DMP: Ny utredning av terskelverdien kan likevel ende med utenlandske data

Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang arbeidet som skal gi Norge et nytt og sikrere anslag på alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten.

Det fremgår av konkurransegrunnlaget for anskaffelsen, som HealthTalk har fått tilgang til.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har fått i oppdrag å gjennomføre anskaffelsesprosessen. Målet er å få frem et estimat som kan brukes som grunnlag for fremtidige prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten.

Alternativkostnaden er en sentral størrelse i det norske prioriteringssystemet. Den skal uttrykke hvor mye helse som går tapt andre steder i helsetjenesten når ressurser brukes på et nytt tiltak, for eksempel et nytt legemiddel.

I dag bygger det norske anslaget på en britisk studie av Karl Claxton og medarbeidere, basert på data fra Storbritannia. Stortinget har derfor bedt om at det utarbeides et sikrere estimat basert på norske data.

Skal gi norsk estimat

I konkurransegrunnlaget skriver DMP at utredningen skal utarbeide et «evidensbasert, robust og anvendbart estimat» for alternativkostnaden som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten i Norge.

– Formålet med utredningen er å utarbeide et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden, som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten i Norge, sier Ida Kommandantvold, fungerende enhetsleder i DMP.

Utredningen skal også utvikle en metode for hvordan estimatet kan oppdateres jevnlig i fremtiden, inkludert forslag til hvor ofte justeringer bør gjøres.

Leverandøren skal begrunne valg av datagrunnlag, metode og sentrale forutsetninger. Det skal også gjøres vurderinger av hvor følsomme resultatene er for ulike metodiske valg og for hvilke data som inngår.

I tillegg skal usikkerheten i estimatene tallfestes og belyses gjennom relevante analyser.

Kan måtte bruke utenlandske data

SS.

DMP ber leverandøren foreslå og anvende alternative metoder dersom det er manglende tilgang til norske data. Som eksempel nevnes det at man kan fortsette å bruke, eller delvis bruke, estimater basert på data fra andre land.

Det er et sentralt punkt i utredningen.

Hele bakgrunnen for arbeidet er at dagens norske alternativkostnad bygger på utenlandske data. Likevel åpner konkurransegrunnlaget for at også den nye utredningen kan måtte støtte seg på utenlandske estimater dersom norske data ikke gir et robust nok grunnlag.

Dermed kan et av de viktigste spørsmålene bli hva som skjer dersom forskerne konkluderer med at norske data ikke er gode nok til å gi et sikkert estimat.

Skal ikke revurdere prioriteringspolitikken

Konkurransegrunnlaget gjør det samtidig klart at oppdraget ikke skal være en bred revurdering av det norske prioriteringssystemet.

Utredningen skal gjennomføres innenfor rammen Stortinget la ved behandlingen av prioriteringsmeldingen. Stortingets beslutninger om blant annet alvorlighetsvekting og analyseperspektiv skal ikke revurderes.

Det betyr at oppdraget først og fremst handler om å beregne en sentral parameter i dagens system – ikke å åpne for en ny politisk diskusjon om hvordan prioriteringskriteriene skal vektes.

Leverandøren skal likevel håndtere en krevende metodisk utfordring: Norge bruker alvorlighetsvektede terskelverdier når nye metoder vurderes. Det kan skape endogenitetsutfordringer når alternativkostnaden skal estimeres. Når alvorlighet vektes inn i beslutningene, kan det gjøre det vanskeligere å beregne en uavhengig alternativkostnad. DMP ber derfor leverandøren vise en klar strategi for hvordan dette skal håndteres. 

Det skal også komme tydelig frem hvilken alvorlighetsgruppe alternativkostnaden beregnes for.

Hele helsetjenesten skal med

Alternativkostnaden skal beregnes for hele helse- og omsorgstjenesten, ikke bare spesialisthelsetjenesten.

DMP ber leverandøren vurdere hvordan analyser kan gjennomføres der alternativkostnader for kommunale helse- og omsorgstjenester, folketrygden og spesialisthelsetjenesten presenteres separat.

Begrunnelsen er at alternativkostnaden skal være basert på hele helse- og omsorgstjenesten, inkludert spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, tredjepartsfinansierte tjenester og legemidler over folketrygden.

Utredningen skal ta utgangspunkt i det utvidede helsetjenesteperspektivet. Dette perspektivet inkluderer enkelte elementer fra et samfunnsperspektiv, blant annet uformell omsorg og transportkostnader.

Habilitet kan snevre inn feltet

Konkurransegrunnlaget stiller også tydelige krav til habilitet.

DMP skriver at anslaget på alternativkostnaden brukes direkte i beslutninger om innføring av legemidler og andre tiltak. Derfor er det viktig at samfunnet kan ha tillit til resultatet.

Leverandør, prosjektteam og eventuelle samarbeidspartnere må være habile med hensyn til sluttproduktets anvendelse. Eventuelle interessekonflikter skal opplyses i tilbudet.

Det kan gjøre konkurransen krevende for konsulenthus og fagmiljøer som tidligere har hatt oppdrag for aktører med klare interesser i nivået på alternativkostnaden, for eksempel legemiddelindustrien eller pasientorganisasjoner.

Det betyr ikke nødvendigvis at slike miljøer er utelukket. Men de må trolig redegjøre tydelig for interessekonflikter og hvordan habilitet skal ivaretas.

Konkurransegrunnlaget åpner for at flere leverandører kan gå sammen om et tilbud. Minst én av leverandørene bak tilbudet må tilhøre et forskningsmiljø med erfaring fra empiriske helseøkonomiske analyser basert på registerdata, inkludert estimering av helseutfall og/eller produktivitet i helsetjenesten.

Leverandøren bør også være tilknyttet et internasjonalt miljø med relevant fagkompetanse.

Ferdig først i 2028

Utredningen får en lang tidslinje.

Estimert oppstart er 1. september 2026. En delrapport skal leveres innen 31. august 2027, og endelig rapport skal leveres innen 31. august 2028.

Den endelige rapporten skal inneholde fullstendige analyser og anbefalinger, samt en vurdering av usikkerheten i estimatet og hvordan ulike mangler eller usikkerhetsmomenter påvirker alternativkostnaden.

Leverandøren skal også levere metodebeskrivelse, kode, dokumentasjon og eventuelle beregningsverktøy i en form som gjør det mulig for Helse- og omsorgsdepartementet og underliggende virksomheter å kvalitetssikre og oppdatere analysene når nye data blir tilgjengelige.

Ramme på 3,2 millioner

Den øvre økonomiske rammen for oppdraget er satt til 3,2 millioner kroner ekskludert merverdiavgift. Tilbud som overstiger rammen, skal avvises.

Verdien av en eventuell opsjon er ikke inkludert i rammen. DMP har blant annet opsjon på å få timebasert bistand fra nøkkelpersonell etter leveransen, med en verdi på inntil 300 000 kroner ekskludert merverdiavgift.

Sett opp mot betydningen utredningen kan få for fremtidige prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten, er rammen relativt begrenset.

Kan få stor betydning

Utfallet av utredningen kan få stor betydning for hvordan Norge vurderer nye legemidler og andre helsetiltak i årene fremover.

Dersom et nytt norsk estimat blir høyere enn dagens nivå, kan det isolert sett gjøre flere behandlinger kostnadseffektive. Dersom estimatet blir lavere, kan det få motsatt effekt.

Men konkurransegrunnlaget viser samtidig at dette ikke blir en enkel øvelse.

Utredningen skal beregne alternativkostnaden innenfor dagens prioriteringssystem, håndtere usikkerhet i datagrunnlaget, ta stilling til alvorlighetsvekting og vurdere om norske data i det hele tatt er tilstrekkelige.

Det gjør spørsmålet om hvem som får oppdraget – og hvordan habilitet og metodevalg vurderes – til en viktig del av den videre terskelverdi-debatten.

Selv om den endelige rapporten skal leveres innen 31. august 2028, betyr ikke det at en eventuell ny alternativkostnad eller endrede terskelverdier vil bli tatt i bruk kort tid etter.

Rapporten må først vurderes av regjeringen. Deretter må regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak dersom utredningen skal føre til endringer i prioriteringssystemet eller i nivået på alternativkostnaden.

En slik oppfølging kan i prinsippet skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2029. Dersom regjeringen i stedet velger å behandle saken i en egen stortingsmelding eller en bredere prioriteringsprosess, kan en eventuell politisk avklaring først komme godt ut på 2030-tallet.