Norge vil til europatoppen på kliniske studier – ekspertene etterlyser handling

LITTERATURHUSET, OSLO (HealthTalk): Den nye handlingsplanen for kliniske studier ble mandag debattert av eksperter fra helsevesen, industri og pasientorganisasjon på Litteraturhuset i Oslo. Ambisjonene er høye, men flere av deltakerne etterlyste tydeligere tiltak og finansiering.

– Klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling, sa Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), da han tirsdag denne uken innledet et seminar om den nye tiårsplanen for kliniske studier i Norge.

Den nye planens mål er klart: Norge skal bli blant de tre beste landene i Europa på kliniske studier.

Slik skal vi nå målene

Bekeng trakk særlig frem aktivitetsbasert finansiering som et av de viktigste grepene i planen. Dette er et tiltak som skal sørge for at kliniske studier ikke nedprioriteres når presset i sykehusene tiltar. 

Han understrekte også viktigheten av bedre utnyttelse av helsedata og digitale løsninger, og løftet også frem muligheten for et felles nordisk studiesamarbeid, særlig for sjeldne sykdommer der pasientgrunnlaget er lite i hvert enkelt land.

Ny handlingsplan for kliniske studier: Høyere ambisjoner – men mye er kjent fra før

Bekeng var likevel åpen om en av planens største utfordringer: 

– Norge er et fryktelig dårlig land på å tiltrekke seg studier. Vi får en del studier, men vi er ikke alltid best i klassen når det gjelder å sørge for å finne pasienter til dem, sa han.

Han understreket at dette må bedres for at Norge skal fremstå som en troverdig internasjonal partner.

Tilbake på 2021-nivå

I 2025 ble det registrert 143 nye søknader om kliniske studier – en økning på 31 prosent fra året før, men på samme nivå som i 2021.

Kreft utgjorde 38 prosent av alle søkte studier. Så langt i 2026 er tallene to færre enn på samme tid i fjor.

NorTrials Signe Øien Fretland presenterte de ferske tallene fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) under møtet. NorTrials har fått i oppdrag å etablere det som i planen beskrives som et verdensledende forløp for kliniske studier: Fra den innledende feasibility-prosessen, der sykehus konkurrerer om å bli valgt ut av industrien, til rekruttering, datalevering og avslutning av studier. 

– En strategi for dette arbeidet ventes å være klar til høsten, opplyste Fretland.

Industrien vektlegger leveranser og innovasjonstempo

MSD Norge er i dag det norske legemiddelselskapet som er mest aktive innenfor kliniske studier. Selskapet har 48 pågående kliniske studier i landet og har vært til stede på det norske markedet i rundt 40 år.

– Det handler om fart. Det handler om at vi leverer på det vi lover, sa Hilde Abrahamsen Enserink, medisinsk direktør i MSD Norge.

Hun understreket at et godt studieforløp alene ikke er tilstrekkelig for å tiltrekke seg nye industripartnere. Norge bruker ifølge Enserink for lang tid på å ta ny innovasjon i bruk etter at studier er gjennomført, og dette påvirker landets attraktivitet overfor selskaper som ikke allerede har etablert seg her.

– Vi kan ikke stoppe ved å ta i bruk den kunnskapen og de dataene vi produserer gjennom kliniske studier. Vi må ta dem med oss inn i innføringen, sa hun.

Krever synliggjøring og ressurser

Professor og overlege Kristina Lindemann, leder for Senter for gynekologisk kreft ved Oslo universitetssykehus, beskrev klinisk studiedrift som langt mer ressurskrevende enn for ti år siden, med vesentlig høyere krav til monitorering og opplæring av personell.

– Dette er en kjernevirksomhet som faktisk er kostnadsbestemmende for sykehusene, sa Lindemann.

Hun trakk frem det nordiske samarbeidet innen gynekologisk kreft som et eksempel til etterfølgelse. Gjennom Nordic Society of Gynaecological Oncology (NSGO) koordineres gjennomførbarhet (feasibility), kontrakter og publisering på tvers av de nordiske landene, og nettverket er koblet til tilsvarende organisasjoner i USA, Asia og Oseania. 

Lindemann kom med en direkte oppfordring til andre kreftmiljøer: Nå ut til deres nordiske partnere og etabler tilsvarende samarbeid.

Hun varslet også om et nytt press fra USA, der FDA nå stiller krav om at 20 prosent av deltakerne i kliniske studier skal representere en amerikansk populasjon, noe som kan redusere europeisk rekrutteringskapasitet.

Kreftforeningen etterlyser tydeligere tiltak

Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, roste planens målsettinger, men etterlyste mer konkrete tiltak for å nå dem.

– Planen er veldig god på hva vi skal nå. Så er det det andre punktet, hvordan skal vi komme dit, sa han.

Opdalshei stilte spørsmål ved at innføring av en takstordning for kliniske studier fortsatt bare utredes, og pekte på spenningen mellom målet om flere studier og planens forutsetning om at dette skal skje kostnadsnøytralt. 

Han understreket at tett oppfølging fra første år vil være avgjørende, og viste til at den nasjonale kreftstrategien har satt et konkret mål om at 15 prosent av kreftpasientene skal delta i kliniske studier.