Slik snudde øyeavdelingen køkrisen – kuttet injeksjoner med 20 prosent
Ved øyeavdelingen på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal i Molde sto sykepleierne i fare for å knele under et stadig økende antall øyeinjeksjoner. Med et grep som vekker oppsikt har de på ett år redusert antall injeksjoner med 20 prosent – uten å gå på bekostning av pasientsikkerheten.
Publisert
Sist oppdatert
SJUKEHUSET NORDMØRE OG ROMSDAL, MOLDE (HealthTalk): Hvert år settes over 150 000 øyeinjeksjoner ved norske øyepoliklinikker, som brukes i behandlingen av en rekke ulike øyesykdommer. Med en stadig eldrende befolkning blir mengden av såkalte intravitreale øyeinjeksjoner, altså injeksjoner i øyet, en stadig større utfordring å håndtere i et presset helsevesen.
Krevde tiltak
Da sykepleierne ved øyepoliklinikken i Molde tok over alle injeksjonsbehandlingene i 2019, ble arbeidsflyten raskere og mer effektiv. Likevel vokste køene. Til enhver tid ventet seks–sju pasienter utenfor behandlingsrommet, mange av dem eldre og slitne.
– Vi hadde blitt så effektive at vi ikke hadde mer å hente. Likevel var det kø hver eneste dag, sier sykepleier Hildegunn Marie Roald Tennøy.
I 2024 ble situasjonen kritisk. Avdelingen sto igjen med bare to sykepleiere til å håndtere rundt 5 000 injeksjoner i året. Sommeren truet med en topp på 500 injeksjoner på én måned.
– Det gruet vi oss til, sier Tennøy.
Tennøy er med i HealthTalks videoreportasje om effektiviseringsprosjektet ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, som du kan se her:
Mangelen lå ikke hos sykepleierne
Problemet ble etter hvert klart for de ansatte på øyepoliklinikken: Det var ikke manglende effektivitet i injeksjonsrommet, men mangel på legetimer til å vurdere om pasientene faktisk trengte behandling.
– Vi mistenkte at noen pasienter fikk injeksjoner oftere enn nødvendig, rett og slett fordi det ikke var kapasitet til å gjøre grundige vurderinger, forklarer Tennøy.
Løsningen ble å tenke helt nytt rundt arbeidsdeling og pasientforløp.
Kun bilde – ikke konsultasjon
Et sentralt grep var å la legene vurdere pasientene kun basert på bildeundersøkelser, uten fysisk konsultasjon. Dermed kunne legene vurdere dobbelt så mange pasienter per vakt.
Samtidig tok avdelingen i bruk en ny behandlingsstrategi, kalt «Observe and Plan». I stedet for automatisk injeksjon ble pasientene fulgt tettere med bildekontroller.
– Hvis netthinnen var tørr, ga vi ikke injeksjon. Da utvidet vi intervallet med fire uker i stedet for to, sier Tennøy.
Dette gjorde det mulig å hoppe over injeksjoner og raskere komme opp i lange behandlingsintervaller.
Tre overleger – én felles strategi
For å redusere variasjon og usikkerhet ble vurderingene samlet hos tre erfarne overleger. De fikk ansvar for å følge effekten av nye medisiner og justere behandlingsintervallene raskt.
– Det ga både trygghet og tempo. De fikk rask erfaring med hvordan medisinene virket, og et helhetlig blikk på pasientgruppen, sier Tennøy.
Resultater som skiller seg ut
Effekten lot ikke vente på seg. Antall injeksjoner gikk ned med 14 prosent allerede første året. I dag ligger avdelingen 20 prosent under nivået før prosjektet startet – og har samtidig fjernet all vekst siden 2020.
– Det er ganske unikt. Vi ser ikke bare på totalt antall injeksjoner, men på hvor mange injeksjoner hver pasient får, sier Tennøy.
Pasientene: Raskere og mer forutsigbart
For pasientene har endringen vært merkbar. Noen savner legekonsultasjonen, andre opplever prosessen som langt enklere.
– For mange går det mye raskere, og det er mindre belastende. Samtidig får de behandling når de faktisk trenger det, sier Tennøy.
Neste steg: mer ansvar til sykepleierne
Prosjektet stopper ikke her. Nå er sykepleierne i ferd med å ta over deler av bildevurderingene, særlig for pasienter med våt AMD.
– Det frigir legekapasitet og gir oss tettere kontakt med pasientene. Vi ser bildene, vurderer dem og kan formidle planen direkte, sier Tennøy.
