Store forskjeller i RSV-vaksinering – FHI endrer ikke anbefalingen
En ny studie viser store forskjeller i RSV-vaksineringen av gravide etter fødeland og bosted. I Oslo var vaksinasjonsdekningen lavere i bydeler med lavere inntekts- og utdanningsnivå. FHI mener likevel ikke at studien gir grunnlag for å velge antistoff til spedbarn fremfor vaksinasjon av gravide når det offentlige tilbudet innføres.
Over halvparten av kvinnene som fødte i Norge i september 2026, hadde tatt RSV-vaksinen i svangerskapet, til tross for at de måtte få legeresept og betale vaksinen selv. Bak landstallet skjuler det seg imidlertid store forskjeller etter hvor kvinnene er født og hvor de bor.
Det viser en ny registerstudie fra Folkehelseinstituttet, publisert i Eurosurveillance.
Vaksinasjonsdekningen økte fra 0,3 prosent blant kvinner som fødte i januar 2024, til 51 prosent i september 2026. Blant norskfødte kvinner som fødte denne måneden, var dekningen 61 prosent.
For kvinner født i andre deler av verden var den høyeste månedlige dekningen i studieperioden 45 prosent for kvinner fra det amerikanske kontinentet, 27 prosent for kvinner fra øvrige europeiske land, 21 prosent for kvinner fra Asia og 6 prosent for kvinner fra Afrika.
Forskjellene var også store geografisk. Blant kvinner som fødte fra januar til september 2026, varierte dekningen mellom fylkene fra 28 til 50 prosent. I Oslo varierte den fra 14 til 71 prosent mellom bydelene.
Toppunktet ble ikke nødvendigvis nådd i samme måned for alle gruppene.
Endrer ikke FHIs anbefaling
Regjeringen vil innføre offentlig finansiert RSV-beskyttelse for alle spedbarn fra RSV-sesongen 2027/2028. Myndighetene har ennå ikke bestemt om hovedstrategien skal være vaksinasjon av gravide eller langtidsvirkende antistoff gitt direkte til spedbarnet.
De store forskjellene i dagens vaksinasjonsdekning kan reise spørsmål om antistoff til spedbarn vil gi en sikrere og mer likeverdig dekning. FHI mener imidlertid ikke at studien gir grunnlag for å foretrekke antistoff- strategien.
– Studien har ikke endret FHIs anbefaling, sier Fredrik Skår, lege ved Avdeling for smittevern og vaksine i FHI, til HealthTalk.
FHIs vurdering er fortsatt at både vaksinasjon av gravide og langtidsvirkende antistoff gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom forårsaket av RS-virus.
– FHI mener at vaksine og antistoff begge gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom forårsaket av RS-virus. Vaksinen krever minst to uker fra vaksinasjon til fødsel for å kunne gi effekt. For premature kan det være aktuelt å gi antistoff i tillegg til vaksine, slik som i dag, sier han.
Studien undersøkte dagens privatfinansierte vaksinetilbud. Den kan derfor ikke vise hvilken dekning morsvaksinen vil få dersom den blir gratis og tilbys som en integrert del av den ordinære svangerskapsomsorgen. Studien sammenligner heller ikke effekten eller oppslutningen ved de to mulige strategiene.
HealthTalk spør Skår om funnene likevel kan være et argument for å velge langtidsvirkende antistoff til spedbarn fremfor vaksinasjon av gravide.
– Registerstudier vil ikke ha mulighet til å gi informasjon om holdninger til vaksinasjon, og dermed heller ikke noe om gravides preferanser rundt RSV-beskyttelse. Vi ser derimot at det er mange som har ønsket å vaksinere seg på tross av en høy pris, og at det er ulikheter på bakgrunn av hvor du er født og hvor du bor. Dette kan ha mange årsaker, sier Skår.
Kan ikke fastslå årsaken
I Oslo var vaksinasjonsdekningen lavere i bydeler med lavere medianinntekt, lavere utdanningsnivå og en større andel utenlandsfødte innbyggere.
Studien kan imidlertid ikke fastslå hvor mye økonomi, informasjon, holdninger eller organiseringen av tilbudet forklarer forskjellene.
Gravide må i dag få resept av lege og betale vaksinen selv. FHI peker på at både egenbetalingen og behovet for en ekstra legekonsultasjon kan være barrierer, men studien dokumenterer ikke at dette er årsaken til ulikhetene.
Samtidig viser oppslutningen at mange gravide har valgt vaksinen selv uten offentlig finansiering. Blant norskfødte kvinner var dekningen kommet opp i 61 prosent.
Mener et program vil gi et mer likeverdig tilbud
FHI mener dagens forskjeller tyder på at det privatfinansierte tilbudet ikke når alle gravide, men at et offentlig program kan endre dette.
– FHI ønsker at alle skal ha like muligheter til å beskytte barnet sitt mot RS-virus, uavhengig av inntekt, utdanning og bosted i Norge. At det er så store forskjeller i dekning, tyder på at det tilbudet som er tilgjengelig nå, ikke når alle gravide. Organisering i et program vil gi et likeverdig tilbud, sier Skår.
Regjeringen har foreslått 55 millioner kroner til oppstart av tilbudet i 2027 og lagt opp til en helårsbevilgning på 110 millioner kroner i 2028. Leverandørene av morsvaksine og langtidsvirkende antistoff skal konkurrere om avtalen.
Helseminister Jan Christian Vestre har sagt at pris, praktisk gjennomføring og hvor mange sykehusinnleggelser alternativene kan forhindre, vil inngå i vurderingen. Første beskyttelse skal etter planen kunne gis senest 1. juli 2027.
Morsvaksinen bør gis i uke 28 dersom den velges
På spørsmål fra HealthTalk om hva som må på plass dersom vaksinasjon av gravide blir valgt, beskriver FHI hvordan dette alternativet bør organiseres:
Instituttet vil gjøre vaksinen gratis og legge den til en fast kontroll i svangerskapsomsorgen.
– Forslaget fra FHI til Helse- og omsorgsdepartementet har vært å innføre et gratis tilbud om RSV-vaksine til alle gravide i svangerskapsuke 28. Dette anbefales som en del av svangerskapsretningslinjen og vil være anbefalt å sette på den faste svangerskapskontrollen i uke 28, på samme måte som kikhostevaksinen anbefales i svangerskapsuke 24, sier Skår.
For at modellen skal fungere, mener FHI at jordmødrenes rekvireringsrett må utvides til også å omfatte RSV-vaksinen. I dag kan ikke jordmødre rekvirere den. Gravide som bare følges av jordmor, må derfor også kontakte lege for å få resept.
Studien viser at de fleste vaksinerte seg i svangerskapsuke 33–35. FHI mener det er senere enn ønskelig.
– Det tar rundt to uker før overføringen av antistoffer er god nok til å gi barnet beskyttelse mot infeksjon. Ved å vaksinere tidligere vil mer antistoff overføres, ettersom det er lengre tid mellom vaksinering og fødsel. I tillegg vil flere barn som blir født for tidlig, få effekt av vaksinen, sier Skår.
Noen barn kan fortsatt trenge antistoff
Dersom morsvaksinen blir hovedstrategien, vil ikke alle barn nødvendigvis være beskyttet gjennom vaksinasjon i svangerskapet. Det gjelder blant annet barn som blir født før moren rekker å bli vaksinert, eller mindre enn to uker etter vaksinasjonen.
– Vaksinen krever minst to uker fra vaksinasjon til fødsel for å kunne gi effekt. For premature kan det være aktuelt å gi antistoff i tillegg til vaksine, slik som i dag, sier Skår.
Beslutningsforum har nylig innført langtidsvirkende RSV-antistoff til rundt 2000 barn med særlig høy risiko. Dersom morsvaksinen vinner konkurransen om det generelle tilbudet, vil Norge dermed fortsatt bruke antistoff til enkelte risikobarn gjennom spesialisthelsetjenesten.
FHI viser til Direktoratet for medisinske produkter for spørsmål om den kommende anskaffelsen. Instituttet fastholder at begge strategiene er gode alternativer, og at den nye studien ikke endrer denne vurderingen.