Stensland: Svakhet at vi har flere systemer for innkjøp av legemidler

Under Arendalsuka møtte HealthTalk Stensland rett etter debatten om fremtidens helsevesen, der tidligere partikollega Erna Solberg (H) var blant deltakerne. 

Stensland mener debatten var god og preget av helhetstenkning, men at ett spor var helt fraværende: hva Norge gjør for å tiltrekke seg forskning og aktivitet.

– Det et land blir målt på, er jo i hvor stor grad landet tar i bruk nye virkemidler og nye innovasjoner. For vår del er det jo veldig interessant å legge forskning til et land som faktisk bruker de tingene som blir forsket frem. Det mangler helt i denne diskusjonen her, mener jeg, sier Stensland, som i dag er Associate Director, Public Affairs i Eli Lilly.

Koblingen han beskriver, er sentral i debatten om norsk innføringstakt: at beslutningene i Nye metoder-systemet ikke bare avgjør hvilke behandlinger norske pasienter får, men også hvor attraktivt Norge er som forskningsland.

Se hele intervjuet med Stensland og Erna Solberg her:

– En svakhet at vi har flere innkjøpssystemer

Stensland peker videre på selve arkitekturen i norsk prioritering, der sykehuslegemidler og legemidler på blå resept går gjennom to ulike løp med ulik logikk.

– Det er en svakhet i det norske prioriteringssystemet at vi har flere innkjøpssystemer. Vi har veldig harde tak rundt sykehusinnkjøp og de siste innovasjonene som skal inn der. Og så har vi et stort blåreseptmarked der det er en litt annen diskusjon, sier han.

Konsekvensen, slik han ser det, er at forebygging av store folkesykdommer og spissbehandling havner i hver sin bås – og at helheten forsvinner.

Se opptak fra HealthTalk LIVE-møtet om fremtidens helsevesen fra Arendalsuka her:

– Jeg savner politikere, og jeg savner også andre premissleverandører i debatten som ser den store sammenhengen. For det blir litt sånn fra enkeltsak til enkeltsak, sier Stensland.

Retter kritikk mot sin egen bransje

Den tidligere stortingsrepresentanten mener industrien selv har en del av ansvaret for at debatten låser seg i enkeltsaker.

– Vi som industri må bli mye flinkere, og fremstå som en partner som kan løse utfordringer for helsesystemet, fremfor å hele veien stå og fighte for vår siste nye ting, sier han.

– Å investere i helse: Det blir ikke rett hvis det bare er en utgift. Det skal jo være en løsning vi kommer med. Vi må være løsningsorienterte, og bare da får vi debatten videre.

Han gir samtidig honnør til dem som forvalter innføringssystemet.

– Veldig bra at Jan Frich og Beslutningsforum er så tydelige på hva de vil, sier Stensland.

Mener debatten glemmer å hindre at folk blir syke

Det andre han savnet i Arendal, var forebygging – og partnerskap om innovasjoner som holder folk friske i stedet for å behandle dem etterpå.

– Det som mangler, er diskusjonen om hvordan vi unngår at folk faktisk blir syke, og hvordan vi kan jobbe i partnerskap for å få nye helseinnovasjoner som hindrer at folk faktisk blir syke, sier han.

– Vi bruker fryktelig mye energi på øyeblikkelig hjelp og akutt sykdom. Det vil vi alltid ha. Men det er jo et faktum at mange blir syke i dag av ting som kan unngås ved god forebygging og god behandling.

Solberg: Innovasjonene må frigjøre arbeidskraft

Erna Solberg deler bekymringen for at forebygging kommer for kort, men legger en annen terskel til grunn for hva som skal slippe inn i helsetjenesten.

– Denne grunnleggende tankegangen om at enhver ny innovasjon egentlig må frigjøre penger eller arbeidskraft – og særlig arbeidskraft – må være dimensjonerende, sier hun.

Flaskehalsen for mer forebygging mener hun ligger i kommunene.

– Jeg tror litt av utfordringen vår er nettopp at våre kommuner – og det er den gamle diskusjonen om kommunestørrelse i Norge – ikke har kapasitet til egentlig å gjøre den fornyelsen som er nødvendig for å være bedre på forebygging, sier Solberg.