Fra under 40 til 80 prosent: Krafttak ga langt bedre oversikt over kliniske studier
I januar var færre enn 40 prosent av de pågående kliniske behandlingsstudiene registrert i den nasjonale oversikten. Nå er andelen økt til 80 prosent. – Jeg er stolt over det vi gjør her, sier Renate Grüner, som leder det nasjonale arbeidet.
Publisert
Sist oppdatert
Fem år etter at Riksrevisjonen slo fast at informasjonen om kliniske studier på Helsenorge var mangelfull, har de fire helseregionene gjennomført et omfattende arbeid med å forbedre den nasjonale oversikten.
I august 2026 inneholder den 1383 kliniske studier. Av disse er 402 åpne for nye deltakere, 623 pågår uten å rekruttere nye deltakere, mens 358 er avsluttet.
Ifølge prosjektets egne beregninger var færre enn 40 prosent av de pågående kliniske behandlingsstudiene registrert i januar. Før sommeren var andelen økt til 75 prosent, og i august til 80 prosent.
Renate Grüner, forskningsdirektør i Helse Vest RHF og leder for det nasjonale arbeidet, mener Norge nå har fått en god oversikt over kliniske studier.
– Det vi ønsker med denne oversikten, er å nå ut til helsepersonell, pasienter og pårørende, sier hun.
Både industri- og forskerinitierte studier
Oversikten omfatter studier fra alle landets helseforetak og samler både industrifinansierte og forskerinitierte studier i én offentlig løsning.
Det er et viktig poeng for Grüner. For pasienter og pårørende er det først og fremst innholdet i studien og muligheten til å delta som er relevant – ikke om studien finansieres av et legemiddelselskap, et universitet, Forskningsrådet eller de regionale forskningsmidlene.
– For pasientene er det selve tilbudet som er viktig. Hvem som finansierer studien er gjerne mindre interessant, sier hun.
Ifølge sammenstillingen prosjektet har sendt HealthTalk, utgjorde industristudier omtrent halvparten av de kliniske behandlingsstudiene i 2025, og rekrutterte da omtrent 28 proent av pasientene. De forskerinitierte studiene sto samtidig for 72 prosent av pasientrekrutteringen.
At begge kategoriene inngår i samme oversikt, skiller den norske modellen fra løsningen i Sverige. Den svenske databasen HiKS er avgrenset til foretaksinitierte kliniske legemiddelstudier. HiKS eies og drives av Lif, den svenske søsterorganisasjonen til Legemiddelindustrien (LMI).
Ifølge Grüner finnes det heller ikke i Danmark en tilsvarende samlet nasjonal oversikt over både industrifinansierte og forskerinitierte studier.
– Hvis du ser til våre naboland, har verken Sverige eller Danmark fått til den typen oversikt vi nå har i Norge, sier hun.
Riksrevisjonen slo alarm
Den nasjonale oversikten er ikke ny. Informasjon om kliniske studier har vært tilgjengelig på Helsenorge og sykehusenes nettsider i flere år.
Men i 2021 slo Riksrevisjonen fast at pasientenes tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke var god nok, og at informasjonen på Helsenorge var mangelfull.
Riksrevisjonen anbefalte at helseforetakene sørget for at informasjonen var fullstendig, oppdatert og kjent. Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene ble samtidig bedt om å følge opp om løsningen fungerte etter intensjonen og ga pasienter og helsepersonell likeverdig informasjon om tilgjengelige studier.
I 2023 overførte departementet ansvaret for utvikling, finansiering og drift fra Helsedirektoratet til de fire regionale helseforetakene.
De regionale helseforetakene fikk blant annet i oppdrag å beskrive dagens og framtidige behov for en tilnærmet sanntidsoversikt over behandlingsstudier.
Ville forbedre den eksisterende løsningen
En nasjonal arbeidsgruppe ledet av Grüner leverte i desember 2024 rapporten «Sanntidsoversikt kliniske studier».
Arbeidsgruppen vurderte flere mulige modeller, men anbefalte å videreutvikle den eksisterende løsningen. Kliniske studier publiseres på helseforetakenes nettsider gjennom Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten og speiles på Helsenorge.
Fordelen var at løsningen allerede omfattet alle helseforetakene, hadde et avklart redaksjonelt ansvar og kunne nå hele befolkningen gjennom Helsenorge.
Samtidig var konklusjonen tydelig: Oversikten måtte forbedres vesentlig når det gjaldt kompletthet, tilgjengelighet og funksjonalitet.
Da rapporten ble utarbeidet, var 995 studier registrert. Informasjonen var ofte utdatert, registreringsarbeidet var omfattende, og det manglet felles rutiner og tydelig plassert ansvar for å holde opplysningene oppdatert.
Omfattende ryddejobb
Det er særlig i 2026 at arbeidet har skutt fart.
Prosjektgruppen har kartlagt manglende studier, rettet metadata, fjernet duplikater og forenklet registreringen. Det er også utviklet felles retningslinjer for hvilke studier som skal med, hvordan de skal registreres, og hvem som har ansvar for å oppdatere informasjonen.
Ifølge materialet HealthTalk har mottatt fra prosjektet, var opplysningene om planlagt prosjektslutt feil i rundt 60 prosent av registreringene før oppryddingen. Feilandelen skal nå være redusert til rundt 1 prosent.
– Vi har hatt en voldsom ryddejobb de siste månedene. Nå er alle sykehus med på å registrere nye studier, sier Grüner.
Den valgte modellen innebærer at forskerne selv, i samarbeid med kommunikasjonsavdelingene ved sykehusene, har ansvar for informasjonen som publiseres.
Det skal sikre at opplysningene både er faglig korrekte og forståelige for pasienter og pårørende. Informasjonen må dessuten samsvare med det potensielle studiedeltakere senere får vite gjennom samtykkeprosessen.
– Styrken er at det er forskerne selv som legger ut informasjonen. Det er ikke vi sentralt som lager en beskrivelse som kan bli feil, sier Grüner.
Samme datagrunnlag
Studiene kan søkes fram både gjennom sykehusenes felles nettsider og på Helsenorge. De to visningene bygger på det samme datagrunnlaget, og når de samme strukturerte filtrene brukes, gir søkene identiske resultater. Søkefunksjonen på sykehusenes felles side har foreløpig kommet lenger enn visningen på Helsenorge.
Grüner understreker likevel at målet er å videreutvikle Helsenorge som den sentrale inngangen for innbyggerne.
– Helsenorge er innbyggerplattformen vår. Når vi kommer videre der, kan vi gjøre enda mer, sier hun.
Vil la alle pasientene følge med på studiene
På lengre sikt er ambisjonen at innbyggere skal kunne logge seg inn på Helsenorge og følge informasjon om studier som er relevante for deres sykdom.
En pasient med for eksempel brystkreft eller prostatakreft skal da kunne få beskjed når en aktuell studie åpner, og deretter diskutere med legen om deltakelse kan være relevant.
Oversikten kan på sikt også utvides med studier fra kommunene og andre deler av helsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet presenterte den oppdaterte oversikten i mai. Prosjektets første fase er nå nær gjennomført, mens de fire helseregionene planlegger det videre arbeidet for 2027.
Ikke alle studier skal med
80-prosenttallet gjelder pågående kliniske behandlingsstudier. Det er ikke et mål på hvor stor andel av all klinisk forskning som finnes i oversikten. Klinisk forskning omfatter også blant annet observasjonsstudier, registerstudier og retrospektive studier som ikke rekrutterer pasienter til et behandlingstilbud.
Hovedformålet med den nasjonale oversikten er å gjøre det enklere for pasienter, pårørende og helsepersonell å finne kliniske studier hvor deltakelse kan være aktuelt. Fokuset er derfor studier som inkluderer pasienter eller kontrollpersoner, særlig studier som er åpne for nye deltakere.
Studiene skal også være synlige før rekrutteringen starter og etter at den er avsluttet, slik at oversikten viser hvilken fase prosjektet befinner seg i.
– Det er ikke perfekt. Vi jobber videre med det, sier Grüner.
Viser studiene - ikke deltakerne
Oversikten viser hvilke studier som finnes, men må ikke forveksles med en nasjonal oversikt over hvilke pasienter som faktisk deltar
Det finnes årlige nasjonale tellinger av hvor mange pasienter som inkluderes i kliniske behandlingsstudier, basert på manuell rapportering fra helseforetakene. Norge mangler imidlertid komplette, standardiserte og løpende oppdaterte deltakerdata. For å etablere dette må opplysninger om studiedeltakelse registreres strukturert i pasientjournalene og rapporteres videre til Norsk pasientregister.
Helse- og omsorgsdepartementet ga i juni helseregionene et oppdrag om å starte dette arbeidet. Ifølge Grüner kan deltakerregistreringen på sikt kobles til studieoversikten, slik at det også blir mulig å se hvilken studie pasienten deltar i.
