Tagrisso: Overlevelsesgevinsten vedvarer etter åtte år
Tre års målrettet behandling etter operasjon gir en overlevelsesgevinst som fortsatt er synlig ved åtte år. Nye ADAURA-data viser estimert overlevelse på 79 prosent med Tagrisso, mot 64 prosent med placebo, hos pasienter med EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft.
Publisert
Da HealthTalk intervjuet hovedutprøver Roy S. Herbst under ASCO i 2023, hadde ADAURA nettopp vist at osimertinib etter operasjon ga bedre totaloverlevelse.
– Jeg forventet at vi skulle se bra overlevelsedata, men jeg begynte å bli litt utålmodig. Nå som vi har presentert dataene for totaloverlevelse kan jeg si at de overgikk mine forventninger, sa Herbst til HealthTalk den gangen.
Tre år senere viser en ny langtidsoppfølging at forskjellen mellom behandlingsgruppene vedvarer – flere år etter den planlagte behandlingsperioden.
Den nye analysen er publisert i Journal of Thoracic Oncology. Resultatene ble også presentert på verdenskonferansen for lungekreft, WCLC, i Seoul 14. september.
15 prosentpoeng høyere overlevelse
ADAURA inkluderte 682 pasienter med EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft i stadium IB–IIIA. Etter fullstendig kirurgisk fjerning av svulsten ble pasientene tilfeldig fordelt til osimertinib, markedsført som Tagrisso, eller placebo. Den planlagte behandlingsvarigheten var tre år. Pasientene kunne også ha fått adjuvant cellegift før randomisering.
I hele studiepopulasjonen var estimert åtteårsoverlevelse 79 prosent med osimertinib og 64 prosent med placebo. Den absolutte forskjellen var dermed 15 prosentpoeng. Hazardratio for død var 0,52, med et 95 prosent konfidensintervall på 0,39–0,71.
Blant pasientene i stadium II–IIIA, studiens primære analysepopulasjon, var estimert åtteårsoverlevelse 74 mot 58 prosent. Her var forskjellen 16 prosentpoeng, og hazardratio var 0,53 (95 prosent konfidensintervall 0,38–0,75).
Overlevelsestallene er beregnet med Kaplan–Meier-metoden og måles fra randomisering. De betyr ikke at alle deltakerne er fulgt i åtte år. I hele studiepopulasjonen var median oppfølging 93,3 måneder med osimertinib og 79,6 måneder med placebo.
Herbst: Langvarig nytte av tidlig behandling
Herbst, som leder Dartmouth Cancer Center og er hovedutprøver i ADAURA, trekker frem forskjellen på 16 prosentpoeng i stadium II–IIIA når han kommenterer de nye resultatene.
– Disse ADAURA-funnene viser at pasientene fortsatt har en betydelig, langvarig nytte av tidlig behandling med adjuvant osimertinib, med en forbedring i totaloverlevelse på 16 prosentpoeng etter åtte år sammenlignet med placebo. Dette er spesielt imponerende ettersom en høy andel gikk over til osimertinib etter tilbakefall, sier han i AstraZenecas pressemelding.
Han understreker også betydningen av å identifisere pasientene som kan ha nytte av behandlingen:
– Denne vedvarende overlevelsesgevinsten understreker betydningen av å prioritere EGFR-testing ved diagnosetidspunktet.
Følger opp gjennombruddet fra 2023
I intervjuet med HealthTalk i 2023 beskrev Herbst overlevelsesresultatene som praksisendrende.
– Det er viktig informasjon for pasienter såvel som kreftlegene og bevilgende myndigheter, sa han da.
Overlevelseskurven i den nye publikasjonen viser estimert femårsoverlevelse på 88 prosent med osimertinib, mot 78 prosent med placebo, i hele studiepopulasjonen. Ved åtte år er avstanden mellom gruppene fortsatt tydelig.
Det sentrale funnet er dermed at overlevelsesgevinsten vedvarer også lenge etter den planlagte treårsbehandlingen. Forskerne mener oppdateringen styrker dokumentasjonen for adjuvant osimertinib ved operert EGFR-mutert lungekreft.
Analysen viser totaloverlevelse, og fastslår ikke hvor mange som er kreftfrie. Det ble heller ikke samlet inn nye data om sykdomsfri overlevelse etter april 2022.
Mangler nye data for enkelte pasienter
Oppdateringen er en eksplorativ post hoc-analyse, gjennomført etter den planlagte endelige overlevelsesanalysen med datakutt i januar 2023. Det nye datakuttet var 4. mai 2026.
Forskerne fikk ytterligere overlevelsesopplysninger om 431 av de 558 pasientene som var i live ved den tidligere analysen. For 127 pasienter, tilsvarende 23 prosent, forelå ingen nye opplysninger. Disse bidro til analysen frem til siste tidspunkt de var kjent å være i live.
Manglende oppfølging kan påvirke estimatene. I placebogruppen hadde pasientene uten nye overlevelsesdata oftere hatt tilbakefall ved siste vurdering av sykdomsfri status. Forskerne peker på at dette kan ha ført til en overvurdering av åtteårsoverlevelsen, særlig i placebogruppen. De mener derfor forskjellen mellom gruppene kan være konservativt anslått, men dette er en tolkning av usikkerheten.
Siden forrige analyse var det registrert 51 nye dødsfall i hele studiepopulasjonen. Forskerne fremhever det relativt lave antallet nye hendelser som en ytterligere begrensning.
Studien var finansiert av AstraZeneca. Flere forfattere oppgir økonomiske forbindelser til selskapet, og tre er ansatte.
