Vestres valg

I en vanlig sesong blir mellom 1000 og 2000 norske barn lagt inn på sykehus med RS-virus. De minste kan få alvorlige pustevansker, trenge hjelp til å få i seg mat og i noen tilfeller ha behov for respiratorbehandling.

Beskyttelsen finnes.

Gravide kan kjøpe vaksinen selv for rundt 2500 kroner. Men Norge har fortsatt ikke et offentlig tilbud som beskytter alle spedbarn.

Før sommeren ba Stortinget regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn – og innføre det som et tilbud til alle «snarest mulig».

Når statsbudsjettet legges fram 7. oktober, får vi vite om regjeringen følger opp bestillingen med penger.

Rammer de aller minste hardest

Respiratorisk syncytialvirus, bedre kjent som RS-virus eller RSV gir luftveisinfeksjon i alle aldre. 

– Det er først og fremst spedbarn som blir rammet med alvorlig sykdom, fordi de har små luftveier og et litt umodent immunforsvar, forklarer Margrethe Greve-Isdahl, leder for Barnevaksinasjonsprogrammet ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Det er barn i alderen null til seks måneder som har den høyeste sykdomsbyrden.

I løpet av den forrige luftveissesongen ble 777 spedbarn under ett år lagt inn på sykehus med RSV. 

– Det er vanligvis mellom én og to prosent av alle spedbarn under ett år, forteller Greve-Isdahl. 

For barna som rammes hardest, er det ikke snakk om en mild forkjølelse.

– Sykehusinnleggelse i seg selv blir ofte opplevd som veldig dramatisk. Når de er på sykehus, har de ofte ernæringsvansker, så de trenger hjelp til å få i seg mat, og de har pustevansker, så de trenger ofte oksygen. Noen trenger også mer avansert pustestøtte, i form av overtrykksventilering, og respirator kan også forekomme, sier Greve-Isdahl.

Marsjordren fra Stortinget

Rett før sommeren flyttet Stortinget RSV-saken fra fagmiljøene og inn i politikken. 

I et vedtak ba flertallet regjeringen om å:

Vedtaket bygde på et representantforslag fra Fremskrittspartiet, som fikk støtte fra Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt og KrF. 

Arbeiderpartiet og MDG ville nøye seg med å be regjeringen komme tilbake med «en plan» for innføring. Det forslaget ble nedstemt. 

Flertallet gikk lenger og krevde innføring «snarest mulig».

Én av dem som står bak forslaget, er stortingsrepresentant Kristian Eilertsen (FrP).

– Dersom man enten vaksinerer gravide eller kommer med antistoff til spedbarn etter fødsel, er det mulig å forebygge disse innleggelsene. For oss i FrP handler dette rett og slett om sunn fornuft, og jeg tror alle i Norge ser at dette er fornuftig å gjøre. De eneste som ikke har sett fornuften av det ennå, er helseminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet, sier Eilertsen.

Han mener Stortinget har bestemt retningen, og at regjeringens oppgave nå er å velge løsning og finansiere tilbudet.

– Fremskrittspartiet forventer at regjeringen følger opp det soleklare vedtaket som Stortinget gjorde rett før sommeren. Da sa Stortinget at regjeringen må innføre enten vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som et forebyggende tiltak for alle. Nå må regjeringen rett og slett hoste opp pengene for å finansiere dette tiltaket, for marsjordren fra Stortinget er gitt.

To veier til samme mål

Stortingets vedtak åpner for to ulike strategier, 

Den ene er å vaksinere den gravide.

– Da vaksineres mor i andre eller tredje trimester, og hennes immunforsvar lager antistoffer som overføres til barnet via morkaken. Den overføringen er mest effektiv i siste trimester. Det har vist seg å ha veldig god effekt, men det er også litt avhengig av når i svangerskapet mor får vaksinen, forklarer Greve-Isdahl.

Vaksinen må settes i god tid før fødselen for at barnet skal rekke å få nok antistoffer. Barn som blir født for tidlig, får kortere tid til å motta beskyttelsen.

Det andre alternativet er å gi et langtidsvirkende antistoff direkte til spedbarnet.

– Antistoff til spedbarn er et ferdiglaget antistoff, laget i laboratoriet, som gir mye av den samme beskyttelsen som en vaksine til mor. Men du kan lettere «time» det i forhold til når sesongen starter, og du vet at alle som får det, vil ha effekt de neste seks månedene, sier Greve-Isdahl. 

Antistoff kan derfor være særlig aktuelt for premature barn og andre som ikke har fått tilstrekkelig beskyttelse gjennom mor.

Begge strategiene har dokumentert effekt. FHI har ikke konkludert med at bare én av dem er riktig.

– Vi har sagt at begge disse strategiene kan gi en betydelig reduksjon av sykdomsbyrden for RSV blant spedbarn, og at vi mener det viktigste er at vi får en strategi på bordet, ikke hvilken. Så skal vi jobbe med innføringen så snart beslutningen er tatt, sier Greve-Isdahl.

Fagmiljøet venter dermed ikke på enda en prinsipiell anbefaling. Det venter på at regjeringen velger strategi og finansiering.

Én vaksine og to antistoffer

Tre produkter er særlig aktuelle i Norge.

Pfizers Abrysvo er en vaksine som gis til gravide. Sanofis Beyfortus og MSDs Enflonsia er langtidsvirkende antistoffer som gis direkte til barnet.

For barna med høyest risiko har systemet allerede beveget seg. 

Beslutningsforum: RSV-tilbudet utvides

I september sa Beslutningsforum ja til Beyfortus og Enflonsia og utvidet gruppen som får forebyggende behandling fra rundt 400 til om lag 2000 barn. 

Dette er barn som identifiseres og følges opp i spesialisthelsetjenesten. 

Men rundt halvparten av spedbarna som blir alvorlig syke av RS-virus, har ingen kjente risikofaktorer. De omfattes ikke av høyrisikotilbudet. 

Beslutningen i Beslutningsforum løser derfor ikke spørsmålet Stortinget har bedt regjeringen ta stilling til: Hvordan alle spedbarn skal få tilbud om beskyttelse.

Tilbudet til alle spedbarn er det fortsatt bare statsråden som kan utløse.

Betaler 2500 kroner selv

Vaksinen til gravide er allerede tilgjengelig på det private markedet. Mange kjøper den selv.

– Gravide kan kjøpe den selv for rundt 2500 kroner. I sesongen som gikk, var det mellom 35 og 42 prosent av de gravide som fødte, som selv hadde betalt for vaksinen, sier Greve-Isdahl.

Det betyr at tilgang til beskyttelse i dag blant annet avhenger av om den gravide kjenner til vaksinen, ønsker den og har råd til å betale.

Et offentlig tilbud vil kunne gi langt flere barn beskyttelse og redusere antallet sykehusinnleggelser.

I Direktoratet for medisinske produkters (DMP) metodevurderinger anslås det at vaksinen til  gravide kan forhindre mellom 374 og 408 sykehusinnleggelser årlig, avhengig av hvordan tilbudet organiseres.

DMP anslår at antistoffet Beyfortus kan forhindre mellom 550-690 sykehusinnleggelser  dersom det gis til alle spedbarn. 

Administrerende direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien (LMI) mener RSV-saken viser svakheter ved måten Norge vurderer og innfører vaksiner på.

– Mangelen på et fungerende system gjør at det ligger vaksiner der som vi vet har en helseeffekt, og som vi vet er samfunnsøkonomisk gunstige, men som ikke tas i bruk. Det er vaksiner som skulle ha gjort at folk ikke ble syke, i verste fall vaksiner som skal redde liv, sier Skymoen.

Klokka går – og sesongen er tapt

Selv om regjeringen setter av penger i statsbudsjettet, kan ikke et nasjonalt tilbud starte umiddelbart. 

– Vi har skrevet i anbefalingen til departementet i fjor at fra en beslutning blir tatt, tar det minimum seks til ni måneder å innføre. Det handler om at vi må ha tid til å inngå avtaler med produsentene, lære opp personell og distribuere, men også at det trengs en del forskriftsendringer for å få innlemmet vaksinen eller antistoffet i barnevaksinasjonsprogrammet, forklarer Greve-Isdahl.

FHI sendte sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet i 2025. Dersom beslutningen hadde kommet tidlig nok, mente instituttet at et tilbud kunne vært klart til RSV-sesongen 2026/2027.

Det ser ikke lenger realistisk ut.

– Nå venter vi fortsatt på beskjeden, så det ser ut til at denne sesongen blir vanskelig å få gjort noe med, sier Greve-Isdahl.

For barnelegen handler utålmodigheten om at det nå finnes virksomme forebyggende tiltak mot en sykdom helsevesenet tidligere i liten grad har kunnet forhindre.

– Som barnelege har jeg ønsket meg en måte å beskytte mot RSV på i årevis. Så sånn sett er vi utålmodige. 

– Vi har ingen andre måter å beskytte mot RSV på, og disse produktene som nå er kommet på markedet, viser veldig god effekt for å hindre sykehusinnleggelser hos de aller minste.

Norge står igjen

Mens Norge venter på en politisk beslutning, har flere naboland innført et tilbud. Danmark startet gratis RSV-vaksinasjon av gravide høsten 2025. Ifølge danske helsemyndigheter tok nær 73 prosent av målgruppen imot tilbudet den første sesongen. 

Etter den første sesongen meldte Statens Serum Institut om en kraftig effekt: over 70 prosent færre RSV-innleggelser av spedbarn under tre måneder enn året før. Den beregnede vaksineeffekten mot sykehusinnleggelse var 78 prosent blant barn opp til seks måneders alder.

Sverige har valgt den andre strategien og tilbyr langtidsvirkende antistoff gratis til nyfødte. Der startet innføringen høsten 2025.

Danmark og Sverige har dermed valgt hver sin vei til det samme målet: å beskytte spedbarn før de blir alvorlig syke.

Finland tok i bruk antistoffet Beyfortus (nirsevimab) høsten 2024. Rundt 90 prosent av målgruppen fikk behandlingen den første sesongen. I Helsingfors-regionen anslår universitetssykehuset at antallet RSV-relaterte innleggelser på barneavdeling falt med rundt 70 prosent. En studie fra Åbo fant samtidig at Beyfortus ga 94 prosent beskyttelse mot sykehusinnleggelse.

I 2025 anbefalte Verdens helseorganisasjon (WHO) at alle land bør innføre enten vaksinasjon til gravide eller langtidsvirkende antistoff til spedbarn for å forebygge alvorlig RSV-sykdom.

Norge har foreløpig ikke innført noen av strategiene som et tilbud til alle.

Statsråden vil ikke svare

HealthTalk har bedt helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre stille til intervju om hvilken løsning regjeringen foretrekker, hvordan tilbudet skal finansieres, og når det kan være på plass. 

Statsråden vil ikke kommentere saken før statsbudsjettet legges fram.

– Vår vurdering er at dette er statsbudsjettsaker som vi kan kommentere etter at budsjettet er lagt frem 7. oktober, skriver kommunikasjonsenheten i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statsbudsjettet vil dermed vise om regjeringen følger opp Stortingets vedtak med finansiering. Det vil også gi en indikasjon på hvilken RSV-sesong norske spedbarn tidligst kan få et offentlig tilbud.

Eilertsen mener tilbudet bør være på plass fra 1. januar 2027. Han mener regjeringen er bundet av stortingsvedtaket, og varsler at konsekvensene kan bli store hvis pengene uteblir.

– Fremskrittspartiet mener at dette tilbudet burde vært på plass for lenge siden, men med det vedtaket som er gjort i Stortinget, er siste frist for at det skal være på plass, 1. januar 2027. Hvis ikke regjeringen nå forstår alvoret i saken og forstår at dette er Stortingets klare og tydelige vilje, så kommer de aldri til å forstå det, sier politikeren.

FrP vil vente til statsbudsjettet er lagt fram før partiet avgjør hvordan saken skal følges opp.

Men Eilertsen legger ikke skjul på hva han mener konsekvensen bør bli dersom pengene uteblir.

– Har vi en helseminister som ikke er i stand til å gjennomføre så soleklare og tydelige vedtak fra Stortingets side, må vi finne en annen, sier Eilertsen.