Første terskelverdi-anslag kan komme i 2027

Universitetet i Oslo har fått oppdraget med å utrede et nytt norsk anslag på alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten. Oppdraget kan få stor betydning for hvordan Norge vurderer nye legemidler og andre helsetiltak i årene fremover.

Dagens norske anslag bygger på britiske data. Nå skal UiO beregne et nytt estimat basert på norske forhold.

– Det er på høy tid at vi prøver å få et estimat. Norge kan være annerledes enn England, som dagens estimat bygger på. Å lage metoder som kan kritiseres og diskuteres, men som tross alt er basert på norske forhold, er viktig for legitimiteten, sier professor Eline Aas, som er prosjektleder for UiO-arbeidet, til HealthTalk.

Derfor er alternativkostnaden sentral

Alternativkostnaden er en sentral størrelse i det norske prioriteringssystemet. Den skal uttrykke hvor mye helse som går tapt andre steder i helsetjenesten når ressurser brukes på et nytt tiltak, for eksempel et nytt legemiddel.

Frich advarer: Høyere terskel kan gi høyere legemiddelpriser

Det er denne alternativkostnaden UiO skal beregne. Terskelverdiene som brukes i prioriteringsbeslutninger bygger på anslaget for alternativkostnaden, men påvirkes også av politiske og normative valg – blant annet hvor stor vekt som skal legges på sykdommens alvorlighet.

Dersom anslaget på alternativkostnaden endres, kan det få betydning for hvordan nye legemidler og andre helsetiltak vurderes i Norge. Et høyere nivå kan gjøre det lettere for nye behandlinger å bli vurdert som kostnadseffektive, mens et lavere nivå kan gjøre vurderingene strengere.

Skal samarbeide med internasjonale fagmiljøer

Internasjonal forankring var en del av kompetanseprofilen DMP etterspurte i anskaffelsen.

Aas sier at prosjektgruppen består av henne selv, professor Jonas Minet Kinge, professor Trond Anders Moger, førsteamanuensis Henning Øyen og professor Sverre Kittelsen. I tillegg skal doktorgradsstudent Eduardo Lizardi ha en sentral rolle i prosjektet.

– Hele vårt fagmiljø har stor interesse av dette, sier Aas.

UiO vil også samarbeide med internasjonale fagmiljøer som har erfaring med å estimere slike grenseverdier i andre land. Aas peker blant annet på det britiske miljøet rundt Karl Claxton, som dagens norske anslag bygger på.

– De skal vi bruke regelmessig i møter for å diskutere fremgangsmåter. Det å bruke deres erfaring fra hvordan de har jobbet med data og klart å få estimater, er av stor verdi for oss. De kan også se kritisk på det vi gjør og gi innspill til mulige løsninger, sier Aas.

Starter med spesialisthelsetjenesten

Aas sier at prosjektgruppen vil arbeide langs flere akser.

Først starter forskerne med å beregne estimater for alternativkostnaden i spesialisthelsetjenesten. Deretter skal de arbeide videre med kommunehelsetjenesten og folketrygden.

– Vi vil starte med spesialisthelsetjenesten. Der har vi en strategi. Vi har også data, så vi kan starte med det umiddelbart, samtidig som vi skal skaffe oss mer data, sier Aas.

Hun sier at prosjektet skal jobbe seg fra sektor til sektor.

– Vi skal jobbe med spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og folketrygden. Folketrygden er ganske komplisert, fordi den går på tvers av sektorer. I sum skal vi forsøke å diskutere hvordan de tre delene kan kombineres i ett estimat, sier hun.

Det betyr at utredningen ikke bare handler om sykehusene. Alternativkostnaden skal beregnes for hele helse- og omsorgstjenesten.

Kan få første estimater i 2027

DMP har tidligere opplyst at en delrapport skal leveres innen 31. august 2027. Endelig rapport skal leveres innen 31. august 2028.

Aas sier at delrapporten trolig vil inneholde de første estimatene for spesialisthelsetjenesten.

– Da tror jeg vi har estimat, i hvert fall for spesialisthelsetjenesten. Og så har vi begynt på kommunehelsetjenesten. Vi kommer til å ha noen foreløpige analyser klare neste år. Det er planen vår, sier hun.

Hun understreker at spesialisthelsetjenesten er stedet der prosjektet har det tydeligste startpunktet.

– Vi mener vi allerede har en strategi for spesialisthelsetjenesten, og derfor starter vi der, sier Aas.

Ikke nødvendigvis bare ett tall

Et sentralt spørsmål er om utredningen vil ende med ett konkret tall, et intervall eller flere scenarioer.

Aas tror prosjektgruppen kommer til å foreslå et tall. Men hun mener samtidig at utredningen må vise flere alternativer og hvordan ulike forutsetninger påvirker resultatet.

– Vi kommer selvfølgelig til å foreslå et tall. Men jeg tror det vil være flere alternativer, fordi ulike sektorer skal vektes sammen, og det kan gjøres på ulike måter, sier hun.

Hun sier at åpenhet om usikkerhet blir viktig.

– En form for robusthet rundt det å vise ulike variasjoner kommer til å bli relevant. Vi må være åpne om at ulike forutsetninger gir ulike anslag, sier Aas.

Det innebærer at den nye alternativkostnaden ikke nødvendigvis blir et enkelt og udiskutabelt tall.

– Det blir jobbet med hver del av helsetjenesten. Så blir jobben hvordan de skal kombineres. Det finnes studier som har jobbet med dette, og så må vi diskutere om vi er enige i den fremgangsmåten, eller om vi kan tenke oss andre måter å balansere dette sammen på, sier hun.

Kan fortsatt bruke utenlandske data

HealthTalk har tidligere omtalt at konkurransegrunnlaget åpner for at forskerne kan måtte bruke data eller estimater fra andre land dersom norske data ikke er tilstrekkelige.

Aas vil ikke si hvor sannsynlig det er at det blir nødvendig. Men hun sier at prosjektet har planlagt for at det kan bli et alternativ.

– Det er vanskelig å svare på akkurat nå. Men det kan tenkes at det blir nødvendig, og vi har planlagt for at det kan være et alternativ, sier hun.

Det internasjonale samarbeidet kan også bli viktig dersom UiO må vurdere hvilke land som er mest relevante å sammenligne Norge med.

– Ved å ha dette nettverket og diskutere med dem, vil vi i større grad få forståelse av om andre land har en sammenlignbar setting. Da må vi diskutere hvilke land som er mest relevante for oss, både når det gjelder estimeringen og hvordan helsetjenesten er organisert, sier Aas.

Hun sier at erfaringene fra andre land kan bli verdifulle, men at målet fortsatt er å utvikle et estimat basert på norske forhold.

Må håndtere alvorlighet

Konkurransegrunnlaget peker på at Norges bruk av alvorlighetsvektede terskelverdier skaper såkalte endogenitetsutfordringer når alternativkostnaden skal beregnes.

Kort forklart betyr det at dagens prioriteringsbeslutninger allerede påvirker datagrunnlaget forskerne skal bruke. Når alvorlighet vektes inn i beslutningene, kan det gjøre det vanskeligere å beregne en uavhengig alternativkostnad.

Aas sier at UiO først vil forsøke å finne et generelt estimat, og deretter arbeide videre med alvorlighetsdimensjonen.

– Først må vi prøve å finne et generelt estimat. Så vil vi angripe alvorligheten, sier hun.

Hun peker på at alvorlighet gjør spørsmålet om fortrengning mer krevende.

– Når du har alvorlighet, må du ikke bare tenke på det du tar inn, men også på det du fortrenger. Det som i så fall går ut. Det gjør det selvfølgelig krevende, sier Aas.

Hun sier at dette er en av utfordringene prosjektet må jobbe stegvis med.

– Det er vanskelig å identifisere hva som generelt fortrenges hvis du gjør noe nytt. Hva er det du egentlig slutter å gjøre? Det er en utfordring, sier hun.

Ser indikasjoner på at nivået kan peke oppover

Aas vil ikke spå om det nye norske estimatet på alternativkostnaden vil bli høyere eller lavere enn dagens nivå.

Hun viser likevel til at hurtigutredningen som DMP og Helsedirektoratet tidligere gjennomførte, inneholdt indikasjoner på at nivået kunne peke oppover.

– Hvis vi tenker på hurtigutredningen som ble gjort, var det indikasjoner der på at den kanskje skulle opp. Hvis du tok prisvekst og produktivitetsendringer, var det en indikasjon. Så valgte man å ikke foreslå en økning, sier Aas.

Hun understreker at UiO først må gjøre sitt arbeid.

– Hvis det blir bekreftet igjen, og vi finner deler av det samme, er det en indikasjon på at terskelverdien kanskje skal opp, sier hun.

Dagens nivå har ikke vært prisjustert på rundt ti år. Legemiddelindustrien har over tid kritisert dette, og mener at terskelverdien i realiteten er blitt svekket gjennom pris- og kostnadsvekst.

DMP og Helsedirektoratet anbefalte tidligere i år likevel ingen midlertidig justering av alternativkostnaden. Den større utredningen UiO nå skal gjennomføre blir derfor sentral for den videre debatten.

Myndighetene kan velge et annet nivå

Aas understreker at UiOs oppdrag er å lage et faglig grunnlag. I anskaffelsen heter det at utredningen skal gi et robust og anvendbart estimat som kan legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan estimatet til slutt skal brukes i terskelverdiene, blir likevel en politisk beslutning.

– Vi håper at prosessen kan være så åpen at det blir rom for kritikk og diskusjon om hvorvidt den svarer ut det den skal. Estimatene på alternativkostnaden fra dette prosjektet, håper jeg vil være av betydning for myndighetene, sier hun.

Hun peker samtidig på at myndighetene står fritt til å velge et annet nivå.

– Det blir en mer politisk beslutning om man vil følge den eller avvike fra den. Men jeg håper at våre anbefalinger har noe å si, og at det kan bli en god diskusjon rundt det, sier Aas.