Ny handlingsplan for kliniske studier: Høyere ambisjoner – men mye er kjent fra før
Regjeringen vil løfte Norge til europatoppen for kliniske studier innen 2036. Den nye handlingsplanen inneholder flere nye grep – men bygger i stor grad videre på tiltakene fra forrige plan, som ikke nådde sine mål.
Publisert
Sist oppdatert
– Kliniske studier er også viktig for å utvikle samarbeidet med helsenæringen, for å tilføre private investeringer til norsk forskning og for å øke vår konkurranseevne. Når vi forenkler prosessene, bruker data smartere og tar i bruk ny teknologi, blir det raskere å komme i gang og lettere å gjennomføre studier, sier Vestre i en uttalelse mandag.
Topp tre i Europa
Den nye tiårige planen ble lansert mandag av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, som varsler økt tempo, sterkere insentiver og mer bruk av helsedata og teknologi.
Målet er blant annet at Norge skal bli blant de tre beste i Europa i antall kliniske studier per innbygger, samtidig som flere pasienter skal delta i forskning hvert år.
– God klinisk forskning er en helt avgjørende forutsetning for fremtidens helsetjeneste og for å utvikle nye behandlingsformer. Regjeringen vil at klinisk forskning blir en naturlig del av pasientbehandlingen og tjenesteutøvelsen. Da må det bli både enklere å delta i og enklere å gjennomføre kliniske studier, sier Vestre.
Utvider ambisjonen – og tidshorisonten
Den forrige handlingsplanen (2021–2025) hadde som mål å doble antallet kliniske studier – et mål som ikke ble nådd.
I den nye planen justeres både ambisjonsnivået og perspektivet: Planen gjelder nå ikke bare kliniske studier, men hele bredden av klinisk forskning – og tidshorisonten strekkes til 2036.
Det kan tolkes som en faglig utvidelse, men også som en erkjennelse av at omstillingen tar lengre tid enn først antatt.
Dette er de viktigste nye grepene
Selv om mye videreføres, peker flere elementer seg ut som nye eller tydelig forsterket:
Forskningsberedskap inn som nytt satsingsområde
Evnen til å raskt skalere opp klinisk forskning ved kriser løftes frem som et eget mål – tydelig inspirert av erfaringene fra pandemien.
Tydeligere trykk på helsedata og tempo
Regjeringen vil gjøre Norge til «Nordens beste» på datautlevering, blant annet gjennom:
Sanntidsoversikt over kliniske studier
Raskere saksbehandling
Økt bruk av kunstig intelligens
Dette svarer på langvarig kritikk fra både industri og forskningsmiljøer om treg tilgang på helsedata.
Mer konkrete styringsgrep i sykehusene
Blant tiltakene som nå vurderes eller innføres:
Mulig aktivitetsbasert finansiering av kliniske studier
Krav om bedre registrering av studier i pasientjournal
Tydeligere lederansvar for forskning
Dette er et forsøk på å løse en av de største flaskehalsene: at forskning taper mot klinisk drift.
Sterkere vekt på konkurransekraft og industri
Planen er tydeligere enn før på at Norge må vinne internasjonal konkurranse om studier og investeringer.
Regjeringen vil blant annet videreutvikle NorTrials og legge bedre til rette for industrifinansierte studier.
Hva er egentlig ikke nytt?
Samtidig er mye gjenkjennelig:
Klinisk forskning skal bli en integrert del av pasientbehandlingen
Antall studier og pasienter skal økes
Insentivene i sykehusene må styrkes
Samarbeidet med industrien skal forbedres
Dette var også hovedgrepene i forrige plan.
Normalisering – fortsatt et mål, ikke en realitet
– I stort handler dette om å normalisere klinisk forskning som en del av driften, sier Vestre.
Nettopp dette har vært ambisjonen i flere år – uten at det fullt ut har lykkes.
Tallene viser at antall studier i sykehusene har ligget relativt stabilt de siste årene, rundt 500 årlig, selv om flere pasienter inkluderes.
Det tyder på at kapasiteten i systemet fortsatt er en begrensning.
