AMD-pasient Astri Wold om øyebehandling: – Jeg har fått et liv jeg kan leve med

Etter nær 15 år med behandling for aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) opplever Astri Wold trygghet, stabilitet og håp ved øyepoliklinikken på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Et nytt og mer fleksibelt behandlingsopplegg gjør at injeksjonene gis når behovet faktisk er der.

Publisert Sist oppdatert
FORNØYD: Astri Wold, pasient med aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal utenfor Molde.

SJUKEHUSET NORDMØRE OG ROMSDAL, MOLDE (HealthTalk): Astri Wold har levd med aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) i en årrekke. Hun er ikke helt sikker på når det startet, men anslår at hun har vært pasient i rundt 15 år. 

I dag følges hun opp gjennom et alternativt behandlingsløp ved øyepoliklinikken på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal utenfor Molde. Her vurderes behovet for injeksjon fra gang til gang, basert på sykdomsutvikling og funn ved kontrollene, fremfor faste intervaller for alle.

– Av og til var det to måneder mellom behandlingene, en gang tre måneder, og så perioder med seks ukers intervaller, som er vel omtrent der vi er nå i dag, sier Wold.

Astri Wold er med i vår nye videoreportasje om effektiviseringsprosjektet ved øyeavdelingen på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, som du kan se her: 

– De er så flinke her

For Wold handler ikke behandling bare om sprøytene i seg selv, men om tryggheten i oppfølgingen.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

– Jeg synes det er aldeles fantastisk. De er så flinke, og det går så bra. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt her, sier hun.

Mer stabilt syn – og håp

Selv opplever hun ikke alltid en tydelig forskjell før og etter injeksjonene, men hun har stor tillit til legenes vurderinger.

– Legene har alltid sagt at synet holder seg mer stabilt når jeg får dem. Så jeg er fornøyd med det, sier Wold.

For henne er det avgjørende å vite at behandlingen bremser sykdommen, selv om den ikke gir henne synet tilbake.

– Det viktigste er at jeg kan gjøre noe. At det finnes en behandling, og at jeg har et håp om at den hjelper.

Så hva alternativet er

Kontrasten til tidligere generasjoner er tydelig for Wold. Faren hennes hadde samme øyesykdom, men levde i en tid der behandlingen ikke fantes.

– Han fikk ikke behandling, for den var ikke kommet i gang da. Han ble nesten blind. Jeg har fått høre at jeg skal slippe å bli blind, og det betyr enormt mye, sier hun.

Selv om sykdommen påvirker hverdagen, opplever hun at livet fungerer.

– Livet mitt fungerer veldig bra, bortsett fra det sosiale. Jeg ser ikke ansikter tydelig, og det er vanskelig. Men jeg har hjelpemidler hjemme, og jeg klarer meg.

For Wold har det fleksible opplegget gitt en følelse av trygghet.

– Jeg synes det er godt å komme hit og vite at de følger med, og at behandlingen tilpasses meg. Da har jeg et liv jeg kan leve med, sier hun.

Powered by Labrador CMS