RUBY-studien: – Gir håp om et reelt kurativt potensial i livmorkreft

Pasientene hadde dMMR/MSI-H endometriekreft, en biomarkørdefinert undergruppe hvor svulstene har mismatch repair-defekt eller mikrosatellitt-ustabilitet. Det innebærer at kreftcellene har en svekket evne til å reparere DNA-feil, noe som ofte gjør dem mer følsomme for immunterapi.

De oppdaterte dataene fra fase 3-studien RUBY viser at effekten av dostarlimab i kombinasjon med kjemoterapi vedvarer over tid hos denne biomarkørdefinerte pasientgruppen. Studien ble presentert på ASCO denne helgen.

En statistisk modellanalyse antyder samtidig at en betydelig andel av pasientene kan ha langvarig sykdomskontroll forenlig med mulig kurasjon. Studieforfatterne understreker imidlertid at dette er modellbaserte prediksjoner, og ikke bevis for at pasientene faktisk er kurert.

– Gir håp om et reelt kurativt potensial

Kristina Lindemann mener de oppdaterte langtidsdataene er klinisk viktige.

– Disse langtidsdataene styrker troen på at enkelte pasienter med avansert livmorkreft kan oppnå svært langvarig sykdomskontroll, sier Lindemann.

Hun peker særlig på at det har vært få nye hendelser siden den første analysen.

– Det er spesielt oppmuntrende at det har vært få nye hendelser siden forrige analyse. Det tyder på vedvarende effekt over tid. Når kurvene fortsetter å holde seg adskilt over mange år, gir det håp om et reelt kurativt potensial for en undergruppe av pasientene, sier hun.

Med kurvene sikter hun til Kaplan-Meier-analysen for progresjonsfri overlevelse, der forskjellen mellom dostarlimab-armen og kontrollarmen fortsatt er tydelig etter fire års oppfølging.

Lang oppfølging bekrefter varig effekt

I fase 3-studien ble pasienter med primær avansert endometriekreft i FIGO stadium III eller IV, eller første tilbakefall av sykdommen, randomisert 1:1 til enten dostarlimab eller placebo i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel.

Behandlingen besto først av seks sykluser med dostarlimab eller placebo i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel. Deretter fortsatte pasientene med dostarlimab eller placebo som vedlikeholdsbehandling i inntil tre år.

Totalt ble 494 pasienter randomisert. Av disse hadde 118 pasienter, tilsvarende 23,9 prosent, dMMR/MSI-H-tumor.

Den oppdaterte analysen har en median oppfølgingstid på 55,6 måneder. I dMMR/MSI-H-populasjonen var fireårs progresjonsfri overlevelse 57,9 prosent i dostarlimab-armen, mot 15,7 prosent i kontrollarmen. 

Det ble kun rapportert fire nye tilfeller av progresjon eller død siden den første analysen, til tross for ytterligere 2,5 års oppfølging.

I hele studiepopulasjonen levde pasientene som fikk dostarlimab i kombinasjon med kjemoterapi lenger enn dem som fikk kjemoterapi alene. Median totaloverlevelse var 44,6 måneder, mot 28,2 måneder i kontrollarmen.

Modellanalyse antyder langvarig sykdomskontroll

Studieforfatterne har også anvendt en såkalt mixture cure model på PFS-dataene. Dette er en statistisk metode som brukes til å estimere hvor stor andel av pasientene som kan ha et sykdomsforløp forenlig med varig sykdomskontroll.

Modellen anslo at 54 prosent av pasientene som fikk dostarlimab, kan ha et sykdomsforløp forenlig med mulig kurasjon. Anslaget er usikkert, med et konfidensintervall fra 35 til 72 prosent.

De modellerte overlevelseskurvene fulgte tett de observerte Kaplan-Meier-kurvene fra studien, noe som ifølge forfatterne støtter modellens relevans for å beskrive langtidsforløpet.

Modellen bygger på en forutsetning om at pasientene som klassifiseres som «kurert», kun har samme dødelighetsrisiko som den generelle befolkningen. De øvrige pasientene antas fortsatt å være i risiko for tilbakefall og død av alle årsaker.

Forfatterne understreker derfor at funnene må tolkes som prediksjoner, ikke som direkte bevis på kurasjon.

Understreker betydningen av biomarkører

Lindemann mener resultatene også viser hvor sentral biomarkørtesting er blitt i behandlingen av livmorkreft.

– Resultatene understreker betydningen av biomarkører i moderne kreftbehandling, fordi disse dataene gjelder en undergruppe med dMMR/MSI-H livmorkreft, sier hun.

Hun mener alle pasienter bør testes for molekylære biomarkører allerede ved diagnosetidspunktet.

– Dataene viser hvor viktig det er å teste alle pasienter for molekylære biomarkører ved diagnosetidspunktet, sier Lindemann.

Allerede innført i Norge

Dostarlimab i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel ble godkjent i EU i desember 2023 for voksne pasienter med primær avansert eller residiverende dMMR/MSI-H endometriekreft.

I Norge ble kombinasjonsbehandlingen innført av Beslutningsforum i mars 2024. Tidligere, i januar 2023, ble dostarlimab innført som monoterapi i senere behandlingslinje for samme pasientgruppe etter platinabasert behandling.

I februar 2025 ble dostarlimab i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel også innført for en bredere gruppe voksne pasienter med primær fremskreden eller tilbakevendende endometriekreft.

De nye langtidsdataene fra RUBY understøtter dermed en behandling som allerede er tilgjengelig i norsk klinisk praksis.

Norsk deltakelse i RUBY

Norge deltok aktivt i RUBY-studien gjennom flere sentre, blant annet i Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Studien ble koordinert gjennom det nordiske NSGO-CTU-nettverket, Nordic Society of Gynaecological Oncology – Clinical Trial Unit.

Elisabeth Berge Nilsen ved Kvinneklinikken, Stavanger universitetssjukehus, er medforfatter på ASCO-abstractet.

Lindemann fremhever den nordiske og norske rollen i studien.

– Vi er stolte over at NSGO-CTU har hatt en ledende rolle i gjennomføringen av denne studien, og at vi i Norge kunne bidra med pasientrekruttering. På den måten har norske pasienter og norske sentre vært med på å generere kunnskapen som nå påvirker internasjonal klinisk praksis, sier hun.

– Nyttig for å forstå langtidsoverlevelse

Forfattergruppen, ledet av Matthew A. Powell ved Washington University School of Medicine, konkluderer med at de modellbaserte prediksjonene kan bidra til bedre forståelse av langtidsoverlevelse hos pasienter med dMMR/MSI-H endometriekreft som får dostarlimab i kombinasjon med kjemoterapi.