse:
Øyelegen får ikke hjulpet pasienter ved nabosykehus - Helse Sør-Øst erkjenner komplikasjon
Øyeavdelingen ved Drammen sykehus vil bruke ledig kapasitet til å avlaste et nabosykehus. Men finansieringen gjør samarbeidet vanskelig , ifølge avdelingsleder Marius Dalby. Helse Sør-Øst bekrefter at ordningen kan komplisere avlastning mellom sykehus, og vurderer å ta saken videre med Helsedirektoratet.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN SYKEHUS (HealthTalk): Etter å ha redusert ventelistene med nærmere 50 prosent på halvannet år har øyeavdelingen ved Drammen sykehus i dag ledig kapasitet på øyeinjeksjoner for pasienter med sykdommen våt aldersrelatert makuladegenerasjon (nAMD).
Den ønsker avdelingen å bruke til å hjelpe et annet sykehus i Helse Sør-Øst, som ifølge Dalby har kapasitetsproblemer under en omstrukturering . Men det viste seg å være vanskeligere enn ventet.
– Finansieringen av disse pasientforløpene har endret seg, og det har gjort det mye mer komplisert å skulle hjelpe et annet helseforetak, sier avdelingsleder Marius Dalby, når HealthTalk møter han på øyeavdelingen på Drammen sykehus.
Se videoreportasjen om utfordringene ved øyeavdelingen på Drammen sykehus her:
– Vi må få betalt for det
Pasientene det gjelder har nAMD og trenger gjentatte behandlingsinjeksjoner i øyet, ofte gjennom mange år.
Dalby forklarer at sykehuset tidligere fikk såkalte DRG-poeng for hvert pasientoppmøte, og inntekten ble delt mellom avdelingen og foretaket. Med forløpsfinansieringen er betalingen i stedet knyttet til pasientens behandlingsforløp gjennom året.
– Nå får du et årlig beløp per pasient, uavhengig av om pasienten kommer én gang til en vurdering, eller om de kommer femten ganger og skal ha medisin hver gang. Du får det samme beløpet uansett, sier Dalby.
Dalby har signalisert at Drammen kan håndtere pasientene som bor nærmest sykehuset. Men avdelingen må få dekket arbeidet den påtar seg.
– Vi må få betalt for det. Hvis vi påtar oss å overta hundre pasienter og ikke får betalt for det, så fungerer ikke det for økonomien her. Vi blir målt på både pasientbehandling, kvalitet, aktivitet og økonomi.
Fra kapasitetsproblemer til ledige timer
For få år siden måtte avdelingen bruke både kveldspoliklinikk og en operasjonsstue for å håndtere behovet for øyeinjeksjoner. Likevel fikk mange pasienter ikke behandling i tide, ifølge Dalby.
Siden har avdelingen blant annet lagt om til flere bildebaserte kontroller, forenklet dokumentasjonen og økt kapasiteten på injeksjonsstuene på dagtid. For noen pasienter har nyere legemidler også gitt lengre intervaller mellom behandlingene.
– Nå har vi faktisk ledig kapasitet på injeksjoner, sier Dalby.
Helse Sør-Øst: – Det kan komplisere
Anne Hilde Bjøntegård er assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst og har ansvar for den interne koordineringen av ventetidsløftet i det regionale helseforetaket. Hun har sett HealthTalks videoreportasje fra Drammen sykehus.
– Finansieringsordningen er normalt ikke et hinder for samarbeid og avlastning mellom sykehus. Det er en gjestepasientordning som skal gjøre at det sykehuset hvor behandlingen faktisk finner sted, også er det som får inntektene, sier Bjøntegård.
For AMD-behandlingen beskriver hun likevel en utfordring.
– For den tilstanden gjelder en forløpsfinansiering, og det kan komplisere det. Det skjønner vi.
Bjøntegård oppfatter ordningen som et unntak i ISF-systemet.
– Men det er et faktum at dette er den eneste ordningen hvor det er en forløpsfinansiering, slik jeg har forstått det.
Et forløp kan bestå både av behandling og kontroll. Ifølge Bjøntegård går inntektene til foretaket der pasienten er registrert for behandling, også når et annet foretak utfører deler av forløpet .
Samtidig understreker Bjøntegård at sykehusene i regionen i stor grad deler kapasitet seg imellom, også Vestre Viken, som Drammen sykehus er en del av.
– Det er et litt nyansert bilde. Slik vi har forstått det utnyttes kapasitet i Vestre Viken til å hjelpe andre helseforetak, sier Bjøntegård. Hun viser til at Vestre Viken blant annet tar imot pasienter med grå stær fra andre sykehus.
Helse Sør-Øst har månedlige møter med alle helseforetakene og de private ideelle sykehusene, der de gjennomgår hvor det er ventelister og hvor det er ledig kapasitet.
– Det blir fulgt opp i etterkant ved at vi tar mer direkte kontakt og spør: Har dere fått flere pasienter fra noen? Hvordan kan vi bistå, sånn at den ledige kapasiteten hos dere blir brukt?
Vil vurdere å ta saken videre
Helse Sør-Øst kan ikke selv endre finansieringsordningen. Justeringer skjer i regi av Helsedirektoratet, og at de regionale helseforetakene gir innspill til dette arbeidet.
Hun vil diskutere om utfordringen Dalby beskriver, bør tas videre.
– Det skal jeg ta med meg og diskutere sammen med fagmiljøet og med de andre i Helse Sør-Øst – om dette er et tema vi skal ta opp i innspillsrunden til Helsedirektoratet neste gang, sier Bjøntegård.
Statssekretæren: – Jeg følger arbeidet tett
Rett før sommeren lanserte regjeringen et nytt ventetidsmål om 60 dager til behandling.
– Det viktigste for oss nå er at pasientene faktisk opplever kortere ventetider i praksis gjennom konkrete forbedringer i tjenesten, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til HealthTalk.
Ifølge Bekeng jobber de regionale helseforetakene nå med å rulle ut løsninger og lage en oversikt over tiltak for å ta ned ventetidene.
– Ett av disse momentene vil være hvordan vi kan utnytte kapasiteten på tvers av sykehus og regioner. Jeg følger dette arbeidet tett, og gleder meg til å se ytterligere resultater, skriver Bekeng.
Når det gjelder spørsmålene knyttet til ISF, viser Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet, som har ansvaret for ISF-systemet.
