Toppe om terskelverdien: – Hvorfor skal ikke akkurat denne verdien prisjusteres?
Helse- og omsorgskomiteens leder Kjersti Toppe sier hun ikke har forstått hvorfor terskelverdien ikke skal prisjusteres, men understreker at Senterpartiet ennå ikke har konkludert om Frps Dok8-forslag.
Publisert
Fremskrittspartiet foreslo tidligere i år å inflasjonsjustere terskelverdien. Den sier noe om hvor mye staten er villig til å betale for ett ekstra godt leveår (QALY) når man vurderer om et nytt helsetiltak er kostnadseffektivt.
FrP foreslår økning fra 275 000 kroner til om lag 385 000 kroner per QALY. Dette er i tråd med om lag 40 prosent kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten siden 2015, da verdien sist ble justert.
– Har ikke konkludert
Kjersti Toppe (Sp), som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, understreker overfor HealthTalk at partiet ennå ikke har tatt stilling til forslaget.
– Senterpartiet har ikke tatt endelig stilling til forslaget. Vi pleier å gruppebehandle slike representantforslag, og det har vi ikke fått gjort ennå. Så det er for tidlig å si akkurat hvordan vi stiller oss til det, sier Toppe.
Hun viser samtidig til at partiet har et tydelig utgangspunkt i saken.
– Utgangspunktet er jo vedtaket fra prioriteringsmeldingen i fjor vår, der både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre, og et flertall på Stortinget, sa at en skulle prisjustere det og at regjeringen skulle gjøre en hurtig utredning av hvordan dette kunne skje, forteller Toppe.
For Toppe er dette heller ikke en ny diskusjon.
– Vi har pekt på at terskelverdien burde prisjusteres. Og Senterpartiet tok opp dette i 2015, under den forrige prioriteringsmeldingen, der vi også pekte på at terskelverdien burde ses på i forhold til nivå, men også i forhold til prisstigning, sier hun.
Kaller begge elementer aktuelle – men tar forbehold
FrPs forslag inneholder to elementer: en engangsjustering som henter inn etterslepet siden 2015, og en mekanisme for årlig inflasjonsjustering fremover. Toppe omtaler begge elementer som aktuelle, men understreker at partiet må se nærmere på de budsjettmessige sidene før det tar endelig stilling.
– Begge deler er veldig aktuelle. Jeg har ennå ikke forstått hvorfor ikke akkurat denne verdien skal prisjusteres, sier komitelederen.
Hun understreker at det er sterke argumenter på begge sider, og at de først og fremst forholder seg til vedtaket de gjorde sammen med stortingsflertallet inklussive Arbeiderpartiet i fjor vår.
– Begge deler er veldig gode forslag, men vi må jo også se på dette helhetlig. Dersom det skal ha budsjettkonsekvenser her og nå, så er det noe som vi må kunne gå inn i, sier hun.
Peker på regjeringens ansvar
Regjeringen har signalisert at forslaget vil ha store budsjettmessige konsekvenser. Toppe mener spørsmålet om oppfølging likevel ikke kan skyves til side av den grunn.
– Mitt poeng er jo at dette ikke er noe nytt vedtak. Det er et spørsmål om hvordan regjeringen har fulgt opp et allerede vedtatt vedtak, sier hun.
Et standpunkt fra Senterpartiet vil foreligge i god tid før saken voteres over.
Bred støtte fra høringsinstansene
Forslaget har fått støtte fra 22 av 23 høringsinnspill, inkludert Legeforeningen, LMI og flere pasientorganisasjoner. Kun Arbeidsgiverforeningen Spekter er imot. At støtten er så bred, overrasker ikke Toppe.
– Det er som forventet, for det har jo vært veldig stort engasjement rundt terskelverdien og Norges praktisering av å ikke prisjustere den. Det betyr mye for helsetjenester og tilbudet, sier hun.
Kan avgjøre utfallet
Når saken voteres over i Stortinget 9. juni, kan Senterpartiet utgjøre nok mandater til å sikre et flertall. Borgerlig blokk, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, sitter med til sammen 81 mandater, fire færre enn de 85 som kreves for flertall.
Senterpartiets ni mandater er i teorien nok til å sikre flertall dersom partiet velger å støtte forslaget på tvers av regjeringens standpunkt.
Høyre har ikke svart på HealthTalks henvendelse om de kommer til å støtte forslaget.
