Bred støtte for å heve terskelverdien – bare Spekter er imot

Fremskrittspartiet har foreslått å øke terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsevesenet i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025. Forslaget skal etter planen behandles i Stortinget 9. Juni.

Bakgrunn

Terskelverdien har stått uendret på 275 000 kroner per QALY siden 2015. En hurtigutredning fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helsedirektoratet, levert i januar 2026, dokumenterte at kostnadsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt med om lag 40 prosent i perioden. Likevel konkluderte utredningen med at ingen justering bør gjøres nå. Forslagsstillerne mener dette strider mot Stortingets bestilling i forbindelse med prioriteringsmeldingen fra våren 2025.

En inflasjonsjustering vil innebære en økning fra 275 000 til om lag 385 000 kroner per QALY.

Nær enstemmig støtte i høringen

Den skriftlige høringen samlet 23 innspill. 22 av disse støtter en oppjustering. Blant dem er Legeforeningen, Kreftforeningen, Lungekreftforeningen, Brystkreftforeningen, Blodkreftforeningen og LHL.

Legeforeningen argumenterer for at stillstand i terskelverdien ikke er en nøytral videreføring, men en reell prioriteringsbeslutning: «Behandlinger som tidligere kunne blitt vurdert som kostnadseffektive, vil i økende grad falle utenfor – ikke som følge av nye politiske prioriteringer, men fordi prioriteringene i praksis blir strengere over tid.»

Kreftforeningen peker på at det i perioden 2021–2024 tok gjennomsnittlig over 500 dager fra europeisk markedsføringstillatelse til tilgjengelighet i Norge – lengre enn da organisasjonen satte søkelys på problemet i 2021. Foreningen støtter forslaget, men understreker at en økning i terskelverdien må følges opp med mekanismer som hindrer at legemiddelprodusentene tilpasser prisene tilsvarende.

Flere pasientorganisasjoner peker på alvorlige konsekvenser dersom nivået ikke justeres.

– For blodkreftpasienter kan tilgang til nye medisiner være forskjellen mellom liv og død, skriver Blodkreftforeningen.

Lungekreftforeningen advarer om «alvorlige konsekvenser» for pasienter, mens Brystkreftforeningen stiller spørsmål ved om samfunnet har råd til et system der pasienter får kortere liv fordi nye behandlinger ikke tas i bruk.

Det eneste negative høringssvar kom fra Arbeidsgiverforeningen Spekter, som advarer mot å fatte vedtak «uten at de økonomiske konsekvensene av forslaget forstås og kompenseres fullt ut». 

Industrien: – Stortinget må merke seg enigheten

Legemiddelindustriforeningen (LMI) er blant dem som støtter forslaget. Administrerende direktør Leif Rune Skymoen mener høringsrunden sender et tydelig signal.

– Høringsinnspillene viser en klar enighet fra både pasienter, fagfolk og industrien om at terskelverdien må justeres opp nå. Dette er riktig uavhengig av det pågående utredningsarbeidet knyttet til alternativkostnaden, sier Skymoen.

Han oppfordrer særlig Stortinget til å legge merke til bredden i støtten: – Vi håper Stortinget merker seg at både alle pasientforeninger og Legeforeningen er så entydige. Det forsterker LMIs argument om at manglende økning vil ramme norske pasienter og svekke tilgangen til nye behandlinger.

Skymoen peker også på det parlamentariske aspektet: – Dette er riktig tidspunkt for Stortinget å sikre at regjeringen følger opp deres tidligere vedtak i behandlingen av Prioriteringsmeldingen, noe en rekke høringsinnspill fremhever.

Budsjettmessige konsekvenser omstridt

FrP anslår at en 40 prosents oppjustering vil gi en økning i legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten på om lag 4 prosent, tilsvarende 0,2 prosent av det totale spesialisthelsetjenestebudsjettet i 2030. De mener rapportens fremstilling av konsekvensene er overdrevet, og viser til at terskelverdien kun påvirker vurderingen av nye legemidler og ikke har tilbakevirkende kraft.

Forslaget inneholder også to tilleggspunkter: et krav om årlig inflasjonsjustering av terskelverdien frem til et norskbasert alternativkostnadsestimat foreligger, samt en bestilling om en redegjørelse for hvordan terskelverdien praktiseres i prioriteringsbeslutninger.

Saken behandles i helse- og omsorgskomiteen 28. mai, før den etter planen skal debatteres og voteres over i Stortinget 9. juni.