HOD svarer ikke på konkrete spørsmål om manglende kreftdata i Helse Nord
HealthTalk stilte helseministeren fem konkrete spørsmål om manglende rapportering av medikamentell kreftbehandling fra Helse Nord til de nasjonale kvalitetsregistrene for kreft.
Publisert
Helse Nord rapporterer ikke data til de nasjonale kvalitetsregistrene om hvilke kurer og legemiddelkombinasjoner kreftpasientene får, viser HealthTalk i en ny sak.
Regionen kan i hovedsak vise at kreftbehandling er gitt, men mangler strukturerte data om spesifikk kur eller legemiddelkombinasjon som kan rapporteres til registrene. Selv om Helse Nord har prioritert en ny løsning siden 2021, kan et nytt system først komme på plass tidligst i 2027.
HealthTalk har sendt en rekke konkrete spørsmål til helseminister Jan Christian Vestre, men statsråden svarer ikke selv på spørsmålene.
I stedet viser Helse- og omsorgsdepartementet til et skriftlig svar fra statssekretær Ole Martin Slyngstadli.
– Kreftpasienter i Norge skal ha trygghet for helsa og være sikker på at en får behandling av høy kvalitet, uansett hvor i landet en bor. Vi har i dag gode nasjonale retningslinjer som skal sikre likebehandling på tvers, noe som også bekreftes av kvalitetsdata. Samtidig er det bra at Helse Nord nå sier at en automatisert rapportering av medikamentell kreftbehandling nå vil kunne komme på plass, slik at vi i større grad kan sammenligne behandlingsmønstre på tvers av helseregionene, sier Slyngstadli.
På spørsmål om detaljer og prosess viser han til Helse Nord.
Ingen av spørsmålene blir besvart konkret i svaret av statssekretæren.
Faller ut av analyser
Bakgrunnen er at Helse Nord ikke rapporterer data til de nasjonale kvalitetsregistrene om hvilke kurer og legemiddelkombinasjoner kreftpasientene får.
Helse Nord kan i hovedsak vise at kreftbehandling er gitt, men mangler strukturerte data om spesifikk kur eller legemiddelkombinasjon som kan rapporteres til registrene.
Det betyr at regionen inngår i enkelte analyser, men faller ut av andre analyser som krever mer detaljerte behandlingsdata.
I svar til HealthTalk erkjenner Helse Nord at dette begrenser muligheten til å sammenligne behandlingsmønstre på tvers av helseregionene.
– Mangelen på detaljerte behandlingsdata gjør det vanskeligere å identifisere forskjeller i valg av kurer og legemiddelkombinasjoner mellom regionene, og dermed også vanskeligere å gjennomføre læring og forbedringsarbeid basert på slike sammenligninger, sier fagdirektør Per Rønning i Helse Nord RHF.
Svarer ikke konkret på konsekvensene
HealthTalk ba helseministeren svare på flere spørsmål om saken, blant annet om hvilke konsekvenser manglende rapportering kan ha for muligheten til å følge med på kvalitet, behandlingsmønstre og uønsket variasjon i kreftbehandlingen.
Departementet svarer ikke konkret på om situasjonen er tilfredsstillende, om datamangelen kan svekke nasjonale sammenligninger, eller om HOD mener det er akseptabelt at historiske data i all hovedsak ikke kan hentes inn.
Slyngstadli sier i sitt svar at kreftpasienter skal være trygge på at de får behandling av høy kvalitet uansett hvor i landet de bor, og viser til nasjonale retningslinjer som skal sikre likebehandling.
Samtidig erkjenner han at automatisert rapportering fra Helse Nord vil gjøre det mulig å sammenligne behandlingsmønstre i større grad på tvers av helseregionene.
Ny løsning kan først komme i 2027
Helse Nord opplyser at regionen har prioritert å innføre et støttesystem for medikamentell kreftbehandling siden 2021, men at systemet fortsatt ikke er på plass.
Ifølge Helse Nord pågår det dialog med leverandør for å tilpasse systemet til regionens behov, slik at det kan innføres i 2027.
Et av målene med systemet er å få mer komplett og standardisert rapportering til de nasjonale kvalitetsregistrene.
Når systemet først kommer på plass, vil det likevel ikke løse datamangelen bakover i tid. Helse Nord opplyser at det ikke vurderes som praktisk mulig å etterregistrere historiske data.
Tidligere behandlingsdata kan ikke overføres fra dagens journalsystem til den nye løsningen på en måte som gjør rapportering til kvalitetsregistrene mulig. Rapporteringen vil derfor starte når nytt system tas i bruk, og historiske datamangler vil i all hovedsak ikke kunne hentes inn i ettertid.
HOD viser til Helse Nord
Helse Nord omtaler selv manglende automatisert rapportering som en svakhet.
Helseregionen understreker samtidig at dette ikke betyr at pasientene får dårligere behandling, og viser til at kreftbehandlingen skjer i tråd med nasjonale faglige anbefalinger, handlingsprogrammer og beslutninger fra Beslutningsforum.
Statssekretæren går ikke nærmere inn i hvordan departementet vurderer ansvaret for at Helse Nord fortsatt mangler en løsning som de øvrige helseregionene har, eller om departementet mener tidsplanen er tilfredsstillende.
– Øvrige spørsmål om detaljer og prosess må rettes til Helse Nord, opplyser han.
