Kronikk:
‹Skal vaksiner være kun for dem som har råd?»
– Det er et paradoks. Vaksiner er blant de mest effektive forebyggende helsetiltakene vi har. De hindrer at folk blir syke, avlaster helsetjenesten, reduserer sosial ulikhet og er et viktig beredskapstiltak, skriver Leif Rune Skymoen, administerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI).
Helseminister Jan Christian Vestre etterlyser i NRK en diskusjon om det er riktig at fellesskapet skal betale for vaksiner og legemidler.
Det er en viktig diskusjon. Og når statsbudsjettet legges frem vil vi få svaret på om Arbeiderpartiet virkelig mener at faglig anbefalte vaksiner skal være tilgjengelige for alle, eller kun for dem som har råd til å betale selv.
Akkurat nå ligger flere vaksiner, som helsemyndighetene har vurdert og anbefalt, og venter på politisk beslutning og finansiering. Noen har ventet i flere år.
Det er et paradoks. Vaksiner er blant de mest effektive forebyggende helsetiltakene vi har. De hindrer at folk blir syke, avlaster helsetjenesten, reduserer sosial ulikhet og er et viktig beredskapstiltak. En frisk befolkning er god beredskap.
Det er nettopp slike tiltak en presset helsetjeneste burde prioritere. Likevel ligger altså flere vaksiner, mot for eksempel RS-virus, helvetesild, vannkopper og meningokokksykdom, i en voksende bunke på helseministerens bord.
Et misvisende milliardregnestykke
Da NRK tok opp saken i vår, viste helseministeren til at de nye vaksinene som venter på hans godkjenning og finansiering, kan koste flere milliarder kroner.
Men i regnestykket blander han sammen vaksiner med blant annet hormonbehandling og fedmemedisiner. Dette er ulike tiltak, til ulike grupper, og kostnadene er dessuten mindre enn det helseministeren gir inntrykk av.
Å summere alt til én milliardregning gir et misvisende bilde av hva det faktisk vil koste å innføre de enkelte vaksinene, og medisinene for den saks skyld. Alle er vurdert som kostnadseffektive av helsemyndighetene, selv uten at de store besparelsene vaksiner gir samfunnet er tatt med i regnestykket.
Hvem skal betale?
Når en anbefalt vaksine er tilgjengelig, men ikke offentlig finansiert, kan den som har råd kjøpe den selv. Den som ikke har råd, får ikke vaksinen. Dette er uforenelig med å redusere sosial ulikhet i helse, og det er underlig i et system som skal sikre likeverdig tilgang til helsetjenester.
Stortinget har dessuten bedt om handling. Som HealthTalk nylig har omtalt, vedtok Stortinget i juni at regjeringen skal sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn for å beskytte mot RS-virus.
Ved behandlingen av Prioriteringsmeldingen våren 2025 ba Stortinget om endringer som skulle gjøre det enklere å finansiere vaksiner. I juni i år ba Stortinget på nytt regjeringen forbedre systemet, slik at beslutninger om finansiering av vaksiner kan tas raskere og bli mer forutsigbare.
I juni i år ba Stortinget på nytt regjeringen forbedre systemet slik at beslutninger om finansiering av vaksiner kan tas raskere og være mer forutsigbar.
Problemet er altså kjent. Retningen er bestemt. Det som mangler, er handling fra helseministeren.
Statsbudsjettet gir svaret
Derfor blir statsbudsjettet i oktober viktig. Dersom regjeringen ikke prioriterer de faglig anbefalte vaksinene i statsbudsjettet nå, er det svaret på helseministerens spørsmål.
De som har råd, kan kjøpe vaksinene selv.