Høyre vil fortsatt endre terskelverdien – Frp: Se på handlingene, ikke ordene
Høyres Erlend Svardal Bøe sier partiet fortsatt vil endre terskelverdien, selv om Høyre stemte mot Frps forslag om en umiddelbar oppjustering. Kristian August Eilertsen mener pasientene ikke kan vente på en utredning som først blir ferdig i 2028: – Politikere må måles på handling i Stortinget, ikke på hva de sier på en scene.
Striden om hvor mye norsk helsetjeneste skal være villig til å betale for nye behandlinger blusset opp under HealthTalk LIVE på Arendalsuka.
Fremskrittspartiet foreslo tidligere i år å prisjustere den laveste terskelverdien fra 275 000 kroner til om lag 385 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår, eller QALY. Det konkrete forslaget om å justere terskelverdien i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025 fikk støtte fra KrF og SP, men ble stemt ned.
Høyre støttet i stedet stortingsflertallets beslutning om å utrede et nytt og mer robust anslag på alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten. Sluttrapporten skal leveres innen 31. august 2028.
På spørsmål fra HealthTalk redaktør Hans Anderssen om Høyre hadde dårlig samvittighet for å ha stemt mot Frps forslag, svarte partiets helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe at Høyre fortsatt ønsker en endring.
– Det å endre terskelverdien er vi fortsatt for, og det kommer vi også til å arbeide for. Jeg tror ikke det siste ordet i denne saken er sagt, sa han.
Vil ha et bedre kunnskapsgrunnlag
Bøe forsvarte samtidig at en endring må bygge på et bedre kunnskapsgrunnlag.
– Skal vi gjøre endringer, må vi ha et kunnskapsgrunnlag og en utredning, uansett hvor kjedelig det høres ut.
DMP har fått ansvaret for å anskaffe utredningen som skal gi et nytt anslag på alternativkostnaden. Målet er å bruke norske data, men konkurransegrunnlaget åpner for at forskerne helt eller delvis kan måtte bruke utenlandske data dersom norske data ikke gir et robust nok grunnlag.
Det får Bøe til å stille spørsmål ved prosessen.
– Hele poenget med å gjøre endringer var at vi skulle få på plass norske data. Når DMP nå sier at utredningen helt eller delvis kan måtte bruke utenlandske data, er det grunn til å stille spørsmål, sa han.
Erkjenner at det kan ta lang tid
Sluttrapporten kommer først i august 2028. Deretter må regjeringen vurdere resultatet og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer.
På spørsmål om den politiske avklaringen i praksis kan trekke ut mot 2030, svarte Bøe:
– Ja, det kan godt være.
Han mener tidsbruken illustrerer et større problem i norsk politikk.
– Det skjer svært mye internasjonalt, og vi står ved et veiskille. Likevel bruker vi lang tid på utredninger. Vi må ha en legemiddelpolitikk som er mer dynamisk enn den vi har sett til nå, sa han.
Bøe viste særlig til USAs Most-Favored-Nation-politikk, som kan knytte amerikanske priser tettere til prisnivået i andre høyinntektsland.
– Jeg blir irritert over «vente og se»-holdningen til MFN og andre internasjonale endringer. Amerikanske politikere fra både Republikanerne og Demokratene er enige om at amerikanske borgere ikke lenger kan betale så mye mer enn andre land.
Frp: – Pasientene betaler prisen
Frps Kristian August Eilertsen sa han var overrasket over at Høyre ikke støttet forslaget om en umiddelbar oppjustering.
– Vi hadde fått svært positive signaler fra Høyre, både i mediene, i debatter og gjennom gode samtaler med andre partier på Stortinget. Likevel ble det ikke flertall, sa han.
Frp ønsket å hente inn prisetterslepet som har oppstått siden 2016, og deretter justere beløpet årlig i takt med prisutviklingen.
– Vi kan godt utrede og forsøke å lage et norsk tall. Men i mellomtiden kan vi ikke la være å gjøre noe, sa Eilertsen.
Han mener konsekvensen av å vente kan bli at norske pasienter får senere tilgang til behandlinger som kan forlenge livet, bedre livskvaliteten og redusere belastningen på andre deler av helsetjenesten.
– Vi kan ikke sitte stille i tre, fire eller fem år. De som betaler prisen, er norske pasienter.
Eilertsen vendte seg mot de 180 tilhørerne i salen og rettet et tydelig stikk mot Høyre:
– Under Arendalsuka møter dere mange politikere som sier mye fornuftig. Det er lett å tro at alle er enige, og at ting kommer til å skje. Men skal man skille klinten fra hveten, må politikerne vurderes ut fra handling – ikke ut fra hva de sier på en scene.
Frich: Kan gi noen flere og raskere ja
Beslutningsforum-leder Jan Frich ble utfordret på om Frps foreslåtte økning ville gitt flere og raskere ja til nye legemidler.
– Det er noen behandlinger som hele tiden tangerer disse grensene. Antakelig ville vi fått noen flere ja, litt raskere. Men det er vanskelig å si sikkert, svarte han.
Frich understreket at det laveste terskelpris nivået på 275 000 kroner inngår i en trapp der betalingsvilligheten øker med sykdommens alvorlighet. For behandlingene som nylig har fått ja, har Beslutningsforum ifølge Frich i gjennomsnitt akseptert en kostnad på 553 000 kroner per godt leveår.
Han påpekte samtidig at en høyere terskelverdi ikke automatisk vil snu alle nei.
– Ofte sier vi nei fordi det mangler grunnleggende dokumentasjon på nytten. Andre ganger er prisen så høy at vi ikke hadde møttes selv om terskelverdien var blitt justert opp fem ganger.
Noe annet kan måtte vike
En høyere terskelverdi gjør flere behandlinger kostnadseffektive på papiret. Men dersom sykehusbudsjettene ikke økes samtidig, kan konsekvensen bli at andre behandlinger eller tjenester må nedprioriteres.
– Dersom Stortinget både hadde økt terskelverdien og lagt ekstra penger på toppen, slik at det ikke gikk ut over andre tilbud, ville livet til oss i Beslutningsforum antakelig vært enklere. Men vi har en ramme vi må forholde oss til, sa Frich.
HealthTalk-redaktør Hans Anderssen sammenlignet det med en handlekurv der enkelte varer blir dyrere uten at det kommer mer penger.
– Da må du ta noen av de andre varene ut av kurven, svarte Frich.
Eilertsen lovet på sin side at Frp vil bruke mer penger på legemidler og vaksiner, finansiert gjennom kutt på andre områder. Bøe sa at Høyre vil øke helse- og sykehusbudsjettene, men utfordret samtidig Frp på om alle løftene deres faktisk er finansiert.
– Vi må bruke mer penger på sykehus og helse. Men det betyr ikke at penger alene kan løse problemet, sa Bøe.