Frich: Små prisavslag kan snu nei til ja

HealthTalk har gjennomgått alle nei-vedtak i Beslutningsforum de siste tre årene der for høy pris var oppgitt som begrunnelse.

Analysen viser et tydelig mønster: Av de 15 prisforhandlingsforløpene som senere kom tilbake til Beslutningsforum etter nye forhandlinger, endte 13 med ja. Det tilsvarer 87 prosent.

Først fikk medisinene nei. Så endte 9 av 10 med ja

Under HealthTalk LIVE på Arendalsuka ble Beslutningsforum-leder Jan Frich utfordret på om resultatet viser at systemet virker – eller om det første nei-et i praksis er blitt en del av prisforhandlingen.

– Jeg oppfatter at systemet fungerer, svarte Frich.

– Begge parter har et ansvar

Frich mener samtidig at resultatene peker på et forbedringspotensial.

– Læringspunktet er at dersom vi forstår hverandre bedre og raskere, kan vi også raskere si ja. Der har begge parter et ansvar, sa han.

Når Beslutningsforum sier nei til en behandling som forumet ønsker å gjøre tilgjengelig, forsøker aktørene ifølge Frich aktivt å finne en løsning.

Det kan blant annet innebære en ny prisforhandling, en endring i hvilke pasienter behandlingen skal tilbys til, eller en alternativ prisavtale som reduserer den økonomiske risikoen for sykehusene.

– Vi leter etter måter å kunne gi tilgang på. Når vi sier ja til 13 av 15 i andre runde, er det uttrykk for at noe har skjedd. Noen ganger har det vært litt «give and take» på begge sider av bordet, sa Frich.

Kan være relativt små prosenter

Prisene som blir avtalt mellom legemiddelselskapene og Sykehusinnkjøp, er konfidensielle. Frich kunne derfor ikke opplyse hvor store rabatter som konkret hadde vært nødvendige for å snu de enkelte vedtakene.

På spørsmål om det noen ganger bare er små prisreduksjoner som skiller et nei fra et ja, svarte han:

– Det kan være små prosenter. Det kan være relativt små prosenter.

Ifølge Frich kjenner legemiddelselskapene de norske betalingsvillighetsnivåene godt og forsøker å legge tilbudene nær disse nivåene.

– Industrien har ofte et godt kjennskap til betalingsvillighetsnivåene og forsøker å tune seg inn mot dem. Samtidig kan vi vektlegge effekten eller andre dimensjoner litt forskjellig, og vi skal sammenligne med eksisterende behandling, sa han.

Frich mener bedre gjensidig forståelse kan bidra til at partene kommer frem til en akseptabel avtale tidligere.

– Industrien ønsker å gi tilgang til behandling, og vi har det samme ønsket. Spørsmålet er om vi kan forstå hverandre bedre rundt dette.

Mønsteret reiser spørsmål om det første nei-et er blitt en rutinisert del av forhandlingsprosessen – og om den endelige løsningen i noen saker kunne vært oppnådd tidligere.

– En prisdans

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen mener det er viktig å være åpen om at prispress er en sentral del av systemet for Nye metoder.

– Det er jo en dans for å få ned prisen. Det er ikke nødvendig å kalle det noe annet. I ventetiden som oppstår, står pasientene og venter – og for dem er dette helt avgjørende, sa Ross. 

Hun etterlyser også mer systematisk evaluering av beslutningene i etterkant.

– Vi burde i mye større grad undersøke hva som skjer etter at beslutningene er tatt. Sto analysene fra DMP seg? Var komparatoren riktig? Hva ble effekten av beslutningen? Vi gjør altfor lite av dette i dag, sa Ross.

Vil ha et mer lærende system

Ross mener Nye metoder i større grad må bruke erfaringene fra tidligere saker til å forbedre fremtidige metodevurderinger og beslutninger.

– Jeg skulle ønske vi hadde et mer lærende system som så på sakene retrospektivt: Hva sto seg, hva sto seg ikke, og hva kan vi ta med oss videre?

HealthTalks pris-nei-indeks viser at de aller fleste behandlingene som kom tilbake etter nye prisforhandlinger, til slutt ble innført. Frich mener dette dokumenterer at systemet finner løsninger.

For Kreftforeningen er det avgjørende spørsmålet om løsningene kan komme tidligere – før pasientene har betalt prisen i form av ytterligere ventetid.