Seksjonsleder om øyeprosjektet i Molde: – Involvering har vært helt avgjørende
Seksjonsleder Marina Elnes ved øyepoliklinikken ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal mener nøkkelen til suksess for effektiviseringen av øyeinjeksjoner har vært bred involvering og tydelig ledelsesstøtte.
Publisert
Sist oppdatert
SJUKEHUSET NORDMØRE OG ROMSDAL, MOLDE (HealthTalk): For Elnes har erfaringene så langt vært utelukkende positive.
– Det overordnede inntrykket av prosjektet er veldig godt. Det har vært gøy å følge engasjementet i avdelingen, og ikke minst entusiasmen som har vært med på å dra prosjektet i gang og få det gjennomført, sier hun.
Øyeavdelingen ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal har den siste tiden gjennomført et effektiviseringsprosjekt knyttet til behandling med øyeinjeksjoner. Målet har vært å redusere antall injeksjoner der det er medisinsk forsvarlig, samtidig som pasientene følges tettere opp med hyppigere vurderinger.
Elnes er med i en fersk videoreportasje som HealthTalk har laget ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal utenfor Molde, som du kan se her:
Eierskap blant ansatte var avgjørende
Ifølge Elnes er det særlig én faktor som har vært utslagsgivende for at prosjektet har lykkes.
– God dialog og involvering av de ansatte har vært helt avgjørende. Alle som har vært involvert har fått eierskap til endringene som skulle skje, og det tror jeg er nøkkelen når man skal gjennomføre denne typen omlegginger, sier hun.
Hun peker på at endringer i klinisk praksis ofte kan møte motstand, særlig dersom de oppleves som påtvungne ovenfra.
– Når ansatte opplever at de blir hørt, og at deres erfaringer og innspill faktisk tas på alvor, blir det mye enklere å få med seg hele organisasjonen.
Ledelsens rolle: støtte og tid
Som seksjonsleder har Elnes hatt en tydelig, men bevisst tilbaketrukket rolle i prosjektet.
– Min viktigste oppgave har vært å være støttende og å vise at jeg har tro på at prosjektet kan gjennomføres. I tillegg har det vært viktig å signalisere at det er rom for å bruke tid på dette, også i en travel klinisk hverdag, sier hun.
Hun mener ledelsesforankring er avgjørende for å lykkes med forbedringsarbeid, men at det ikke nødvendigvis handler om detaljstyring.
– Det handler mer om å legge til rette og gi trygghet for at det er lov å prøve, justere og lære underveis.
Frykt for økt ressursbruk
Et sentralt element i prosjektet har vært å redusere antall injeksjoner per pasient, kombinert med tettere og mer systematiske vurderinger av behandlingsbehovet. Det skapte i starten en viss usikkerhet.
– Den største bekymringen vår var at dette kom til å kreve veldig mye ressurser, spesielt i en oppstartsfase, sier Elnes.
Den frykten har i stor grad vist seg å være ubegrunnet.
– Nå som vi har kommet inn i gode rutiner, ser vi at dette faktisk er ressursbesparende. Det gir bedre flyt og mer målrettet bruk av både legetid og kapasitet.
Et råd til andre øyeavdelinger
Elnes understreker at utfordringene øyeavdelinger står overfor er langt fra unike.
– Lange ventelister og høyt pasienttrykk er noe alle øyeavdelinger i landet kjenner på, sier hun.
Til andre som vurderer lignende tiltak, har hun ett tydelig råd:
– Start med å se på hvor det største pasientvolumet er. Klarer man å gjøre endringer som treffer en stor pasientgruppe, er det der man har mest å hente. Det frigjør også tid til å ta bedre vare på pasientene som har mer komplekse behov.
Hun mener erfaringene fra Nordmøre og Romsdal viser at målrettet effektivisering ikke nødvendigvis går på bekostning av kvalitet – snarere tvert imot.
– Når man bruker ressursene riktigere, vinner både pasientene og helsetjenesten på det.
